Stabkirchen Norwegens
Rødven
Baudatum 1594
Standort Rauma, Møre og Romsdal · Rødvenfjord
Typ Møre-Typ · Mellomstäbe · kein Svalgang
Eigentümer Fortidsminneforeningen (seit 1908)
Einzige Einzige Stabkirche Romsdals
Ausgrabung 1962–63
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Ca. 1594 — nach-reformatorischer Neubau mit altem Holz, Südportal aus dem 12. Jahrhundert

Die Datierung von Rødven Stavkirke ist die komplexeste aller 28 Stabkirchen und wurde durch die Untersuchungen von 2023 grundlegend revidiert. Das Schiff der heutigen Kirche entstand dendrochronologisch gesichert um ca. 1594 — nicht im Mittelalter, sondern nach der Reformation. Rødven rückt damit in dieselbe Kategorie wie Kvernes (1631–33). Das Südportal hingegen ist stilistisch in die erste Hälfte des 12. Jahrhunderts zu datieren und stammt aus einem Vorgängerbau, der mindestens 400 Jahre früher stand.

Der entscheidende Befund — Borkenkante 1594: Borgen, Hjelen & Svarva (2024) fanden an einer der tragenden Eckstaven eine intakte Borkenkante (Waldkante), die dendrochronologisch auf das Fälljahr 1594 datiert wurde. Borkenkanten sind der stärkste mögliche Dendrobefund — sie belegen das exakte Fälljahr ohne jeden Zweifel. Weitere Proben aus dem Schiff liegen im Fenstern 1576–1625. Das Ergebnis: Das heutige Schiff wurde um ca. 1594 errichtet. Das Chor folgte einige Jahrzehnte später: Fällungszeitraum 1608–1624. Rødven ist damit keine mittelalterliche Stabkirche im eigentlichen Sinne, sondern ein nach-reformatorischer Stabbau — der ältere Holzteile und das Südportal aus Vorgängerbauten bewusst weiterverwendet.
Vier Bauphasen — präzise dendrochronologisch belegt: Borgen et al. (2024) gliedern die Baugeschichte in mindestens vier Phasen. Phase 1: Kirchenbau ca. 1100 (erstes Holz, dokumentiert durch Spolien im heutigen Bau). Phase 2: Umbau oder Neubau 1243–1260 (wiederverwendetes Holz aus dem 13. Jh. im heutigen Schiff). Phase 3: Heutiges Schiff ca. 1594 (Borkenkante, Fällfenster 1576–1625). Phase 4: Heutiges Chor ca. 1620 (Fällfenster 1608–1624, Chorgestühl firkanthogd, profilierte Wandplanken). Der Bau um 1600 ist eine Großrenovierung mit massivem Einsatz älteren, sakral aufgeladenen Holzes aus den Vorgängerbauten.
Quelle: Svarva, Helene Løvstrand; Hjelen, Ola; Borgen, Linn Willetts: Dateringsanalyser av bygningsmaterialer i Rødven stavkirke. In: Borgen, Linn W. et al. (red.): Rødven stavkirke. Romsdalsmuseets årbok 2024. Molde 2024. — Bestätigt und zitiert in: Store norske leksikon (snl.no), Artikel Rødven stavkirke, Stand Januar 2025.
Baudatum Schiff
Ca. 1594 · Borkenkante 1594 · Fällfenster 1576–1625
Baudatum Chor
Ca. 1620 · Fällfenster 1608–1624
Südportal
1. Hälfte 12. Jh. · Spolium aus Vorgängerkirche
Ältestes Holz (Phase 1)
Ca. 1100 · wiederverwendet im heutigen Bau
Phase 2
1243–1260 · Umbau / Neubau · Holz im Schiff
Frühere Datierung
12.–13. Jh. (überholt durch Dendro 2023)
Bauphasen
Mind. 4 · dendrochronologisch belegt
Kategorie
Nach-reformatorischer Stabbau (wie Kvernes)
2 · Vorgängerbauten

Vier Bauphasen — eisenzeitliche Siedlung bis nach-reformatorischer Neubau

Der Standort am westlichen Ufer des Rødvenfjords war bereits in der Eisenzeit besiedelt. Siedlungsreste wurden in der Nähe des Kirchplatzes dokumentiert. Münzfunde aus dem 12. Jahrhundert belegen eine frühmittelalterliche Kirchennutzung des Platzes. Die Dendrochronologie 2023 hat die Baugeschichte auf vier präzise belegbare Phasen verdichtet.

Das Südportal als materielle Spur der Vorgängerkirche: Das Südportal von Rødven zeigt eine Ornamentik, die stilistisch klar dem 12. Jahrhundert angehört — geflochtene Stengel, die sich zu Blattwerk in tiefem Relief entfalten. Da das Schiff der heutigen Kirche erst ca. 1594 errichtet wurde, kann das Portal nicht original zu diesem Bau gehören. Es wurde aus einer älteren Stabkirche in den Neubau übertragen — ein Zeugnis bewusster Materialkontinuität, wie sie Borgen (2024) als charakteristisches Merkmal der Rødven-Baugeschichte beschreibt.
Wiederverwendetes Holz als Datierungsbeleg: Im heutigen Schiff steckt Holz aus mindestens zwei früheren Bauphasen. Proben aus Phase 1 (ca. 1100) und Phase 2 (1243–1260) wurden dendrochronologisch identifiziert — sie wurden beim Neubau ca. 1594 bewusst wiederverwendet. Borgen (2024) spricht von einem lokalen Bewahrungsdenken: Man nahm das alte, sakral aufgeladene Holz und baute es in die neue Kirche ein.
#PhaseZeitraum (ca.)Befund
IEisenzeitliche Siedlungvor ~800Siedlungsreste am Rødvenfjord dokumentiert
IIErste Stabkircheca. 1100 (1. H. 12. Jh.)Ältestes Holz · Spolien im heutigen Bau · Münzfunde 12. Jh. · Südportal
IIIUmbau / zweite Stabkirche1243–1260Wiederverwendetes Holz aus dem 13. Jh. im heutigen Schiff · Dendro 2023
IVHeutiges Schiff (Neubau)ca. 1594Borkenkante 1594 · Fällfenster 1576–1625 · nach-reformatorisch
VHeutiges Chorca. 1620Fällfenster 1608–1624 · firkanthogd · profilierte Wandplanken
3 · Architektur & Bautyp

Møre-Typ: Mellomstäbe in den Wänden — ohne Svalgang und ohne innere Hochstützen

Rødven gehört zum Møre-Typ — einer der strukturell eigenständigsten Stabkirchen-Varianten. Der Møre-Typ besitzt weder einen umlaufenden Svalgang noch innere Hochstützen. Stattdessen werden die Wände durch Mellomstäbe (Zwischenstäbe) zwischen den Eckstäben verstärkt, die das Wandgefüge ohne zusätzliche Innenstruktur aussteif. Die Kirche ist einschiffig, mit einem eingezogenen Chor und einer halbrunden Apsis.

Mellomstäbe statt Svalgang: Beim Borgund-Typ schützt der Svalgang die tragenden Schwellen vor Feuchtigkeit; beim Møre-Typ übernehmen die in die Wand eingelassenen Mellomstäbe einen Teil der Lastableitung und verleihen den Wandtafeln Eigensteifigkeit. Das Ergebnis ist eine kompaktere, weniger geschichtete Erscheinung — eine eigene ästhetische Sprache gegenüber dem mehrstufigen Borgund-Dach.
Skorder (Schordene) — charakteristische Außenstützen: Rødven und Kvernes sind die einzigen erhaltenen Stabkirchen mit diagonalen Außenstützen, den sogenannten Skorder (norw.) oder Schordenen. Diese schräg von außen gegen die Wände gestemmten Balken stabilisieren das Gebäude gegen Windlast. Ob sie ursprünglich zum Bau gehören oder später hinzugefügt wurden, ist noch nicht abschließend geklärt. Kjartan Hauglid (2024) und Ola Storsletten argumentieren, dass die Skorder bei Rødven möglicherweise original sind und auf eine nordatlantische Bautradition verweisen — ähnliche Lösungen finden sich in Island und an anderen Orten der nordischen Atlantikküste.
Rødven unter den Møre-Kirchen: Der Møre-Typ ist in Norwegen nur durch zwei vollständig erhaltene Kirchen vertreten: Rødven und Kvernes. Beide stehen in Møre og Romsdal — was dem Typ seinen Namen gibt. Rødven ist die ältere der beiden (Kvernes: 1631–33) und die einzige Stabkirche, die je im gesamten Romsdal stand.
Bautyp
Møre-Typ · Mellomstäbe · einschiffig
Svalgang
Keiner · typisch für Møre-Typ
Innere Hochstützen
Keine · Wände selbsttragend
Mellomstäbe
Zwischenstäbe in den Wandtafeln
Skorder (Schordene)
Diagonale Außenstützen · einmalig mit Kvernes · mögl. original
Grundriss
Schiff + eingezogenes Chor + Apsis
Portale
Südportal (12. Jh.) · Nordportal (einfach)
Møre-Typ gesamt
Nur 2 Kirchen erhalten: Rødven + Kvernes
Holzart
Waldkiefer (Pinus sylvestris)
4 · Dokumentierte Veränderungen

Jahrhunderte am Rødvenfjord — von der frühmittelalterlichen Kirche zur Museumskirche

ca. 1100 (1. H. 12. Jh.)
Erste Stabkirche am Platz
Ältestes Holz dendrochronologisch belegt · Südportal mit Flechtwerk-Ornamentik aus dieser Phase · Münzfunde des 12. Jh. bestätigen Kirchennutzung.
1243–1260
Umbau / zweite Stabkirche
Wiederverwendetes Holz aus dieser Phase im heutigen Schiff gefunden · dendrochronologisch datiert (Borgen, Hjelen & Svarva 2024).
ca. 1594
Errichtung des heutigen Schiffs
Nach-reformatorischer Neubau im Møre-Typ · Borkenkante an Eckstave auf 1594 datiert · Fällfenster 1576–1625 · Südportal und älteres Holz aus Vorgängerbauten bewusst übernommen.
ca. 1620
Errichtung des heutigen Chors
Fällfenster 1608–1624 · Chorstäbe firkanthogd · profilierte Wandplanken mit Kantenprofilen · eigenständig vom Schiff datierbar.
1908
Fortidsminneforeningen übernimmt
Kirche geht in den Besitz der Fortidsminneforeningen über · Nutzung als Museumskirche mit jährlichem Gottesdienst zu Olsok.
1962–1963
Archäologische Ausgrabung
Ausgrabung unter und um die Kirche (Leitung: Håkon Christie) · eisenzeitliche Siedlungsreste dokumentiert · Spuren älterer Kirchenbauten festgestellt · Münzfunde 12. Jh.
2023–2024
Dendrochronologie und Datierungsrevision
Neue Probennahmen und C-14-Datierungen durch Svarva/Hjelen/Borgen · Borkenkante 1594 als „Smoking Gun" · Publikation in: Borgen et al. (red.), Rødven stavkirke, Romsdalsmuseets årbok 2024.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Das Südportal — ein Meisterwerk romanischer Flechtwerk-Ornamentik

Das kunsthistorische Hauptinteresse an Rødven gilt seinem Südportal. Es gehört zu den bemerkenswertesten Schnitzwerken an einer norwegischen Stabkirche und zeigt eine Ornamentik, die in ihrer Qualität und Eigenart in ganz Norwegen einmalig ist.

Das Südportal (1. Hälfte 12. Jh.) — einmalige Flechtwerk-Ornamentik: Das Südportal zeigt geflochtene Stengel, die sich in tiefem Relief zu Blattwerk entfalten — eine Komposition, die weder dem Urnes-Stil noch dem Romanischen im engeren Sinn angehört, sondern eine eigenständige Synthese darstellt. Die Tiefe des Reliefs, die Präzision der Ausführung und die Eleganz der Flechtmuster haben keine direkte Parallele unter den erhaltenen Stabkirchen-Portalen Norwegens. Das Portal ist stark verwittert, behält aber seine strukturelle Qualität.
Kruzifix (Mitte 13. Jh.): Im Innenraum befindet sich ein mittelalterliches Kruzifix aus der Mitte des 13. Jahrhunderts — das älteste datierte Objekt des heutigen Kirchenraums. Es wurde wahrscheinlich aus der Vorgängerkirche übernommen und steht damit in direkter Kontinuität mit der älteren Kirchengeschichte des Platzes.
Nordportal: Das Nordportal ist dagegen schlicht — keine Ornamentik, profilierte Leisten ohne figürlichen Schmuck. Der Kontrast zum Südportal könnte kaum größer sein und unterstreicht die These, dass das Südportal nicht zum gleichen Bau gehört.
Südportal
1. Hälfte 12. Jh. · Flechtwerk-Blattornamentik · einmalig
Nordportal
Schlicht · profilierte Leisten · kein Schmuck
Kruzifix
Mitte 13. Jh. · wahrscheinlich aus Vorgängerkirche
Portalstil
Eigenständige Synthese · keine direkte Parallele
Erhaltungszustand Portal
Stark verwittert · strukturell erhalten
Innenausstattung
Schlicht · nachwirkender Einfluss des Møre-Typs
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Rødven unvergleichlich macht

Die einzige erhaltene Stabkirche Romsdals. Von allen Stabkirchen, die einst in Romsdal standen, hat nur Rødven überlebt. Sie ist das einzige erhaltene Zeugnis dieser Bautradition in einer der wildesten Fjordlandschaften Norwegens.
Ein Portal aus dem 12. Jahrhundert in einem Bau von ca. 1594. Das Südportal ist mindestens 400 Jahre älter als das Schiff, in das es eingebaut ist — ein seltener Fall bewusster Materialkontinuität. Borgen (2024) interpretiert dies als lokales Bewahrungsdenken: Das sakral aufgeladene Holz und das Portal der Vorgängerkirche wurden in den Neubau integriert, um kirchliche Kontinuität sichtbar zu machen.
Südportal ohne direkte Parallele in Norwegen. Die geflochtene Stengel-Blattwerk-Ornamentik des Südportals hat unter allen erhaltenen Stabkirchen-Portalen keine direkte Parallele — weder im Urnes-Stil noch in der romanischen Tradition. Kunsthistorikerin Margrete Syrstad Andås (NTNU, 2024) verbindet den Stil mit angelsächsischer Buchmalerei des Winchester-Gebiets um das Jahr 1000 und schlägt ca. 1070 als Entstehungszeit vor.
Nach-reformatorischer Neubau — wie Kvernes und Grip. Die Dendrochronologie 2023 zeigt: Alle drei Stabkirchen in Møre og Romsdal (Rødven ca. 1594, Kvernes 1631–33, Grip ca. 1470) wurden nach der Reformation errichtet oder stammen aus der Zeit nach 1537. Rødven ist damit keine mittelalterliche Stabkirche im eigentlichen Sinne, sondern gehört zur nach-reformatorischen Stabkirchen-Renaissance der Møre-Region.
Skorder — einmalige Konstruktion mit möglicherweise nordatlantischer Herkunft. Die diagonalen Außenstützen (Skorder), die Rødven und Kvernes von allen anderen Stabkirchen unterscheiden, könnten nach Hauglid (2024) eine ursprüngliche Lösung für ein windbeanspruchtes Küstenklima darstellen — und eine Bauform, die einst entlang der gesamten atlantischen Küste Norwegens verbreitet war, heute aber nur noch in diesen zwei Kirchen überlebt.
1 · Dating

1594 — post-Reformation new build with reused timber, south portal from the 12th century

The dating of Rødven Stave Church is the most complex of all 28 stave churches and was fundamentally revised by the investigations of 2023. The nave of the present church was built dendrochronologically confirmed around 1594 — not in the Middle Ages, but after the Reformation. Rødven thus joins the same category as Kvernes (1631–33). The south portal, however, is stylistically datable to the first half of the 12th century and comes from a predecessor church that stood at least 400 years earlier.

The key evidence — bark edge dated 1594: Borgen, Hjelen & Svarva (2024) found an intact bark edge (waney edge) on one of the load-bearing corner staves, dendrochronologically dated to the felling year 1594. Bark edges are the strongest possible dendro evidence — they confirm the exact felling year beyond doubt. Further samples from the nave fall within the window 1576–1625. The result: the present nave was built around 1594. The chancel followed some decades later: felling window 1608–1624. Rødven is therefore not a medieval stave church in the proper sense, but a post-Reformation stave building — one that deliberately reused older timber and the south portal from predecessor buildings.
Four building phases — precisely documented by dendrochronology: Borgen et al. (2024) identify at least four phases. Phase 1: church building c. 1100 (earliest timber, documented through spolia in the present structure). Phase 2: rebuilding 1243–1260 (reused 13th-century timber in the present nave). Phase 3: present nave c. 1594 (bark edge, felling window 1576–1625). Phase 4: present chancel c. 1620 (felling window 1608–1624, square-hewn chancel staves, profiled wall planks). The build around 1600 was a major reconstruction making extensive use of older, sacred timber from the predecessor buildings.
Source: Svarva, Helene Løvstrand; Hjelen, Ola; Borgen, Linn Willetts: Dateringsanalyser av bygningsmaterialer i Rødven stavkirke. In: Borgen, Linn W. et al. (eds.): Rødven stavkirke. Romsdalsmuseets årbok 2024. Molde 2024. — Confirmed and cited in: Store norske leksikon (snl.no), article Rødven stavkirke, January 2025.
Building date (nave)
c. 1594 · bark edge 1594 · felling window 1576–1625
Building date (chancel)
c. 1620 · felling window 1608–1624
South portal
1st half 12th c. · spolia from predecessor church
Earliest timber (Phase 1)
c. 1100 · reused in present structure
Phase 2
1243–1260 · rebuilding · timber in nave
Earlier dating
12th–13th c. (superseded by dendro 2023)
Building phases
At least 4 · dendrochronologically documented
Category
Post-Reformation stave building (like Kvernes)
2 · Predecessor Buildings

Four building phases — Iron Age settlement to post-Reformation new build

The site on the western shore of the Rødvenfjord was inhabited during the Iron Age. Settlement remains have been documented near the church site. Coin finds from the 12th century confirm ecclesiastical use of the site in the early Middle Ages. The dendrochronology of 2023 has condensed the building history into four precisely documented phases.

The south portal as a material trace of the predecessor: The south portal at Rødven displays ornament that stylistically belongs clearly to the 12th century — interlaced stems unfolding into foliage in deep relief. Since the nave of the present church was only built around 1594, the portal cannot be original to this structure. It was transferred from an earlier stave church into the new building — a testimony to deliberate material continuity, which Borgen (2024) describes as a characteristic feature of Rødven's building history.
Reused timber as dating evidence: The present nave contains timber from at least two earlier building phases. Samples from Phase 1 (c. 1100) and Phase 2 (1243–1260) were dendrochronologically identified — they were deliberately reused when the new building was constructed around 1594. Borgen (2024) describes this as a local ethos of preservation: the old, sacred timber of the predecessor buildings was incorporated into the new church.
#PhasePeriod (approx.)Evidence
IIron Age settlementbefore ~800Settlement remains documented at the Rødvenfjord
IIFirst stave churchc. 1100 (1st half 12th c.)Earliest timber · spolia in present structure · coin finds 12th c. · south portal
IIIRebuilding / second stave church1243–1260Reused 13th-c. timber in present nave · dendro 2023
IVPresent nave (new build)c. 1594Bark edge 1594 · felling window 1576–1625 · post-Reformation
VPresent chancelc. 1620Felling window 1608–1624 · square-hewn staves · profiled wall planks
3 · Architecture & Building Type

Møre type: intermediate staves in the walls — no gallery, no inner high posts

Rødven belongs to the Møre type — one of the structurally most independent stave-church variants. The Møre type has neither an all-round gallery nor inner high posts. Instead, the walls are stiffened by mellomstaver (intermediate staves) between the corner posts, giving the wall panels their own rigidity without additional internal structure. The church is single-naved, with a reduced chancel and a semicircular apse.

Intermediate staves instead of gallery: In the Borgund type, the svalgang protects the load-bearing sill beams from moisture; in the Møre type, the mellomstaver set into the wall carry part of the load and stiffen the wall panels. The result is a more compact, less layered appearance — a distinct aesthetic language from the multi-tiered Borgund roof.
Skorder (external braces) — unique structural feature with possible North Atlantic origin: Rødven and Kvernes are the only surviving stave churches with diagonal external braces, known as skorder. These timbers, set obliquely against the walls from outside, stabilise the building against wind load. Whether they were part of the original construction or added later remains unresolved. Kjartan Hauglid (2024) and Ola Storsletten argue that the skorder at Rødven may be original and point to a North Atlantic building tradition — similar solutions are found in Iceland and at other sites along the Nordic Atlantic coast.
Rødven among the Møre churches: The Møre type is represented in Norway by only two fully surviving churches: Rødven and Kvernes. Both stand in Møre og Romsdal — giving the type its name. Rødven is the older of the two (Kvernes: 1631–33) and the only stave church that ever existed in all of Romsdal.
Type
Møre type · intermediate staves · single nave
Gallery
None · typical of Møre type
Inner high posts
None · self-supporting walls
Mellomstaver
Intermediate staves in wall panels
Skorder (external braces)
Diagonal braces · unique with Kvernes · possibly original
Floor plan
Nave + reduced chancel + apse
Portals
South portal (12th c.) · north portal (plain)
Møre type survivors
Only 2 remain: Rødven + Kvernes
Timber
Scots pine (Pinus sylvestris)
4 · Documented Changes

Centuries on the Rødvenfjord — from early medieval church to museum

c. 1100 (1st half 12th c.)
First stave church on the site
Earliest timber dendrochronologically confirmed · south portal with interlace ornament from this phase · coin finds of the 12th c. confirm ecclesiastical use.
1243–1260
Rebuilding / second stave church
Reused timber from this phase found in the present nave · dendrochronologically dated (Borgen, Hjelen & Svarva 2024).
c. 1594
Construction of the present nave
Post-Reformation new build in the Møre type · bark edge on corner stave dated to 1594 · felling window 1576–1625 · south portal and older timber from predecessor buildings deliberately retained.
c. 1620
Construction of the present chancel
Felling window 1608–1624 · square-hewn chancel staves · profiled wall planks with edge profiles · independently datable from the nave.
1908
Fortidsminneforeningen takes over
Church passes to Fortidsminneforeningen · used as a museum church with an annual service on Olsok.
1962–1963
Archaeological excavation
Excavation beneath and around the church (directed by Håkon Christie) · Iron Age settlement remains documented · traces of earlier church buildings identified · coin finds 12th c.
2023–2024
Dendrochronology and dating revision
New sampling and C-14 dating by Svarva/Hjelen/Borgen · bark edge 1594 as key evidence · publication in: Borgen et al. (eds.), Rødven stavkirke, Romsdalsmuseets årbok 2024.
5 · Art-Historical Significance

The south portal — a masterpiece of Romanesque interlace ornament

The principal art-historical interest in Rødven lies in its south portal. It ranks among the most remarkable carvings on any Norwegian stave church and displays ornament that is unique in quality and character throughout Norway.

The south portal (1st half 12th c.) — unique interlace ornament: The south portal shows interlaced stems unfolding into foliage in deep relief — a composition that belongs neither to the Urnes style nor to the Romanesque in the strict sense, but represents an independent synthesis. The depth of the relief, the precision of the execution and the elegance of the interlace patterns have no direct parallel among the surviving stave-church portals of Norway. The portal is heavily weathered but retains its structural quality.
Crucifix (mid-13th c.): The interior contains a medieval crucifix from the mid-13th century — the oldest dated object in the present church space. It was probably transferred from the predecessor church, standing in direct continuity with the older ecclesiastical history of the site.
North portal: The north portal by contrast is plain — no ornament, profiled mouldings without figural decoration. The contrast with the south portal could hardly be greater, reinforcing the argument that the south portal does not belong to the same build.
South portal
1st half 12th c. · interlace foliage · unique
North portal
Plain · profiled mouldings · no ornament
Crucifix
Mid-13th c. · probably from predecessor church
Portal style
Independent synthesis · no direct parallel
Portal condition
Heavily weathered · structurally intact
Interior
Plain · characteristic of Møre type
6 · Unique Features

What Makes Rødven Incomparable

The only surviving stave church of Romsdal. Of all the stave churches that once stood in Romsdal, only Rødven has survived. It is the sole remaining testimony to this building tradition in one of the most dramatic fjord landscapes of Norway.
A portal from the 12th century in a building of c. 1594. The south portal is at least 400 years older than the nave it stands in — a rare case of deliberate material continuity. Borgen (2024) interprets this as a local ethos of preservation: the sacred timber and portal of the predecessor church were integrated into the new building to make ecclesiastical continuity visible.
South portal without parallel in Norway. The interlaced stem-and-foliage ornament of the south portal has no direct equivalent among all surviving Norwegian stave-church portals. Art historian Margrete Syrstad Andås (NTNU, 2024) connects the style with Anglo-Saxon illuminated manuscripts from the Winchester area around the year 1000 and proposes c. 1070 as the date of carving.
Post-Reformation new build — like Kvernes and Grip. The dendrochronology of 2023 shows that all three stave churches in Møre og Romsdal (Rødven c. 1594, Kvernes 1631–33, Grip c. 1470) were built after the Reformation or date from after 1537. Rødven is therefore not a medieval stave church in the proper sense, but belongs to the post-Reformation stave-church renaissance of the Møre region.
Skorder — unique structure with possible North Atlantic origin. The diagonal external braces (skorder) that distinguish Rødven and Kvernes from all other stave churches may, according to Hauglid (2024), represent an original solution for a wind-exposed coastal climate — and a building form once widespread along the entire Atlantic coast of Norway, but surviving today only in these two churches.
1 · Datering

1594 — etterreformatorisk nybygg med gjenbrukt trevirke, sørportal fra 1100-tallet

Dateringen av Rødven stavkirke er den mest komplekse av alle 28 stavkirker og ble fundamentalt revidert av undersøkelsene i 2023. Skipet i den nåværende kirken ble bygget dendrokronologisk bekreftet rundt 1594 — ikke i middelalderen, men etter reformasjonen. Rødven rykker dermed inn i samme kategori som Kvernes (1631–33). Sørportalen derimot lar seg stilistisk datere til første halvdel av 1100-tallet og stammer fra en forgjengerbygning som sto minst 400 år tidligere.

Det avgjørende funnet — barkekant datert til 1594: Borgen, Hjelen & Svarva (2024) fant en intakt barkekant (waldkante) på en av de bærende hjørnestøttene, dendrokronologisk datert til felleåret 1594. Barkekanter er det sterkeste mulige dendrofunnet — de bekrefter det eksakte felleåret uten tvil. Ytterligere prøver fra skipet faller innenfor vinduet 1576–1625. Resultatet: Det nåværende skipet ble oppført rundt 1594. Koret fulgte noen tiår senere: fellingsvindu 1608–1624. Rødven er dermed ingen middelalderlig stavkirke i egentlig forstand, men et etterreformatorisk stavbygg — som bevisst gjenbrukte eldre trevirke og sørportalen fra forgjengerbygningene.
Fire byggefaser — presist dokumentert ved dendrokronologi: Borgen et al. (2024) deler bygningshistorien i minst fire faser. Fase 1: kirkebygning ca. 1100 (eldste trevirke, dokumentert gjennom spolie i nåværende bygg). Fase 2: ombygging 1243–1260 (gjenbrukt trevirke fra 1200-tallet i nåværende skip). Fase 3: Nåværende skip ca. 1594 (barkekant, fellingsvindu 1576–1625). Fase 4: Nåværende kor ca. 1620 (fellingsvindu 1608–1624, firkanthogde korstaver, profilerte veggsplanker). Bygget rundt 1600 er en storombygging med massiv bruk av eldre, sakralt ladet trevirke fra forgjengerbygningene.
Kilde: Svarva, Helene Løvstrand; Hjelen, Ola; Borgen, Linn Willetts: Dateringsanalyser av bygningsmaterialer i Rødven stavkirke. I: Borgen, Linn W. et al. (red.): Rødven stavkirke. Romsdalsmuseets årbok 2024. Molde 2024. — Bekreftet og sitert i: Store norske leksikon (snl.no), artikkel Rødven stavkirke, januar 2025.
Byggedato (skip)
Ca. 1594 · barkekant 1594 · fellingsvindu 1576–1625
Byggedato (kor)
Ca. 1620 · fellingsvindu 1608–1624
Sørportalen
1. halvdel 1100-tall · spolie fra forgjengerbygning
Eldste trevirke (fase 1)
Ca. 1100 · gjenbrukt i nåværende bygg
Fase 2
1243–1260 · ombygging · trevirke i skipet
Tidligere datering
1100–1200-tall (avløst av dendro 2023)
Byggefaser
Minst 4 · dendrokronologisk dokumentert
Kategori
Etterreformatorisk stavbygg (som Kvernes)
2 · Forgjengerbygninger

Fire byggefaser — jernalderbosetning til etterreformatorisk nybygg

Stedet på vestsiden av Rødvenfjorden var bebodd allerede i jernalderen. Bosetningsrester er dokumentert nær kirkeplassen. Myntfunn fra 1100-tallet bekrefter kirkelig bruk av stedet i tidlig middelalder. Dendrokronologien fra 2023 har presisert bygningshistorien til fire klart dokumenterbare faser.

Sørportalen som materiell spor etter forgjengeren: Sørportalen på Rødven viser ornamentikk som stilistisk klart tilhører 1100-tallet — flettede stengler som utfolder seg til løvverk i dypt relieff. Siden skipet i den nåværende kirken ble oppført rundt 1594, kan portalen ikke være original til denne bygningen. Den ble overflyttet fra en eldre stavkirke til det nye bygget — et vitnesbyrd om bevisst materialkontinuitet, som Borgen (2024) beskriver som et karakteristisk trekk ved Rødvens bygningshistorie.
Gjenbrukt trevirke som dateringsbelegg: Det nåværende skipet inneholder trevirke fra minst to tidligere byggefaser. Prøver fra fase 1 (ca. 1100) og fase 2 (1243–1260) ble dendrokronologisk identifisert — de ble bevisst gjenbrukt da det nye bygget ble oppført rundt 1594. Borgen (2024) kaller dette et lokalt bevaringsinstinkt: det gamle, sakralt ladete trevirket fra forgjengerbygningene ble bygget inn i den nye kirken.
#FasePeriode (ca.)Bevis
IJernalderbosetningfør ~800Bosetningsrester dokumentert ved Rødvenfjorden
IIFørste stavkirkeca. 1100 (1. halvdel 1100-tall)Eldste trevirke · spolie i nåværende bygg · myntfunn 1100-tall · sørportal
IIIOmbygging / andre stavkirke1243–1260Gjenbrukt 1200-talls trevirke i nåværende skip · dendro 2023
IVNåværende skip (nybygg)ca. 1594Barkekant 1594 · fellingsvindu 1576–1625 · etterreformatorisk
VNåværende korca. 1620Fellingsvindu 1608–1624 · firkanthogde staver · profilerte veggsplanker
3 · Arkitektur og bygningstype

Møre-type: mellomstaver i veggene — ingen svalgang, ingen indre høystolper

Rødven tilhører Møre-typen — en av de strukturelt mest selvstendige stavkirketypene. Møre-typen har verken en rundt-gående svalgang eller indre høystolper. I stedet forsterkes veggene av mellomstaver (mellomstolper) mellom hjørnestolpene, som gir veggtavlene egenrigiditet uten ekstra indre struktur. Kirken er enskipet, med et inntrukkent kor og en halvrundig apsis.

Mellomstaver i stedet for svalgang: I Borgund-typen beskytter svalgangen de bærende syllstokkene mot fuktighet; i Møre-typen tar mellomstavene innsatt i veggen over deler av lastfordelingen og stiver av veggtavlene. Resultatet er et mer kompakt, mindre lagdelt utseende — et eget estetisk uttrykk sammenlignet med det flertrinns Borgund-taket.
Skorder — unike utvendige avstivere med mulig nordatlantisk opphav: Rødven og Kvernes er de eneste bevarte stavkirkene med diagonale utvendige avstivere, kalt skorder. Disse stokken stilles skrått mot veggene utenfra og stabiliserer bygget mot vindlast. Om de er opprinnelige eller tilkommet seinere, er ennå ikke endelig avklart. Kjartan Hauglid (2024) og Ola Storsletten argumenterer for at skordene på Rødven kan være originale og peker på en nordatlantisk byggetradisjon — liknende løsninger finnes på Island og andre steder langs den nordiske atlanterhavskysten.
Rødven blant Møre-kirkene: Møre-typen er i Norge bare representert ved to fullstendig bevarte kirker: Rødven og Kvernes. Begge ligger i Møre og Romsdal — noe som gir typen sitt navn. Rødven er den eldste av de to (Kvernes: 1631–33) og den eneste stavkirken som noen gang har eksistert i hele Romsdal.
Bygningstype
Møre-type · mellomstaver · enskipet
Svalgang
Ingen · typisk for Møre-type
Indre høystolper
Ingen · selvbærende vegger
Mellomstaver
Mellomstolper i veggtavlene
Skorder
Diagonale utvendige avstivere · unike med Kvernes · muligens originale
Grunnplan
Skip + inntrukkent kor + apsis
Portaler
Sørportal (1100-tall) · nordportal (enkel)
Møre-type igjen
Bare 2 igjen: Rødven + Kvernes
Treslag
Furu (Pinus sylvestris)
4 · Dokumenterte endringer

Århundrer ved Rødvenfjorden — fra første stavkirke til museumskirke

ca. 1100 (1. halvdel 1100-tall)
Første stavkirke på stedet
Eldste trevirke dendrokronologisk bekreftet · sørportal med flettverk-ornamentikk fra denne fasen · myntfunn fra 1100-tall bekrefter kirkelig bruk.
1243–1260
Ombygging / andre stavkirke
Gjenbrukt trevirke fra denne fasen funnet i nåværende skip · dendrokronologisk datert (Borgen, Hjelen & Svarva 2024).
ca. 1594
Oppføring av nåværende skip
Etterreformatorisk nybygg i Møre-type · barkekant på hjørnestav datert til 1594 · fellingsvindu 1576–1625 · sørportal og eldre trevirke fra forgjengerbygningene bevisst beholdt.
ca. 1620
Oppføring av nåværende kor
Fellingsvindu 1608–1624 · firkanthogde korstaver · profilerte veggsplanker med kantprofiler · selvstendig dateringsfunn fra skipet.
1908
Fortidsminneforeningen overtar
Kirken overdras til Fortidsminneforeningen · brukes som museumskirke med årlig gudstjeneste på Olsok.
1962–1963
Arkeologisk utgravning
Utgravning under og rundt kirken (ledelse: Håkon Christie) · jernalderbosetningsrester dokumentert · spor etter eldre kirkebygninger påvist · myntfunn 1100-tall.
2023–2024
Dendrokronologi og dateringsrevisjon
Nye prøveuttak og C-14-datering ved Svarva/Hjelen/Borgen · barkekant 1594 som avgjørende funn · publisert i: Borgen et al. (red.), Rødven stavkirke, Romsdalsmuseets årbok 2024.
5 · Kunsthistorisk betydning

Sørportalen — et mesterverk av romansk flettverk-ornamentikk

Den kunsthistoriske hovedinteressen ved Rødven er knyttet til sørportalen. Den hører til de mest bemerkelsesverdige tresskjæringer ved noen norsk stavkirke og viser ornamentikk som er enestående i kvalitet og karakter i hele Norge.

Sørportalen (1. halvdel 1100-tall) — enestående flettverk-ornamentikk: Sørportalen viser flettede stengler som utfolder seg til løvverk i dypt relieff — en komposisjon som verken tilhører Urnes-stilen eller det romanske i streng forstand, men representerer en selvstendig syntese. Relieffets dybde, utføringens presisjon og flettverk­mønstrenes eleganse har ingen direkte parallell blant bevarte stavkirkeportaler i Norge. Portalen er sterkt forvitret, men beholder sin strukturelle kvalitet.
Krusifiks (midten 1200-tall): Interiøret inneholder et middelaldersk krusifiks fra midten av 1200-tallet — den eldste daterte gjenstanden i det nåværende kirkerommet. Det ble trolig overført fra forgjengerbygningen og står i direkte kontinuitet med stedets eldre kirkehistorie.
Nordportalen: Nordportalen er derimot enkel — ingen ornamentikk, profilerte lister uten figurlig utsmykning. Kontrasten til sørportalen kunne knapt vært større, og understreker argumentet om at sørportalen ikke tilhører det samme bygget.
Sørportal
1. halvdel 1100-tall · flettverk-løvverk · enestående
Nordportal
Enkel · profilerte lister · ingen ornamentikk
Krusifiks
Midten 1200-tall · trolig fra forgjengerbygning
Portalstil
Selvstendig syntese · ingen direkte parallell
Portalens tilstand
Sterkt forvitret · strukturelt intakt
Interiør
Enkelt · typisk for Møre-type
6 · Særtrekk & unike egenskaper

Det som gjør Rødven usammenlignbar

Den eneste bevarte stavkirken i Romsdal. Av alle stavkirkene som en gang sto i Romsdal, har bare Rødven overlevd. Den er det eneste gjenværende vitnesbyrdet om denne byggetradisjonen i ett av Norges villeste fjordlandskaper.
En portal fra 1100-tallet i et bygg fra ca. 1594. Sørportalen er minst 400 år eldre enn skipet den står i — et sjeldent tilfelle av bevisst materialkontinuitet. Borgen (2024) tolker dette som et lokalt bevaringsinstinkt: det sakralt ladete trevirket og portalen fra forgjengerbygningen ble integrert i det nye bygget for å gjøre kirkelig kontinuitet synlig.
Sørportal uten parallell i Norge. Den flettede stengle-løvverk-ornamentikken på sørportalen har ingen direkte parallell blant alle bevarte norske stavkirkeportaler. Kunsthistoriker Margrete Syrstad Andås (NTNU, 2024) knytter stilen til angelsaksisk bokmaleri fra Winchester-området rundt år 1000 og foreslår ca. 1070 som skjæringstidspunkt.
Etterreformatorisk nybygg — som Kvernes og Grip. Dendrokronologien fra 2023 viser at alle tre stavkirkene i Møre og Romsdal (Rødven ca. 1594, Kvernes 1631–33, Grip ca. 1470) ble oppført etter reformasjonen eller stammer fra etter 1537. Rødven er dermed ingen middelalderlig stavkirke i egentlig forstand, men tilhører den etterreformatoriske stavkirke-renessansen i Møre-regionen.
Skorder — unik konstruksjon med mulig nordatlantisk opphav. De diagonale utvendige avstiverne (skordene) som skiller Rødven og Kvernes fra alle andre stavkirker, kan ifølge Hauglid (2024) representere en opprinnelig løsning for et vindutsatt kystklima — og en byggeform som en gang var utbredt langs hele den atlantiske kysten av Norge, men i dag bare overlever i disse to kirkene.