Die Datierung von Torpo Stavkirke gehört zu den methodisch interessantesten Fällen unter den norwegischen Stabkirchen, weil hier Dendrochronologie und Stilanalyse über Jahrzehnte zu unterschiedlichen Ergebnissen kamen — und weil die neuere Auswertung älterer Proben das Bild erneut verschoben hat.
Eine Runeninschrift auf einem Inventarstück überliefert: „Torolf gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjønde, Toralf. Tore ristet, Olav." — „Torolf machte diese Kirche. [Neun Namen]. Tore ritzte, Olav." Dietrichson datierte den Runenstil auf nicht wesentlich jünger als 1200 und vermutete, dass derselbe Torolf auch die benachbarte Kirche in Ål errichtet habe — ebenfalls mit einer Runeninschrift, die seinen Namen nennt, aber mit einem anderen Bauteam. Ob es sich um denselben Baumeister handelt, ist umstritten, da die beiden Kirchen unterschiedlich datiert sind und stilistisch voneinander abweichen.
Wikipedia (NO) weist auf einen bemerkenswerten Befund hin: Teile der Kirchenkonstruktion könnten 50–100 Jahre älter sein als der Rest des Baus. Dies könnte bedeuten, dass am selben Standort zuvor eine ältere Kirche mit eingegrabenen Holzpfosten stand — eine Pfostenkirche (stavkirke med jordgravde stolper), die dem heutigen Schwellenbau vorausging.
Torpo liegt im Hallingdal, einem der wichtigsten Täler des inneren Ostnorwegens. Es war schon in der Wikingerzeit ein bedeutender Siedlungs- und Handelsweg. Eine frühe Christianisierung und damit frühe Kirchenbauten sind für diese Region wahrscheinlich — die heute erhaltene Stavkirke ist mit Sicherheit nicht der erste Sakralbau an diesem Ort.
Torpo Stavkirke gehört zur Borgund-Gruppe und ist damit dreischiffig mit gehobenem Mittelschiff. Was sie von allen anderen erhaltenen Stabkirchen unterscheidet, ist die Verankerung der Stäbe: Alle 14 Mittelstäbe stehen in durchgehenden Grundstöcken und reichen ungekürzt vom Boden bis zum Dach. Bei anderen Kirchen der Borgund-Gruppe wurden die Stäbe in Schwellen eingezapft oder sind nur teilweise original erhalten. Torpo ist die einzige Kirche, bei der dieses ursprüngliche Konstruktionsprinzip vollständig bewahrt ist.
Das kunsthistorisch Bedeutsamste an Torpo Stavkirke ist nicht die Konstruktion, sondern der erhaltene Baldachin über der Choröffnung. Er zeigt in Flachrelief-Schnitzereien die Legende der heiligen Margareta von Antiochien und gilt als eines der qualitätvollsten Beispiele romanischer Holzschnitzerei in Norwegen, das sich noch am Originalstandort befindet.
The dating of Torpo Stave Church is one of the methodologically most interesting cases among the Norwegian stave churches, because dendrochronology and stylistic analysis produced differing results over decades — and because more recent reassessments of older samples have shifted the picture again.
A runic inscription on a furnishing piece reads: "Torolf made this church. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjønde, Toralf. Tore carved, Olav." Dietrichson dated the runic style to not much later than 1200 and speculated that the same Torolf had also built the neighbouring church in Ål — which also carries a runic inscription naming him, but with a different team. Whether it is the same master builder is disputed, as the two churches differ in dating and style.
Wikipedia (NO) notes a remarkable finding: parts of the church construction may be 50–100 years older than the rest of the build. This could indicate that an earlier church with earth-dug posts — a post church — stood at the same site before the current sill-construction church.
Torpo lies in the Hallingdal, one of the principal valleys of inner Eastern Norway. It was an important settlement and trade corridor even in the Viking Age. Early Christianisation and therefore early church buildings are probable for this region — the surviving stave church is certainly not the first sacred building on this site.
Torpo Stave Church belongs to the Borgund group and is therefore three-naved with a raised central nave. What sets it apart from all other surviving stave churches is the anchoring of the staves: all 14 mast columns are set in continuous ground beams and run uncut from floor to roof. At other churches in the Borgund group, the staves are tenoned into sill beams or are only partially original. Torpo is the only church in which this original structural principle is fully preserved.
The art-historically most significant feature of Torpo Stave Church is not the structure but the surviving baldachin over the chancel opening. It shows in low-relief carving the legend of Saint Margaret of Antioch and is considered one of the finest examples of Romanesque wood carving in Norway still at its original location.
Dateringen av Torpo stavkirke er et av de metodisk mest interessante tilfellene blant norske stavkirker, fordi dendrokronologi og stilanalyse i tiår ga ulike resultater — og fordi nyere analyser av eldre prøver igjen har forskjøvet bildet.
En runeinnskrift på et inventarstykke lyder: «Torolf gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjønde, Toralf. Tore ristet, Olav.» Dietrichson daterte runestilen til ikke vesentlig yngre enn 1200. Om det er samme Torolf som bygget en kirke i Ål med liknende innskrift, er omstridt.
Wikipedia (NO) påpeker et bemerkelsesverdig funn: deler av kirkekonstruksjonen kan være 50–100 år eldre enn resten av bygget. Dette kan bety at det på samme sted tidligere sto en eldre kirke med nedbygde trepåler — en stolpekirke som gikk forut for det nåværende svelleverket.
Torpo ligger i Hallingdal, et av de viktigste dalene i det indre Østlandet. Dalen var allerede i vikingtiden en viktig bosettings- og handelsvei. Tidlig kristning og dermed tidlige kirkebygg er sannsynlig for denne regionen — den bevarte stavkirken er med sikkerhet ikke det første gudshuset på stedet.
Torpo stavkirke tilhører Borgund-gruppen og er dermed treskipet med hevet midtskip. Det som skiller den fra alle andre bevarte stavkirker, er forankringen av stavene: alle 14 midtstaver står i gjennomgående grunnstokker og strekker seg uforkortet fra gulv til tak. I andre kirker i Borgund-gruppen er stavene tappet inn i sviller eller bare delvis originale. Torpo er den eneste kirken der dette opprinnelige konstruksjonsprinsippet er fullstendig bevart.
Det kunsthistorisk mest betydningsfulle ved Torpo stavkirke er ikke konstruksjonen, men den bevarte baldakinen over koråpningen. Den viser i flachrelieff-utskjæringer legenden om den hellige Margareta av Antiokia og regnes som et av de fineste eksemplene på romansk treskjæring i Norge som fortsatt befinner seg på originalstedet.