Hopperstad gilt zusammen mit Urnes als eine der ältesten erhaltenen Stabkirchen Norwegens. Ihre Datierung war lange umstritten und erstreckte sich über eine Spanne von mehr als einem Jahrhundert (1125 bis 1250). Die Photodendromessungen von 2019 brachten die bislang präziseste Eingrenzung — und eine erhebliche Vorverlagerung des Datums.
1997 wurden klassische Kernbohrungsproben entnommen. Die sieben Proben lieferten Datierungen zwischen 1034 und 1116, ohne eindeutiges Ergebnis — ein Hinweis darauf, dass ältere Materialien aus einem Vorgängerbau wiederverwendet wurden. Erst die Photodendromethode 2019 brachte Klarheit. Die erste historische Erwähnung der Kirche stammt aus dem Jahr 1322.
Hopperstad steht heute noch an seinem Originalstandort. Archäologische Untersuchungen belegen, dass die heutige Kirche nicht die erste an diesem Platz war.
| # | Phase | Zeitraum (ca.) | Befund |
|---|---|---|---|
| I | Ältere Stabkirche | ~1060–1090 | Während der Restaurierung 1884–1891 wurden geschnitzte Fragmente unter dem Boden gefunden, die auf eine ältere Kirche hinweisen — wahrscheinlich aus der zweiten Hälfte des 11. Jh. 1982: Pfostenlöcher für große Stäbe archäologisch nachgewiesen. 1997: Kernbohrungsproben liefern Daten 1034–1116, was auf wiederverwendetes Material aus dieser Vorgängerkirche hindeutet. |
| II | Heutige Kirche (Hopperstad II) | 1131–1132 | Photodendrochronologisch auf Winter 1131/32 datiert; Borgund-Gruppe; steht am originalen Standort |
Hopperstad gehört zur Borgund-Gruppe (Typ B) — obwohl die Kirche rund 50 Jahre älter ist als Borgund selbst. Das verdeutlicht, dass der Borgund-Typ keine Erfindung der späteren Zeit ist, sondern bereits im frühen 12. Jahrhundert vollständig entwickelt war.
Die Kirche hat drei Portale, ein Mittelschiff mit umlaufendem Seitenschiff und einen halbkreisförmigen Apsis. Die heutige äußere Erscheinung ist jedoch weitgehend das Ergebnis der Restaurierung durch Architekt Peter Andreas Blix (1884–1891): Firstturm, Drachenköpfe und Teile des Daches wurden nach dem Vorbild der Borgund-Stabkirche neu gestaltet.
Hopperstad besitzt einige der bedeutendsten mittelalterlichen Kunstwerke unter allen 28 Stabkirchen — allen voran den einzigartigen Baldachin und das Westportal.
Das Westportal ist eines der ältesten erhaltenen Drachen-Portale Norwegens. Die Schnitzereien zeigen aufbäumende Drachen und verschlungene Ranken; der romantische Charakter der Motive weist auf europäischen Einfluss hin. Das Südportal besitzt außergewöhnliche schmiedeeiserne Beschläge — ein eigenständiges Kunstwerk der mittelalterlichen Metallarbeit.
Die Holzbalken der Kirche tragen eine große Zahl von Runeninschriften und eingeritzten Zeichnungen — dem mittelalterlichen Graffiti. Die Inschriften sind überwiegend fromme Wünsche wie: „Möge der Herr dem Mann helfen, der diese Runen ritzte …". Die Zeichnungen zeigen Männer, Tiere, Fische, Boote, Eigentumszeichen und verschiedene Symbole — ein einzigartiges Zeugnis des mittelalterlichen Alltagslebens.
Hopperstad is considered, together with Urnes, one of the oldest surviving stave churches in Norway. Its dating was long contested, with estimates spanning more than a century (1125 to 1250). The photodendrometry measurements of 2019 produced the most precise determination to date — and a significant pushing back of the date.
In 1997, classical core samples were taken. The seven samples yielded dates between 1034 and 1116 with no definite conclusion — an indication that older materials from a predecessor church were reused. Only the photodendrometry of 2019 brought clarity. The earliest historical mention of the church dates to 1322.
Hopperstad still stands at its original location. Archaeological investigations confirm that the present church was not the first on this site.
| # | Phase | Period (approx.) | Evidence |
|---|---|---|---|
| I | Earlier stave church | ~1060–1090 | During the 1884–1891 restoration, carved fragments were found beneath the floor, indicating an older church — probably from the second half of the 11th century. 1982: postholes for large staves archaeologically documented. 1997: core samples yielding dates of 1034–1116 suggest reused material from this predecessor church. |
| II | Present church (Hopperstad II) | 1131–1132 | Photodendrochronologically dated to winter 1131/32; Borgund group; still at its original location |
Hopperstad belongs to the Borgund group (Type B) — even though the church is around 50 years older than Borgund itself. This demonstrates that the Borgund type was not a later invention but was already fully developed in the early 12th century.
The church has three portals, a central nave with a surrounding aisle and a semicircular apse. However, the current external appearance is largely the result of the restoration by architect Peter Andreas Blix (1884–1891): the ridge turret, dragon heads and parts of the roof were redesigned using the Borgund stave church as a model.
Hopperstad possesses some of the most important medieval works of art among all 28 stave churches — above all the unique baldachin and the west portal.
The west portal is one of the oldest surviving dragon portals in Norway. The carvings show rampant dragons and interlacing vines; the Romanesque character of the motifs reflects European influence. The south portal has exceptional wrought-iron fittings — a work of art in its own right.
The timber members of the church carry a large number of runic inscriptions and incised drawings — medieval graffiti. The inscriptions are mostly pious wishes such as: "May the Lord help the man who carved these runes …". The drawings depict men, animals, fish, boats, ownership marks and various symbols — a unique testimony to everyday medieval life.
Hopperstad regnes, sammen med Urnes, som en av de eldste bevarte stavkirkene i Norge. Dateringen var lenge omstridt og spennte over mer enn et århundre (1125–1250). Fotodendromålingene fra 2019 ga den hittil mest presise avgrensingen — og en vesentlig tilbakedatering.
I 1997 ble klassiske kjerneboresøver tatt ut. De syv prøvene ga dateringer mellom 1034 og 1116 uten entydig resultat — noe som tyder på at eldre materiale fra en forgjengerbygning ble gjenbrukt. Først fotodendrochronologien i 2019 brakte klarhet. Første historiske omtale av kirken er fra 1322.
Hopperstad står fortsatt på sin opprinnelige tuft. Arkeologiske undersøkelser bekrefter at den nåværende kirken ikke er den første på dette stedet.
| # | Fase | Periode (ca.) | Funn |
|---|---|---|---|
| I | Eldre stavkirke | ~1060–1090 | Under restaureringen 1884–1891 ble utskårne fragmenter funnet under gulvet — trolig fra andre halvdel av 1000-tallet. 1982: stolpehull for store staver dokumentert arkeologisk. 1997: kjerneboreprøver (1034–1116) tyder på gjenbrukt materiale fra denne forgjengeren. |
| II | Nåværende kirke (Hopperstad II) | 1131–1132 | Fotodendrokronologisk datert til vinter 1131/32 · Borgund-gruppen · står på original tuft |
Hopperstad tilhører Borgund-gruppen (type B) — selv om kirken er rundt 50 år eldre enn Borgund selv. Dette viser at Borgund-typen ikke var en sen oppfinnelse, men allerede var fullt utviklet tidlig på 1100-tallet.
Kirken har tre portaler, et midtskip med omliggende sideskip og en halvsirkulær apsis. Det nåværende ytre utseendet er imidlertid i stor grad et resultat av restaureringen ved arkitekt Peter Andreas Blix (1884–1891): takrytter, dragehoveder og deler av taket ble nykonstruert med Borgund stavkirke som forbilde.
Hopperstad besitter noen av de mest betydningsfulle middelalderske kunstverkene blant alle 28 stavkirker — fremst blant dem den enestående baldakinen og vestportalen.
Vestportalen er en av de to eldste kjente drageportalene i Norge. Skjæringen viser oppreiste drager og flettede ranker; den romanske karakteren peker mot europeisk påvirkning. Sørportalen har eksepsjonelle smijernsbeslag — et selvstendig kunstverk i middelaldersk metallarbeid. Dørringen var opprinnelig utformet som to snodde slanger, men ble brutt av og stjålet på 1990-tallet.
Kirkens bjelker bærer et stort antall runeinnskrifter og innrissede tegninger — middelaldersk graffiti. Innskriftene er overveiende fromme ønsker som: «Måtte Gud hjelpe mannen som ristet disse runene …». Tegningene viser menn, dyr, fisker, båter, eiendomsmerker og ulike symboler — et enestående vitnesbyrd om middelaldersk hverdagsliv.