Nore Stavkirke ist eine der wenigen Stabkirchen mit einem präzisen dendrochronologischen Datum. Jahresringanalysen ergaben, dass der Mittelstab (Mittelmasten) und die südöstliche Eckstave im Winter 1166/67 gefällt wurden — was den Baubeginn der Kirche auf kurz danach eingrenzt, also spätestens um 1167–1168.
Ausgrabungen unter dem Kirchenboden haben Gräber freigelegt, die älter als die heutige Stabkirche sind. Sie gehören wahrscheinlich zum Friedhof einer früheren Kirche, die am selben Ort stand — ein in Norwegen häufiges Muster der kontinuierlichen sakralen Nutzung von Plätzen.
Nore gehört zum sogenannten Numedals-Typ — einer kleinen Gruppe von Stabkirchen, bei denen nicht vier Innenstäbe das erhöhte Mittelschiff tragen, sondern ein einziger Mittelmasten, der ungebrochen vom Fußboden bis zum Firstbalken reicht. Dieser Mast bindet das gesamte Dachwerk zusammen und war ursprünglich Träger eines Dachreiterturms.
Das Takwerk besteht aus einfachen Sparren mit Kehlbalken — insgesamt fünf Sparrenbinde, versteift mit Bogenknien entlang der Stavlegjer. Der Mittelmasten hat horizontale Bindebjelken zu den Stavlegjene mit vier Bogenknien als Unterstützung. Die obere Partie des Mastes trägt Schrägstützen auf zwei Seiten.
Nore bewahrt eines der reichsten Innenräume aller norwegischen Stabkirchen — nicht durch Originalausstattung des Mittelalters, sondern durch die außerordentlich dicht bemalten Flächen aus der Zeit 1650–1750. Jede Wand, jeder Balken, jede Verkleidung trägt Farbe.
Nore Stave Church is one of the few stave churches with a precise dendrochronological date. Tree-ring analysis showed that the central mast and the south-eastern corner stave were felled in the winter of 1166/67 — placing construction shortly after, around 1167–1168.
Excavations beneath the church floor uncovered graves older than the present stave church — likely belonging to the burial ground of an earlier church on the same site. This pattern of continuous sacred use is common throughout medieval Norway.
Nore belongs to the so-called Numedal type — a small group of stave churches where the raised central nave is not supported by four inner posts but by a single central mast running unbroken from floor to ridge. This mast ties the entire roof structure together and originally supported a ridge turret.
Nore preserves one of the richest interiors of any Norwegian stave church — not through medieval original furnishings, but through an extraordinarily densely painted interior from the period 1650–1750. Every wall, every beam, every panel bears paint.
Nore stavkirke er en av få stavkirker med en presis dendrokronologisk datering. Årringsanalyser viste at midtmasten og den sørøstre hjørnestaven ble felt vinteren 1166/67 — noe som plasserer byggestart rett etterpå, rundt 1167–1168.
Utgravninger under kirkegulvet avdekket graver som er eldre enn den nåværende stavkirken — trolig tilhørende en eldre kirke på samme sted. Et slikt mønster med kontinuerlig sakral bruk er vanlig i norsk middelalder.
Nore tilhører den såkalte numédalstypen — en liten gruppe stavkirker der det forhøyede midtrommet ikke bæres av fire innerstolper, men av en enkelt midtmast som går ubrutt fra gulv til møne. Denne masten binder hele takverket og bar opprinnelig en takrytter.
Nore bevarer ett av de rikeste interiørene blant norske stavkirker — ikke gjennom originalt middelalderinventar, men gjennom et usedvanlig tett malt interiør fra perioden 1650–1750. Knapt en flate er umalt.