Reinli ist unter den sechs erhaltenen Valdres-Stabkirchen die jüngste — und besitzt zugleich eine der exaktesten Datierungen überhaupt. Die Jahresringanalysen haben Borkenkanten-Daten geliefert, die das Fälljahr des Bauholzes auf 1323/24 und 1325/26 eingrenzen. Kombiniert mit der ersten Schrifterwähnung von 1327 ergibt sich: Reinli wurde um 1326 errichtet oder grundlegend erneuert.
Der Standort in Reinli war nachweislich schon vor der heutigen Stabkirche sakral genutzt. Archäologische Ausgrabungen (1971/72) ließen Spuren erkennen, die auf zwei ältere Kirchenbauten hindeuten. Münzfunde mit Prägungen aus der Zeit Håkon Håkonssons (1250–1263) belegen christliche Aktivität an diesem Ort deutlich vor 1326.
| # | Phase | Zeitraum (ca.) | Befund |
|---|---|---|---|
| I | Heidnischer Kultplatz (Hov) | vor ~1000 | Traditionelle Überlieferung; typisches Muster der Überlagerung |
| II | Frühchristliche Holzkirche | frühes 11. Jh. | Spuren unter Gulv; mögliche Pfostenkirche; Erwähnung Olaf 1023 |
| III | Ältere Stabkirche | ca. 1272? | Wiederverwendete Stäbe (Dendro 1272 + 1310); arch. Spuren zweier älterer Bauten |
| IV | Heutige Stabkirche | nach 1326 | Errichtet oder wesentlich erneuert; erste Schrifterw. 1327 |
Reinli gehört zum Typ A — der einfachsten Stabkirchen-Form ohne innere Hochstützen und ohne erhöhtes Mittelschiff. Der rechteckige Baukörper mit annähernd gleich breitem und hohem Schiff und Chor endet im Osten in einer halbkreisförmigen Apsis. Um die gesamte Kirche läuft eine geschlossene Svalgang; der Westeingang ist durch einen zweigeschossigen Skruv-Aufbau mit Spitzgiebeln hervorgehoben. Auf dem Dachfirst erhebt sich ein schlankes Schieferspir.
Reinli ist kunsthistorisch vor allem wegen zweier Besonderheiten bedeutsam: der vollständig erhaltenen Weihekreuze — einmalig in Norwegen — und des außergewöhnlichen Orgelprospekts von 1797 als Meisterstück valdresischer Volkskunst.
Reinli is the youngest of the six surviving Valdres stave churches — and simultaneously possesses one of the most exact datings of all. Tree-ring analyses have produced waney-edge (bark-edge) dates pinpointing the felling year of the building timber to 1323/24 and 1325/26. Combined with the first written record of 1327, the conclusion is clear: Reinli was built or fundamentally renewed around 1326.
The Reinli site was demonstrably in sacred use long before the present stave church. Archaeological excavations (1971/72) revealed traces suggesting two earlier church buildings. Coin finds attest to Christian activity at the site well before 1326.
| # | Phase | Period (approx.) | Evidence |
|---|---|---|---|
| I | Pagan cult site (hov) | before ~1000 | Traditional account; typical pattern of sacred continuity |
| II | Early Christian church | early 11th c. | Traces under floor; King Olaf's visit 1023 |
| III | Earlier stave church | c. 1272? | Reused staves dated 1272 + 1310; traces of two earlier structures |
| IV | Present stave church | after 1326 | Erected or substantially renewed; 1st written record 1327 |
Reinli is a single-nave stave church of Type A — the simplest stave-church form, without inner high posts and without a raised central nave. The rectangular body, with nave and chancel of roughly equal width and height, terminates in a semicircular apse to the east. A closed gallery runs all the way round; the west entrance is emphasised by a two-storey porch with pointed gables. A slender slate spire rises from the ridge.
Reinli is art-historically significant above all for two features: the completely preserved consecration crosses — unique in Norway — and the extraordinary organ case of 1797, a masterpiece of Valdres folk art.
Reinli er den yngste av de seks bevarte stavkirkene i Valdres — og har samtidig en av de mest presise dateringene av alle. Årringsanalysene har gitt barkekantdateringer som fastslår felleåret for bygningstømmeret til 1323/24 og 1325/26. Kombinert med den første skriftlige kilden fra 1327 er konklusjonen klar: Reinli ble bygget eller grundleggende fornyet rundt 1326.
Stedet i Reinli var dokumentert i sakral bruk lenge før den nåværende stavkirken. Arkeologiske utgravninger (1971/72) avdekket spor som peker på to eldre kirkebygninger. Myntfunn bekrefter kristen aktivitet på stedet godt før 1326.
| # | Fase | Periode (ca.) | Bevis |
|---|---|---|---|
| I | Hedensk kultplass (hov) | før ~1000 | Tradisjonell overlevering; typisk mønster for sakral kontinuitet |
| II | Tidlig kristen kirke | tidlig 1000-tall | Spor under gulvet; Kong Olavs besøk 1023 |
| III | Eldre stavkirke | ca. 1272? | Gjenbrukte staver datert 1272 + 1310; spor etter to eldre bygninger |
| IV | Nåværende stavkirke | etter 1326 | Oppført eller vesentlig fornyet; 1. kilde 1327 |
Reinli er en enskipet stavkirke av type A — den enkleste stavkirkeformen, uten indre høystolper og uten forhøyet midtrom. Den rektangulære bygningskroppen, med tilnærmet like bredt og høyt skip og kor, avsluttes i øst med en halvrundig apsis. En lukket svalgang løper rundt hele kirken; vestinngangen er fremhevet av en toetasjes skruv med spisse gavler. Et smalt skiferspir reiser seg fra mønet.
Reinli er kunsthistorisk særlig betydningsfull av to grunner: de fullstendig bevarte innvielskorsene — enestående i Norge — og det usedvanlige orgelprospektet fra 1797 som et mesterverk av Valdres-folkekunst.