Stabkirchen Norwegens
Rollag
Baudatum ca. 1460
Frühere Schätzung 2. Hälfte 12. Jh. · revidiert 2016
Standort Rollag, Buskerud · Numedal
Typ Typ A · einschiffig
Eigentümer Rollag kirkelige fellesråd · aktive Pfarrkirche
Rang Zweitjüngste mittelalterl. Stabkirche
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Eine Sensation aus dem Jahr 2016

Die Rollag Stavkirke galt jahrzehntelang als eine der ältesten Stabkirchen Norwegens — man schätzte ihr Alter auf die zweite Hälfte des 12. Jahrhunderts, vereinzelt sogar noch früher. Diese Einschätzung beruhte ausschließlich auf Stilanalyse. Die Ständerbasen der Eckstäbe haben eine zylindrische Form, die aus der gotischen Steinarchitektur bekannt ist — aber so allgemein und schlicht ausgeführt, dass sie sich nach Einschätzung von Leif Anker (SNL) nicht genauer eingrenzen lässt als „irgendwann zwischen Mitte 13. Jahrhundert und um 1600".

Dendrochronologie 2016 — das Ergebnis: Proben der östlichen Eckstäbe (østre hjørnestaver) und des östlichen Stavlegje ergaben, dass diese Hölzer in den 1460er Jahren gefällt wurden. Die Kirche ist damit fast 300 Jahre jünger als lange angenommen — und die zweitjüngste mittelalterliche Stabkirche Norwegens, nach Grip (ca. 1470).

Datierung nach Bauteilen

Rollag ist in dieser Hinsicht ein Lehrbeispiel für die Grenzen und Möglichkeiten der Bauteildatierung: Die Kirche hat durch Jahrhunderte des Umbaus so viel ihrer ursprünglichen Substanz verloren, dass nur wenige Bauteile überhaupt noch für eine Dendrodatierung in Frage kamen. Umso aussagekräftiger sind die Ergebnisse an den verbliebenen Originalhölzern.

Datiert — östliche Kernkonstruktion (Dendro 2016): Die östlichen Eckstäbe (østre hjørnestaver) und das östliche Stavlegje sind dendrochronologisch auf die 1460er Jahre datiert. Sie gehören zum ältesten erhaltenen Holz der Kirche und gelten als die Datierungsgrundlage des gesamten Kernbaus. Die westlichen Pendants (Schwellen und Teile der Stavlegjer) sind ebenfalls erhalten, wurden aber — soweit bekannt — nicht separat datiert oder ergaben kein auswertbares Ergebnis.
Bestätigung durch mittelalterliche Wandmalerei: Auf dem östlichen Stavlegje ist ein Abschnitt mit mittelalterlicher gemalter Wanddekoration erhalten — heute verdeckt durch ein jüngeres Epitaphium. Diese Malerei ist stilistisch ins letzte Drittel des 15. Jahrhunderts einzuordnen und stützt damit unabhängig vom Dendrobefund die Datierung des Kernbaus in die 1460er Jahre. Es ist das einzige Mal bei Rollag, dass ein nicht-dendrochronologischer Befund direkt die Bauzeit des Stabkirchenkerns bestätigt.
Nicht datierbar — Großteil der Konstruktion verloren: Das mittelalterliche Dachwerk (middelalderens takverk) ist vollständig verschwunden. Die Querwände (tverrveggene) fehlen. Die meisten Wandplanken der Längsseiten wurden beim Einbau der Korsarme im 17. Jahrhundert entfernt und als Baumaterial wiederverwendet. An den Längsseiten sind heute nur noch 3–4 Planken je Seite nahe den Ecken erhalten. Ob der Kernbau ursprünglich ein Chor hatte, ist unbekannt. Ob er eine Apsis hatte, ist ebenfalls offen (einige Planken mit leicht gekrümmter Innenseite lassen es möglich erscheinen). Das ursprüngliche Portal und eventuelle Lichtöffnungen sind nicht erhalten.
Möglichkeit einer Demontage (Håkon Christie): Architekt und Bauhistoriker Håkon Christie (1922–2010) wies darauf hin, dass einige Wandplanken Einschnitte in Nut und Feder zeigen, die darauf hindeuten könnten, dass die Wände einmal abgetragen und wieder aufgebaut wurden. Sollte das zutreffen, müsste die Demontage vor Mitte des 17. Jahrhunderts stattgefunden haben, als die Kirche innen ausgemalt wurde. Spuren einer Demontage fehlen jedoch weitgehend. Christie selbst hielt die Frage offen.

Was die Stilanalyse vorher sagte — und warum sie scheiterte

Die stilistische Datierung ins 12. Jahrhundert basierte vor allem auf dem Vergleich mit Basenprofilen anderer Stabkirchen. Das Problem: Die Basen der Eckstäbe in Rollag sind „so generell und einfach ausgeführt" (Leif Anker, SNL), dass sie keinerlei stilistische Präzisierung erlauben. Die Form ist über Jahrhunderte nahezu unverändert geblieben. Die Stilanalyse lieferte damit zwar einen terminus post quem (nicht früher als Mitte 12. Jh.), aber keinen terminus ante quem. Der Dendrobefund von 2016 war deshalb eine echte Überraschung — nicht weil er ein unplausibles Ergebnis lieferte, sondern weil die Stilanalyse schlicht keine Chance hatte, das richtige Datum auch nur näherungsweise zu treffen.

Östliche Eckstäbe (hjørnestaver)
1460er · Dendro 2016 · Kernbau
Östliches Stavlegje
1460er · Dendro 2016 · Kernbau
Wandmalerei auf östl. Stavlegje
Stil: letztes Drittel 15. Jh. · bestätigt Dendro unabhängig
Westliche Schwellen & Stavlegjer
Erhalten · Dendrodatum nicht publiziert
Wandplanken (3–4 je Seite)
Erhalten · kein DC-Ergebnis publiziert
Dachwerk (takverk)
Vollständig verloren · nicht datierbar
Querwände (tverrvegger)
Verloren · nicht datierbar
Chor / Apsis
Unbekannt · möglicherweise nie vorhanden
Frühere Schätzung
2. Hälfte 12. Jh. (Stilanalyse)
Methode Kernbau
Dendro 2016 · bestätigt durch Wandmalerei
1. Schrifterwähnung
1425 (Pfarrer erwähnt)
Zeitzeuge 1595
Bischof Jens Nilssøn: „en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden"
2 · Vorgängerbauten

Kirchenstandort an altem Durchgangsweg

Die Rollag Stavkirke liegt unmittelbar am alten Durchfahrtsweg durch Numedal — die neue Straße verläuft auf der anderen Seite des Numedalslågen. Es ist gut möglich, dass an diesem Standort bereits vor der heutigen Kirche eine Sakralbauung stand, da christliche Kirchenstandorte in Norwegen häufig auf vorchristliche Kultplätze zurückgehen. Archäologische Grabungen, die dies belegen oder widerlegen könnten, sind für Rollag nicht bekannt.

Die verschwundenen Stabkirchen in den benachbarten Kirchspielen Veggli und Svene (etwas weiter unten im Tal) waren nach Proportion etwas breiter als Rollag, was darauf hindeuten könnte, dass Rollag ursprünglich ohne Choranbau war — lediglich mit einem inneren Chorschranke, ähnlich wie bei der Steinkirche in Eidfjord. Auch diese Frage bleibt offen.

3 · Architektur & Bautyp

Typ A — Ein einfaches Langhaus, von dem wenig übrig blieb

Im ursprünglichen Zustand war Rollag ein einschiffiges Langhaus — Typ A, die schlichteste Bauform unter den erhaltenen Stabkirchen. Die Maße des Kirchenschiffs betrugen ca. 8 × 5,2 Meter. Ob ein Chor nach Osten angebaut war, ist unbekannt. Die Kirche war ursprünglich von einer Svalgang (Umgang) umgeben, wovon 1595 Bischof Jens Nilssøn berichtet; von dieser Svalgang ist nur ein Einschnitt in einem Eckstab als Spur erhalten.

Was heute noch von der Stabkirche erhalten ist: Die vier Eckstäbe (hjørnestaver) mit ihren trapezförmigen Schwellen (veggsvillene), das östliche und westliche Stavlegje in voller Länge, die Schwelle der Ostwand sowie Teile der Schwellen an Nord- und Südwand. An den Längsseiten stehen noch 3–4 Planken nahe den Ecken. Das mittelalterliche Dachwerk ist vollständig verloren. Die Gesamtkonstruktion misst noch ca. 8 × 5,4 × 4,5 Meter.
Grundriss
Rechteckig · ca. 8 × 5,2 m Innenmaß
Konstruktionstyp
Typ A · Eckständer-Stabkirche ohne Innenstützen
Eckstäbe
4 · zylindrische Basen mit Hulfals und Wulst
Ursprüngliche Svalgang
Belegt durch Einschnitt im Eckstab · nicht erhalten
Chor
Unbekannt · möglicherweise ohne Choranbau
Wandplanken
Unregelmäßige Profilierung · wechselnde Qualität · teils forhugget
4 · Dokumentierte Veränderungen

Vom Stabkern zur Kreuzkirche — fast 400 Jahre Umbaugeschichte

Rollag ist die Stabkirche mit der kompliziertesten Umbaugeschichte. Die heutige Kirche vereint nahezu alle Holzbautechniken, die in Norwegen bekannt sind: Stabwerksbau (der mittelalterliche Kern), Laftkonstruktion (Chor ab 1666, Sakristi 1739), Stabwerksanbau (Kreuzarme 1697–99) und Binderwerkskonstruktion (Erweiterung Schiff, vermutlich 1760er). Die schrittweise Veränderung war stets von Platzmangel getrieben.

ca. 1460
Kernbau der Stabkirche
Einschiffige Stabkirche, Typ A, ca. 8 × 5,2 m, mit Svalgang. Datierung durch Dendrochronologie der östlichen Eckstäbe und des östlichen Stavlegje (2016).
1595
Visitationsbericht Bischof Jens Nilssøn
„en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden" — Kirche mit Umgang, sehr klein. Älteste externe Beschreibung des Gebäudes.
ca. 1650er
Großflächige Innenausmalung des Schiffs
Pfarrer Knud Winther (Amtsantritt 1651) ließ die Kirchen bemalen. Wandmalerei in Leimfarbe (limfarve, Tempera) auf Schiff und Chor. Stil: etwas altmodische Renaissanceform mit Arkadenmotiven, Blumen und Früchten.
ca. 1666
Neues Chor in Lafttechnik
Das ursprüngliche mittelalterliche Chor (falls vorhanden) wurde durch ein neues Laftchor ersetzt. Gleichzeitig erhält die Kirche eine neue Altertafel (1670).
1683
Ausmalung des neuen Laftchors
Das neue Chor wird mit Arkaden, Blumen und Früchten in Okerton bemalt — dasselbe Motivprogramm wie in Nore und Uvdal im selben Numedal-Tal.
1697 · 1699
Nördlicher und südlicher Kreuzarm in Stabwerk
Zwei kurze Kreuzarme in echter Stabwerkkonstruktion (nicht Laft) werden angebaut — bemerkenswert, da Stabwerk zu dieser Zeit längst nicht mehr die übliche Technik war. Tafel im Nordarm trägt das Jahr 1697. Die Kirche erhält damit ihre Kreuzform.
1739
Sakristi in Lafttechnik
Anbau eines Sakristeis nördlich des Chors in Laftbauweise.
ca. 1760er
Erweiterung des Schiffs in Binderwerk
Das Schiff wird nach Westen verlängert — in Binderwerkskonstruktion. Dabei werden große Teile der ursprünglichen Stabkirchenwände (Längsseiten) entfernt und die Planken in den Erweiterungsbauten wiederverwendet. Die Kirche bekommt auch einen Schornstein im westlichen Erweiterungsteil.
1870er
Fenstererweiterungen
Einige Fenster werden vergrößert. In den 1920er Jahren wieder durch kleinere Fenster mit Mittelpfosten und kleinen Scheiben ersetzt.
1933
Restaurierung (Tormod Hustad)
Umfassende Restaurierung. Freilegung der mittelalterlichen Wandmalerei im Chor (ein durch ein Epitaphium geschütztes Feld hatte die Übermalung von 1800 überdauert). Das geborgene Bildfeld bildet die Grundlage für die Rekonstruktion der ursprünglichen Chorausmalung.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Das reichste Innenleben einer Stabkirche Numedals

Trotz des weitgehend verlorenen Stabkirchenkerns besitzt Rollag eines der vollständigsten und kunsthistorisch bedeutendsten Interieure aller nordbetriebenen Stabkirchen. Das Kircheninnere wird von Farbe und Inventar des 17. und 18. Jahrhunderts beherrscht — einem lutherischen Kirchenraum in seiner reifen Form.

Das Krusifiks und die Kalvariegruppe: Über der Chorschranke hängt ein Krusifiks aus dem 15. Jahrhundert, wahrscheinlich deutschen Ursprungs, später übermalt. Daneben hängt eine spätmittelalterliche Kalvariegruppe (Kreuzigung mit Maria und Johannes), die auf einer Gedenktafel von 1653 montiert ist. Beide Stücke sind aus der Zeit vor dem Dendrobefund und damit Zeitgenossen des Stabkirchenkerns.
Die Numedals-Wandmalerei — ein Dreiklang: Die Chorausmalung von 1683 mit ihren Arkaden, Früchten und Blumen in Okerton ist Teil eines bemerkenswerten regionalen Programms: Das identische Motivschema findet sich in Nore Stavkirke und Uvdal Stavkirke, ebenfalls im Numedal-Tal. Es handelt sich vermutlich um denselben Malerkreis. Die Wandmalerei im Schiff ist blau (18. Jh.) und kontrastiert bewusst mit dem Ocker des Chors.
Krusifiks
15. Jh. · deutsch · später übermalt
Kalvariegruppe
Spätmittelalter · Tafel datiert 1653
Altertafel
1670 · Barock · Reliefs Säulen Engel
Wandmalerei Chor
1683 · Arkaden Früchte Blumen · Ocker
Wandmalerei Schiff
18. Jh. · Blau · Himmelsmalerei Decke
Kanzel
Rokoko · Blau & Hellgelb · geschwungen
Taufstein
Sanduhrform · Massivholz · möglicherweise mittelalterlich
Bankennamen
Bänke tragen Namen der ursprünglichen Nutzerhöfe
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Rollag von allen anderen unterscheidet

Fast 300 Jahre jünger als gedacht. Der Dendrobefund 2016 machte Rollag zur spektakulärsten Datierungsrevision unter allen 28 Stabkirchen. Fast drei Jahrhunderte lagen zwischen der bisherigen Schätzung (2. H. 12. Jh.) und dem tatsächlichen Baudatum (ca. 1460). Damit ist Rollag ein Mahnmal für die Grenzen der Stilanalyse bei schlicht gearbeiteten Details.
Einzige noch aktive Stabkirche in Gemeindebesitz. Rollag ist eine der wenigen Stabkirchen, die noch immer einer aktiven Kirchengemeinde gehört — dem Rollag kirkelige fellesråd — und als reguläre Pfarrkirche genutzt wird. Die meisten anderen Stabkirchen befinden sich im Besitz des Staats oder von Fortidsminneforeningen.
Kreuzarme (1697–99) in echter Stabwerkkonstruktion. Zu einem Zeitpunkt, als Stabwerk als Bautechnik längst durch Laft und Binderwerk abgelöst worden war, wurden die Querflügel in echter Stabwerkkonstruktion ausgeführt — eine archaisierende Entscheidung, die in Norwegen sonst nicht belegt ist.
Schornstein in einer Stabkirche. Das nach Westen erweiterte Schiff hat eine Feuerstelle mit Schornstein — ein völlig ungewöhnliches Element in einer Stabkirche, das die Nutzungsgeschichte als aktiver Gemeinderaum in kalten Wintern dokumentiert.
Goldene Farbgebung. Die Kirche ist mit Teer bestrichen, war aber früher rot bemalt. Dieser Unterton aus vergangener roter Farbe verleiht dem Teeranstrich heute eine tiefe, goldene Tönung — ein optisches Alleinstellungsmerkmal gegenüber den schwarz-braunen Anstrichen der meisten anderen Stabkirchen.
1 · Dating

A Sensation from 2016

For decades, Rollag Stave Church was considered one of the oldest stave churches in Norway — its construction date estimated at the second half of the 12th century, occasionally even earlier. This estimate rested entirely on stylistic analysis. The corner stave bases have a cylindrical form familiar from Gothic stone architecture — but so general and plain in execution that, according to Leif Anker (SNL), they cannot be dated more precisely than "sometime between the mid-13th century and around 1600."

Dendrochronology 2016 — the result: Samples from the eastern corner staves (østre hjørnestaver) and the eastern stavlegje indicated these timbers were felled in the 1460s. The church is therefore almost 300 years younger than long assumed — and the second-youngest medieval stave church in Norway, after Grip (ca. 1470).

Dating by Building Component

Rollag is a textbook case for both the limits and the possibilities of component-by-component dating. Centuries of modification have stripped away so much of its original fabric that only a small number of components remained available for dendrochronological sampling. The results from those surviving timbers are therefore all the more telling.

Dated — eastern core structure (Dendro 2016): The eastern corner staves (østre hjørnestaver) and the eastern stavlegje are dendrochronologically dated to the 1460s. They constitute the oldest surviving timber in the church and are treated as the dating basis for the entire core build. The western counterparts (sills and parts of the stavlegjer) also survive but — as far as is known — have either not been sampled separately or produced no usable result.
Confirmed by medieval wall painting: A section of medieval painted wall decoration survives on the eastern stavlegje — today hidden behind a later epitaph. This painting is stylistically assignable to the last third of the 15th century and therefore independently corroborates the dendrochronological date of the 1460s. It is the only instance at Rollag where a non-dendrochronological piece of evidence directly confirms the construction period of the stave church core.
Not datable — most of the structure is lost: The medieval roof structure (takverk) is entirely gone. The cross walls (tverrvegger) are missing. Most wall planks on the long sides were removed when the transepts were added in the 17th century and reused as building material. Only 3–4 planks per side near the corners survive. Whether the core build had a chancel is unknown. Whether it had an apse is similarly open (a few planks with slightly curved inner faces make it conceivable). The original portal and any light openings are not preserved.
Possible dismantling (Håkon Christie): Architect and architectural historian Håkon Christie (1922–2010) noted that certain wall planks show cuts to their tongue-and-groove joints that could indicate the walls were once taken apart and reassembled. If so, the dismantling must have occurred before the mid-17th century, when the church was painted internally. However, no clear evidence of dismantling has been found. Christie himself left the question open.

What Stylistic Analysis Said — and Why It Failed

The stylistic dating to the 12th century relied mainly on comparison with stave bases in other churches. The problem: Rollag's corner stave bases are, as Leif Anker (SNL) puts it, "so general and simple in execution" that no stylistic precision is possible. The form remained essentially unchanged over centuries. Stylistic analysis thus yielded a terminus post quem (not before mid-12th century) but no terminus ante quem. The 2016 dendro result was therefore a genuine surprise — not because the outcome was implausible, but because stylistic analysis never had a realistic chance of approaching the correct date.

Eastern corner staves (hjørnestaver)
1460s · Dendro 2016 · core build
Eastern stavlegje
1460s · Dendro 2016 · core build
Wall painting on eastern stavlegje
Style: last third 15th c. · independently confirms dendro
Western sills & stavlegjer
Extant · no dendro date published
Wall planks (3–4 per side)
Extant · no DC result published
Roof structure (takverk)
Entirely lost · not datable
Cross walls (tverrvegger)
Lost · not datable
Chancel / Apse
Unknown · possibly never present
Previous estimate
2nd half 12th c. (stylistic analysis)
Method — core build
Dendro 2016 · confirmed by wall painting
1st written mention
1425 (parish priest mentioned)
Eyewitness 1595
Bishop Jens Nilssøn: "a wooden church with a surrounding gallery, very small"
2 · Predecessor Buildings

Church Site on an Old Through-Road

Rollag Stave Church stands directly alongside the old through-road in Numedal — the modern road runs on the far side of the Numedalslågen. It is plausible that an earlier sacred building occupied the site before the present church, as Norwegian Christian sites frequently trace back to pre-Christian cult places. No archaeological investigation has been undertaken at Rollag that would confirm or refute this.

The now-lost stave churches in the neighbouring parishes of Veggli and Svene (a little further down the valley) were somewhat broader in proportion than Rollag, which may suggest Rollag was originally built without a chancel extension — perhaps with only an internal chancel screen, as seen in the stone church at Eidfjord. This too remains unresolved.

3 · Architecture & Building Type

Type A — A Simple Nave of Which Little Remains

In its original state Rollag was a single-nave long church — Type A, the simplest form among surviving stave churches. The nave measured approximately 8 × 5.2 metres. Whether a chancel extended to the east is unknown. The church was originally enclosed by a svalgang (ambulatory), as reported by Bishop Jens Nilssøn in 1595; a single notch in a corner stave is all that survives of it.

What survives of the stave church today: The four corner staves with their trapezoidal wall sills (veggsvillene), the eastern and western stavlegjer in full length, the eastern wall sill, and parts of the sills on the north and south walls. On the long sides, only 3–4 planks near the corners remain. The medieval roof structure is entirely lost. The standing stave structure measures approximately 8 × 5.4 × 4.5 metres.
Floor plan
Rectangular · ca. 8 × 5.2 m internal
Construction type
Type A · corner-stave church · no internal supports
Corner staves
4 · cylindrical bases with hollow chamfer and bead
Original ambulatory (svalgang)
Confirmed by notch in corner stave · not preserved
Chancel
Unknown · possibly absent from the start
Wall planks
Irregular profiling · varying quality · some reworked
4 · Documented Changes

From Stave Core to Cruciform Church — Nearly 400 Years of Alteration

Rollag is the stave church with the most complex building history of its kind. The present church combines virtually every timber construction technique known in Norway: stave work (the medieval core), log construction (laft, chancel from ca. 1666, sacristy 1739), stave-work additions (transepts 1697–99), and half-timber framing (bindingsverk, nave extension, probably 1760s). Each modification was driven by a shortage of space.

ca. 1460s
Core stave church built
Single-nave Type A stave church, ca. 8 × 5.2 m, with ambulatory. Dated by dendrochronology of eastern corner staves and eastern stavlegje (2016).
1595
Visitation report, Bishop Jens Nilssøn
"a wooden church with a surrounding gallery, very small." Oldest external description of the building. Ambulatory still intact at this date.
ca. 1650s
Interior painted throughout
Vicar Knud Winther (took office 1651) had the churches painted. Nave and chancel received distemper (limfarve) wall painting in a slightly old-fashioned Renaissance style with arcade motifs, flowers, and fruit.
ca. 1666
New chancel in log construction
The original medieval chancel (if any) replaced by a new log-built chancel. New altarpiece installed 1670.
1683
New chancel painted
Log chancel painted with arcades, flowers, and fruit in ochre tones — the same programme as Nore and Uvdal stave churches in the same Numedal valley.
1697 · 1699
North and south transepts in stave construction
Two short transepts built in genuine stave construction — remarkable, as stave work had long since been superseded as a building technique. Tablet in north arm inscribed 1697. Church now has cruciform plan.
1739
Sacristy in log construction
Log-built sacristy added north of the chancel.
ca. 1760s
Nave extended in half-timber framing
Nave extended westward in half-timber (bindingsverk). Most surviving stave wall planks on the long sides removed in the process and reused. A chimney installed in the new western section.
1933
Restoration (Tormod Hustad)
Major restoration. A single field of medieval wall painting, protected from later overpainting by an epitaph, uncovered in the chancel and used as the basis for reconstruction of the original 17th-century chancel decoration.
5 · Art-Historical Significance

The Richest Interior of Any Numedal Stave Church

Despite the near-total loss of its stave church core, Rollag possesses one of the most complete and art-historically significant interiors of any stave church in the region. The interior is dominated by colour and furnishings from the 17th and 18th centuries — a mature Lutheran parish church interior.

The crucifix and Calvary group: Hanging above the chancel arch is a 15th-century crucifix, probably of German origin, later repainted. Beside it is a late-medieval Calvary group (Crucifixion with Mary and John), mounted on a commemorative tablet dated 1653. Both pieces are contemporary with the stave church core.
The Numedal wall painting — a regional trio: The chancel painting of 1683, with its arcades, fruit, and flowers in ochre tones, is part of a remarkable regional programme: the identical motif scheme appears in Nore Stave Church and Uvdal Stave Church, both also in the Numedal valley. The same workshop or painter circle was almost certainly responsible for all three. The nave painting is blue (18th c.) and deliberately contrasts with the ochre of the chancel.
Crucifix
15th c. · German · later repainted
Calvary group
Late medieval · tablet dated 1653
Altarpiece
1670 · Baroque · relief columns angel
Chancel wall painting
1683 · arcades fruit flowers · ochre
Nave wall painting
18th c. · blue · sky painting on ceiling
Pulpit
Rococo · blue & pale yellow · curved forms
Font
Hourglass form · solid wood · possibly medieval
Pew names
Pews inscribed with names of original farm households
6 · Unique Features

What Sets Rollag Apart from All Others

Nearly 300 years younger than thought. The 2016 dendrochronological find made Rollag the most spectacular dating revision among all 28 stave churches. Almost three centuries separated the previous estimate (2nd half 12th c.) from the actual construction date (ca. 1460s). Rollag stands as a warning about the limits of stylistic analysis applied to simply executed details.
Only stave church still owned by an active parish. Rollag is one of the very few stave churches still owned by an active parish community — the Rollag kirkelige fellesråd — and used as a regular parish church. Most other stave churches are owned by the state or Fortidsminneforeningen.
Transepts (1697–99) in genuine stave construction. At a time when stave building had long since been superseded by log and half-timber construction, the transepts were built in true stave technique — an archaising choice unparalleled elsewhere in Norway.
A chimney in a stave church. The westward extension of the nave has a fireplace with chimney — a wholly unusual element in a stave church, documenting its continuous use as an active community space through cold winters.
Golden colouring. The church is tar-coated but was formerly red-painted. The residual undertone of the old red paint gives the tar coating a deep golden hue today — a visual distinction from the black-brown finish of most other stave churches.
1 · Datering

En sensasjon fra 2016

Rollag stavkirke ble i tiår regnet som en av de eldste stavkirkene i Norge — man anslo alderen til andre halvdel av 1100-tallet, av og til enda tidligere. Denne vurderingen bygde utelukkende på stilanalyse. Hjørnestavljernes baser har en sylindrisk form kjent fra gotisk steinarkitektur — men så generelt og enkelt utført at de etter Leif Ankers vurdering (SNL) ikke lar seg innsnevre til mer enn «en gang mellom midten av 1200-tallet og ca. 1600».

Dendrokronologi 2016 — resultatet: Prøver fra de østre hjørnestavljerne og det østre stavlegjet viste at disse tømmerstykkene ble felt i 1460-årene. Kirken er dermed nesten 300 år yngre enn lenge antatt — og den nest yngste middelalderlige stavkirken i Norge, etter Grip (ca. 1470).

Datering etter bygningsdeler

Rollag er i denne sammenhengen et læreeksempel på grensene og mulighetene for bygningsdelsdatering: Kirken har gjennom århundrers ombygging mistet så mye av sin opprinnelige substans at bare få bygningsdeler i det hele tatt var aktuelle for dendrodatering. Desto mer utsagnskraftige er resultatene fra de gjenværende originaltømmerstykkene.

Datert — østlig kjernekonstruksjon (Dendro 2016): De østre hjørnestavljerne og det østre stavlegjet er dendrokronologisk datert til 1460-årene. De tilhører det eldste bevarte treverket i kirken og gjelder som dateringgrunnlaget for hele kjernebygget. De vestlige pendantene (sviller og deler av stavlegjene) er også bevart, men ble — så vidt kjent — ikke separat datert eller ga ikke brukbart resultat.
Bekreftet av middelalderlig veggmaling: På det østre stavlegjet er et felt med middelalderlig malt veggdekor bevart — i dag skjult bak et yngre epitafium. Denne malingen kan stilistisk dateres til siste tredjedel av 1400-tallet og støtter dermed uavhengig av dendrofunnet dateringen av kjernebygget til 1460-årene. Det er eneste gang ved Rollag at et ikke-dendrokronologisk funn direkte bekrefter byggetiden for stavkirkekjernen.
Ikke daterbar — det meste av konstruksjonen er tapt: Det middelalderlige takkonstruksjonen er fullstendig borte. Tverrveggene mangler. De fleste veggplankene på langsidene ble fjernet ved innsettingen av korsarmene på 1600-tallet og gjenbrukt som byggemateriale. På langsidene er det i dag bare 3–4 planker per side igjen nær hjørnene. Om kjernebygget opprinnelig hadde et kor, er ukjent. Om det hadde en apsis er også åpent (noen planker med lett buet innside gjør det mulig). Det opprinnelige portalet og eventuelle lysåpninger er ikke bevart.
Mulighet for demontering (Håkon Christie): Arkitekt og bygningshistoriker Håkon Christie (1922–2010) påpekte at noen veggplanker viser innsnitt i not og fjær som kan tyde på at veggene en gang ble revet ned og satt opp igjen. Skulle det stemme, må demonteringen ha skjedd før midten av 1600-tallet, da kirken ble innvendig utmalt. Spor etter demontering mangler imidlertid i stor grad. Christie selv lot spørsmålet stå åpent.

Hva stilanalysen sa — og hvorfor den feilet

Den stilistiske dateringen til 1100-tallet bygde først og fremst på sammenligning med baseprofiler i andre stavkirker. Problemet: Basene til hjørnestavljerne i Rollag er «så generelle og enkle utført» (Leif Anker, SNL) at de ikke tillater noen stilistisk presisering. Formen er forblitt nesten uendret gjennom århundrer. Stilanalysen ga dermed en terminus post quem (ikke tidligere enn midten av 1100-t.), men ingen terminus ante quem. Dendrofunnet fra 2016 var derfor en ekte overraskelse — ikke fordi det ga et usannsynlig resultat, men fordi stilanalysen rett og slett ikke hadde noen sjanse til å treffe det rette årstallet.

Østre hjørnestaver
1460-t. · Dendro 2016 · kjernebygning
Østre stavlegje
1460-t. · Dendro 2016 · kjernebygning
Veggmaling på østre stavlegje
Stil: siste tredjedel 1400-t. · bekrefter dendro uavhengig
Vestre sviller og stavlegjer
Bevart · dendrodato ikke publisert
Veggplanker (3–4 per side)
Bevart · ingen DC-resultat publisert
Takkonstruksjon (takverk)
Fullstendig tapt · ikke daterbar
Tverrvegger
Tapt · ikke daterbar
Kor / apsis
Ukjent · muligens aldri til stede
Tidligere anslag
2. halvdel 1100-t. (stilanalyse)
Metode kjernebygning
Dendro 2016 · bekreftet av veggmaling
1. skriftlig omtale
1425 (prest omtalt)
Øyenvitne 1595
Biskop Jens Nilssøn: «en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden»
2 · Forgjengerbygninger

Kirkested ved gammel ferdselsåre

Rollag stavkirke ligger umiddelbart ved den gamle ferdselsveien gjennom Numedal — den nye veien går på den andre siden av Numedalslågen. Det er godt mulig at det på dette stedet stod en helligdom allerede før den nåværende kirken, ettersom kristne kirkestedene i Norge ofte går tilbake til førkristne kultplasser. Arkeologiske utgravninger som kan bekrefte eller avkrefte dette, er ikke kjent for Rollag.

De forsvunne stavkirkene i de nærliggende sognene Veggli og Svene (litt lenger ned i dalen) var etter proporsjoner noe bredere enn Rollag, noe som kan tyde på at Rollag opprinnelig var uten koranbygg — kun med et indre korskille, tilsvarende steinkirken i Eidfjord. Også dette spørsmålet forblir åpent.

3 · Arkitektur og bygningstype

Type A — et enkelt langskip der lite er igjen

I opprinnelig stand var Rollag et enskipet langskip — Type A, den enkleste byggeformen blant de bevarte stavkirkene. Skipets mål var ca. 8 × 5,2 meter. Om det var et kor mot øst, er ukjent. Kirken var opprinnelig omgitt av en svalgang, som biskop Jens Nilssøn omtaler i 1595; av denne svalgang er bare et innsnitt i en hjørnestav bevart som spor.

Hva som fortsatt er bevart av stavkirken: De fire hjørnestavljerne med deres trapesformede sviller, det østre og vestre stavlegjet i full lengde, svilla på østveggen samt deler av svilla på nord- og sørveggen. På langsidene står det fremdeles 3–4 planker nær hjørnene. Det middelalderlige taket er fullstendig tapt. Totalkonstruksjonen måler ca. 8 × 5,4 × 4,5 meter.
Grunnplan
Rektangulært · ca. 8 × 5,2 m innvendig mål
Konstruksjonstype
Type A · hjørnestav-stavkirke uten innvendige støtter
Hjørnestaver
4 · sylindriske baser med hulkål og vulst
Opprinnelig svalgang
Dokumentert av innsnitt i hjørnestav · ikke bevart
Kor
Ukjent · muligens uten koranbygg
Veggplanker
Ujevn profilering · varierende kvalitet · delvis forhugget
4 · Dokumenterte endringer

Fra stavkjerne til korskirke — nesten 400 år med ombyggingshistorie

Rollag er stavkirken med den mest kompliserte ombyggingshistorien. Den nåværende kirken forener nesten alle trebyggingsteknikker som er kjent i Norge: stavverk (den middelalderlige kjernen), laft (kor fra 1666, sakristi 1739), stavverksutbygg (korsarmer 1697–99) og bindingsverkskonstruksjon (utvidelse av skipet, trolig 1760-årene). Den gradvise endringen ble alltid drevet frem av plassmangel.

ca. 1460-t.
Kjernebygning av stavkirken
Enskipet stavkirke, Type A, ca. 8 × 5,2 m, med svalgang. Datering ved dendrokronologi av østre hjørnestaver og østre stavlegje (2016).
1595
Visitasjonsberetning biskop Jens Nilssøn
«en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden» — kirke med omgang, meget liten. Eldste eksterne beskrivelse av bygningen.
ca. 1650-t.
Storstilt innvendig utmaling av skipet
Prest Knud Winther (tiltrådte 1651) lot kirkene male. Veggmaling i limfarve (tempera) på skip og kor. Stil: noe gammeldags renessanseform med arkademotiver, blomster og frukter.
ca. 1666
Nytt kor i laft
Det opprinnelige middelalderlige koret (om det fantes) ble erstattet av et nytt laftet kor. Samtidig får kirken en ny altertavle (1670).
1683
Utmaling av det nye laftede koret
Det nye koret males med arkader, blomster og frukter i oker — samme motivprogram som i Nore og Uvdal stavkirker i samme Numedalsdal.
1697 · 1699
Nordre og søndre korsarm i stavverk
To korte korsarmer i ekte stavverkskonstruksjon (ikke laft) bygges til — bemerkelsesverdig ettersom stavverk på dette tidspunktet for lengst ikke var vanlig teknikk. Tavle i nordre arm bærer årstallet 1697. Kirken får dermed sin korsform.
1739
Sakristi i laft
Tilbygg av et sakristi nord for koret i laftekonstruksjon.
ca. 1760-t.
Utvidelse av skipet i bindingsverk
Skipet forlenges mot vest — i bindingsverkskonstruksjon. Store deler av de opprinnelige stavkirkeveggene (langsidene) fjernes og plankene gjenbrukes i tilbyggene. Kirken får også en skorstein i den vestlige utvidelsen.
1870-t.
Vindusutvidelser
Noen vinduer forstørres. På 1920-tallet igjen erstattet av mindre vinduer med midtstolpe og små ruter.
1933
Restaurering (Tormod Hustad)
Omfattende restaurering. Frigjøring av den middelalderlige veggmalingen i koret (et av et epitafium beskyttet felt hadde overlevd overmalingen fra 1800). Det bergede bildefeltet danner grunnlaget for rekonstruksjonen av den opprinnelige korutsmykningen.
5 · Kunsthistorisk betydning

Det rikeste interiøret i en Numedal-stavkirke

Til tross for den i stor grad tapte stavkirkekjernen, har Rollag et av de mest komplette og kunsthistorisk betydningsfulle interiørene blant de nordligste stavkirkene. Kirkeinteriøret domineres av farge og inventar fra 1600- og 1700-tallet — et luthersk kirkerom i sin modne form.

Krusifikset og kalvariegruppen: Over korskillet henger et krusifiks fra 1400-tallet, trolig av tysk opprinnelse, senere overmalt. Ved siden henger en senmiddelalderlig kalvariegruppe (korsfestelse med Maria og Johannes), montert på en minnetavle fra 1653. Begge stykker stammer fra tiden før dendrofunnet og er dermed samtidige med stavkirkekjernen.
Numedals-veggmalingen — en trilogi: Korutsmykningen fra 1683 med sine arkader, frukter og blomster i oker er del av et bemerkelsesverdig regionalt program: det identiske motivskjemaet finnes i Nore stavkirke og Uvdal stavkirke, også i Numedalsdalen. Det dreier seg trolig om samme malerkrets. Veggmalingen i skipet er blå (1700-t.) og kontrasterer bevisst med oker-koret.
Krusifiks
1400-t. · tysk · senere overmalt
Kalvariegruppe
Senmiddelalder · tavle datert 1653
Altertavle
1670 · barokk · relieff søyler engler
Veggmaling kor
1683 · arkader frukter blomster · oker
Veggmaling skip
1700-t. · blå · himmelmaling i tak
Prekestol
Rokoko · blå og lysegul · buet form
Døpefont
Timeglass-form · massivt tre · muligens middelalderlig
Benkenavn
Kister bærer navnene på de opprinnelige brukergårdene
6 · Særtrekk

Hva skiller Rollag fra alle andre

Nesten 300 år yngre enn antatt. Dendrofunnet i 2016 gjorde Rollag til den mest spektakulære dateringrevisjonen blant alle 28 stavkirkene. Nesten tre århundrer lå mellom det tidligere anslagget (2. halvdel 1100-t.) og det faktiske byggeåret (ca. 1460-t.). Dermed er Rollag et varselstegn om grensene for stilanalyse ved enkelt utførte detaljer.
Eneste fortsatt aktive stavkirke i menighetseie. Rollag er en av få stavkirker som fortsatt tilhører en aktiv menighet — Rollag kirkelige fellesråd — og brukes som ordinær sognekirke. De fleste andre stavkirker eies av staten eller Fortidsminneforeningen.
Korsarmer (1697–99) i ekte stavverkskonstruksjon. På et tidspunkt da stavverk som byggeteknikk for lengst var avløst av laft og bindingsverk, ble tverrfløyene utført i ekte stavverkskonstruksjon — en arkariserende beslutning som ellers ikke er dokumentert i Norge.
Skorstein i en stavkirke. Det vestlig utvidede skipet har et ildsted med skorstein — et helt uvanlig element i en stavkirke, som dokumenterer brukshistorien som aktivt menighetsrom i kalde vintrer.
Gylden farge. Kirken er tjærebredt, men var tidligere rødmalt. Denne undertonen fra tidligere rød farge gir tjærestrøket i dag en dyp, gyllen tone — et visuelt særtrekk sammenlignet med de svart-brune strøkene på de fleste andre stavkirkene.