Stabkirchen Norwegens
Hegge
Baudatum Ca. 1216
Datierung Dendro: Holzfällung Winter 1216/17
Typ Borgund-Gruppe · gehobenes Mittelschiff
Standort Hegge, Øystre Slidre · Valdres · Innlandet
Besonderheit Zwei Portaltraditionen · Maskenköpfe auf Originalstäben
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Ca. 1216 — dendrochronologisch datiert auf Winter 1216/17

Hegge Stavkirke ist dendrochronologisch datiert: Drei Jahresringproben zeigen, dass Teile des Bauholzes im Winter 1216/17 gefällt wurden. Die stilhistorische Datierung des Schnitzwerks schwankt zwischen ca. 1200 und 1250 — beides stimmt gut überein. Die erste erhaltene Schrifterwähnung stammt aus dem Jahr 1322 bzw. 1327; die Kirche war zu diesem Zeitpunkt bereits mehrere Jahrzehnte alt. 2016 feierte Hegge ihr 800-jähriges Jubiläum.

Zwei Datierungsstränge — ein stimmiges Bild: Dendrochronologie (Fällung Winter 1216/17) und stilhistorische Analyse (ca. 1200–1250) ergänzen sich. Erla Hohler stuft jedoch den Portal im Waffenhaus als älter ein und datiert ihn auf „deutlich vor 1200" — er könnte aus einer abgebrochenen Kirche in Valdres stammen und erst nachträglich in Hegge eingesetzt worden sein. Das macht Hegge zu einer Kirche mit zwei Portal-Generationen.
Baudatum
Ca. 1216 · Dendro: Holzfällung Winter 1216/17
Stilhistorische Datierung
Ca. 1200–1250 · Westportal und Innenschnitzwerk
Portal Waffenhaus
„Deutlich vor 1200" (Hohler) · mögl. aus älterer Kirche
Erste Schrifterwähnung
1322/1327
Jubiläum
800 Jahre 2016
Typ
Borgund-Gruppe · gehobenes Mittelschiff · basilikaartig
Status
Aktive Pfarrkirche · Hegge sokn · Bistum Hamar
Standort
Hegge, Øystre Slidre, Innlandet · Valdres · ca. 1 km nördl. Heggefjorden
2 · Vorgängerbauten

Kirchenstandort Hegge — Christliches Grab unter einem Stab, Portal aus möglicher Vorgängerkirche

Der Standort Hegge weist mehrere Hinweise auf eine kirchliche Vorgeschichte vor dem heutigen Bau auf. Die Lage — am Ende eines Weges zwischen den Hegge-Höfen, mit dem mittelalterlichen Pfarrhof „Prest-Hegge" unmittelbar südlich der Kirche — spricht für eine frühe, kontinuierliche Kirchengründung.

Christliches Grab unter einem der Originalstäbe: Bei der Restaurierung in den 1920er Jahren wurde unter einem der Stäbe der Kirche ein christliches Grab entdeckt. Das Grab muss älter sein als die 1216 errichtete Kirche — die Stäbe stehen auf dem alten Friedhofsgelände. Ob dies auf eine frühere Kirche oder ein Kapell am Standort hinweist, ist ungeklärt.
Tradition: Zusammengesetzt aus Teilen zweier Kirchen: Eine lokale Überlieferung besagt, dass die Kirche ursprünglich an einem anderen Ort stand und um 1665 an ihren heutigen Standort versetzt wurde, wobei Teile aus zwei Kirchen verwendet worden sein sollen. Wissenschaftlich finden sich keine klaren Hinweise, dass das Hauptgebäude aus zwei Quellen zusammengesetzt wurde — aber der Portal im Waffenhaus, der stilhistorisch „deutlich vor 1200" datiert wird, könnte tatsächlich aus einer anderen Kirche stammen und nachträglich eingebaut worden sein.
Christliches Grab
1920er Jahren unter Originalstab entdeckt · älter als Kirche 1216
Lokale Tradition
Versetzung ca. 1665 · Teile aus zwei Kirchen (nicht verifiziert)
Portal Waffenhaus
„Deutlich vor 1200" (Hohler) · mögl. andere Herkunft
Pfarrhof
„Prest-Hegge" direkt südlich der Kirche · wohl mittelalterlich
3 · Architektur & Bautyp

Borgund-Gruppe — gehobenes Mittelschiff, basilikaartige Silhouette, stark umgebaut

Hegge gehört zur Borgund-Gruppe und hat ein gehobenes Mittelschiff, das der Kirche von außen das Profil einer Basilika verleiht. Im Laufe der Jahrhunderte wurde die Kirche so durchgreifend umgebaut, dass von der originalen Stavkirke heute im Wesentlichen die Mittelschifffskonstruktion und Teile des östlichen Umgangs mit den Eckstäben erhalten sind. Das Äußere — mit braungestrichener Bretterverschalung, neueren Fenstern und kräftigem Dachreiter mit Spitze — lässt die Stabkirche kaum noch erkennen.

8 freistehende Innenstützen — und die Maskenköpfe: Die Mittelschifffskonstruktion wird von 8 freistehenden Innenstäben getragen, die eine Arkade bilden. Die oberen Enden der originalen Stäbe sind mit geschnitzten Maskenköpfen abgeschlossen — menschliche Gesichter mit schwarz nachgezogenen Konturen. Diese grotesken Figuren waren im mittelalterlichen Kirchenbau verbreitet, aber in so guter Erhaltung an Innenstäben der Borgund-Gruppe selten. Dank eines neueren Zwischendecks kann die gesamte obere Stabkonstruktion heute ungefährdet vom Dachboden aus studiert werden.
Zwei Portale aus der Borgund-Gruppe und der Ål-Tradition: Hegge hat zwei mittelalterliche Vangeportale: Der Westportal des Schiffs (außen) und der Portal im Waffenhaus. Der Westportal gehört zur Sogn-Valdres-Gruppe und steht in der Tradition von Stedje, Borgund und Høre. Der Portal im Waffenhaus gehört dagegen Typ 1 an (ursprünglich gerader Abschluss der Türöffnung) und ist eng mit der Ål-Portal-Tradition verwandt — er ist stilistisch erheblich älter als der Westportal und könnte aus einer anderen Kirche stammen.
Verwandtschaft mit Gol und Høre: Store norske leksikon beschreibt die Mittelschifffskonstruktion von Hegge als der von Gol stavkirke sehr ähnlich. Auch im Bauprofil (Silhouette) ähnelt Hegge der heutigen Høre stavkirke und der Gol stavkirke vor ihrer Versetzung in den 1870er Jahren — alle drei wurden um 1800 stark umgebaut.
Typ
Borgund-Gruppe · gehobenes Mittelschiff · basilikaartige Silhouette
Original erhalten
Mittelschifffskonstruktion · Teile östlicher Umgang + Eckstäbe
Innenstützen
8 freistehende Stäbe · Maskenköpfe an originalen Stäben
Westportal
Sogn-Valdres-Gruppe · Tradition Stedje/Borgund/Høre · ca. 1200–1250
Portal Waffenhaus
Typ 1 · Ål-Tradition · „deutlich vor 1200" · mögl. Fremdherkunft
Außenwände
Braungestrichene Bretterverschalung · Umbau ca. 1800/1844
Dach
Schiefer · kräftiger Dachreiter mit Spitze · Sakristei östl. angebaut
Kapazität
Ca. 150 Personen
Holzart
Waldkiefer (Pinus sylvestris) · Bodenbretter im Turm ca. 50 cm breit
4 · Dokumentierte Veränderungen

Fast zur Unkenntlichkeit umgebaut — Hegges bewegte Baugeschichte

Ca. 1216
Errichtung der Stavkirke
Borgund-Gruppe · gehobenes Mittelschiff · 8 Innenstäbe mit Maskenköpfen · zwei mittelalterliche Vangeportale. Standort: Hegge, Øystre Slidre, Valdres. Laut lokaler Überlieferung möglicherweise an anderem Ort ursprünglich, ca. 1665 versetzt.
1322/1327
Erste Schrifterwähnung
Hegge erscheint in mittelalterlichen Quellen. Die Kirche ist zu diesem Zeitpunkt bereits über 100 Jahre alt.
1643
Gemälde „Opferung Isaaks"
Ein Gemälde mit der Darstellung der Opferung Isaaks wird angefertigt (Inschrift datiert 1643). Es wurde bei der Restaurierung der 1920er Jahre unter den Bodendielen entdeckt und hängt heute an der Nordseite des Chors.
1807
Erweiterung des Chors
Das Chor wird nach Osten verlängert. Später, 1844, werden die Längswände des Schiffs nach außen in die Svalangszone verschoben und das Schiff nach Westen verlängert — dieselbe Vorgehensweise wie in Lomen und Høre.
Ca. 1780
Altarretabel — die Kuhgelübde-Geschichte
Treskjærer Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) aus Gudbrandsdalen schnitzt das Altarretabel mit drei Bildstockwerken. Überliefert ist, dass die Judasfigur beim Wintertransport über das Gebirge verloren ging und erst mehrere Sommer später verblasst und abgegriffen wiedergefunden wurde.
Ca. 1800
Chordekoration — Ole Hermundsen Berge
Der Volkskunstmaler Ole Hermundsen Berge aus Reinli bemalt die Chordecke mit Ranken und Blumen in zwei großen Feldern. Berge — der auch die Altarretabeln in Lomen stavkirke bemalte — hinterließ in mehreren Valdres-Kirchen seine Spuren.
1924/1925
Restaurierung durch Arnstein Arneberg
Umfassende Restaurierung nach Plänen des Architekten Arnstein Arneberg: neues Fundament, Betonfundamente für die Mittelraumstäbe bis auf den Fels. Waffenhaus erweitert. Westgalerie vergrößert. Fensteröffnungen auf heutige Größe reduziert. Innenraum in heutigen Farben bemalt. Entdeckung der Runeninschrift in einem Innenpfosten: „Erling Arnson ritzte diese Runen." Gemälde von 1643 unter den Bodendielen gefunden.
2001–2019
Riksantikvaren Stavkirkenprogramm
Konservierung und Bestandsaufnahme im Rahmen des nationalen Stavkirkenprogramms. Laufende Erhaltungsmaßnahmen.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Maskenköpfe, zwei Portaltraditionen, Kuhgelübde und eine verlorene Judasfigur

Hegge bewahrt trotz umfangreicher Umbauten mehrere kunsthistorisch bedeutsame Objekte und Schnitzzeugnisse. Das Zusammentreffen von zwei unterschiedlichen Portaltraditionen macht die Kirche zu einem Sonderfall unter den Valdres-Stavkirken.

Maskenköpfe auf den Originalstäben — Grenzzone zwischen Vorchristlichem und Christlichem: Die oberen Enden der originalen mittelalterlichen Innenstäbe sind mit geschnitzten Maskenköpfen versehen — menschliche Gesichter mit schwarz nachgezogenen Konturen und ausdrucksstarken Zügen. Solche Groteskfiguren kamen im mittelalterlichen Kirchenbau häufig vor; ihre Deutung schwankt zwischen apotropäischen Schutzgeistern, Ahnenbildnissen und rein ornamentaler Funktion. In ihrer Erhaltung und Qualität gehören die Hegger Masken zu den bemerkenswertesten Beispielen in einer noch genutzten Stabkirche.
Taufbecken aus Speckstein, 12. Jahrhundert — älter als die Kirche: Das Taufbecken aus Kleberstein (Speckstein) stammt aus der zweiten Hälfte des 12. Jahrhunderts — es ist damit älter als der heutige Kirchenbau von ca. 1216. Es gehört zu einem verbreiteten Typ im Valdres und Østlandet: runde Form mit einfachem Dekor aus geometrischen Mustern und vertieften Sternen. Es wurde vermutlich in Gudbrandsdalen hergestellt.
Das Altarretabel (ca. 1780) — und die Geschichte der verlorenen Judasfigur: Das Altarretabel wurde ca. 1780 von dem Treskjærer Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) aus Gudbrandsdalen geschnitzt. Es zeigt in drei Stockwerken mit vergoldeten Akanthusranken als Rahmung die Szenen des Letzten Abendmahls, der Geißelung und der Kreuzigung. Überliefert ist, dass die Judasfigur beim Transport über das winterliche Gebirge verloren ging, aber einige Sommer später verblasst und abgegriffen wiedergefunden wurde. Die Geschichte gibt dem Retabel eine seltene menschliche Biografie.
Die Runeninschrift — „Erling Arnson ritzte diese Runen": Bei der Restaurierung 1924/25 wurde in einem der Innenpfosten eine Runeninschrift entdeckt, die lautet: „Erling Arnson ritzte diese Runen." Der Zeitpunkt der Inschrift ist unklar — sie könnte aus dem Mittelalter oder aus jüngerer Zeit stammen. Sie ist ein seltenes Beispiel für eine persönliche namentliche Runeninschrift in einer noch genutzten Stavkirke.
Chordekoration — Ole Hermundsen Berge und die Valdres-Künstlertradition: Die Chordecke ist um 1800 mit Ranken und Blumen in zwei Feldern bemalt — von dem Volkskunstmaler Ole Hermundsen Berge aus Reinli, einem der produktivsten Kirchenmaler Valdres'. Er bemalte auch mehrere andere Kirchen in der Region, darunter die Lomen stavkirke.
Maskenköpfe
Auf Originalstäben · mittelalterlich · schwarze Konturen · apotropäisch?
Taufbecken
Kleberstein · 2. Hälfte 12. Jh. · älter als Kirche · Gudbrandsdalen-Typ
Altarretabel
Ca. 1780 · E. G. Kjørn · 3 Stockwerke · Letztes Abendmahl + Geißelung + Kreuzigung
Judasfigur
Beim Bergtransport verloren · verblasst wiedergefunden
Runeninschrift
„Erling Arnson ritzte diese Runen" · Pfosten · Datum unklar
Chordekoration
Ca. 1800 · Ole Hermundsen Berge · Ranken + Blumen
Gemälde 1643
Opferung Isaaks · 1924/25 unter Bodendielen entdeckt · Nordseite Chor
Räuchergefäß
Gegossenes Messing · mittelalterlich · bis 1950er als Kohlenträger genutzt
Kanzel
17. Jh. · Renaissancefüllungen mit Landschafts- und Blumenmotiven
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Hegge einzigartig macht

Zwei Portale aus verschiedenen Jahrhunderten — ein architektonisches Rätsel. Hegge ist die einzige der Valdres-Stavkirken, in der zwei Portale aus klar unterschiedlichen Traditionen und Zeiten vereint sind: der Westportal (ca. 1200–1250, Borgund/Stedje/Høre-Tradition) und der Portal im Waffenhaus (nach Hohler „deutlich vor 1200", Ål-Tradition). Der ältere Portal könnte aus einer abgerissenen Kirche stammen — was Hegge zu einem Archiv verlorener mittelalterlicher Bausubstanz macht.
Maskenköpfe auf den Originalstäben — Grenzgänger zwischen Welten. Die geschnitzten menschlichen Gesichter auf den oberen Enden der originalen mittelalterlichen Innenstäbe sind in ihrer Qualität und Erhaltung unter den genutzten Stabkirchen bemerkenswert. Sie verkörpern die für das norwegische Frühmittelalter typische Durchdringung vorchristlicher und christlicher Bilderwelten.
Das Taufbecken ist älter als die Kirche. Das Kleberstein-Taufbecken stammt aus der zweiten Hälfte des 12. Jahrhunderts — mindestens eine Generation vor dem Bau der heutigen Kirche. Es ist damit ein stiller Zeuge der Sakralgeschichte des Standorts, die über den heutigen Bau von 1216 hinausreicht.
Die verlorene Judasfigur — persönlichste Altarbiografie einer Stavkirke. Die Geschichte des Altarretabels (ca. 1780) — dessen Judasfigur beim Bergtransport verloren und Sommer später verblasst wiedergefunden wurde — macht dieses Ausstattungsstück zu einem der menschlichsten und am besten dokumentierten Einzelobjekte unter allen 28 Stavkirken.
Dachboden-Stabkirche — die Konstruktion ist vom Dachboden aus zugänglich. Eine neuere Zwischendecke in Hegge verbirgt zwar den Blick nach oben vom Kirchenraum aus, ermöglicht aber gleichzeitig eine ungefährdete Nahinspektion des gesamten oberen Tragwerks vom Dachboden aus. Hegge ist damit die einzige der 28 Stavkirken, in der ein „architectural walk-through" auf Höhe der Stützenköpfe möglich ist.
1 · Dating

c. 1216 — Dendrochronologically Dated to Winter 1216/17

Hegge Stave Church is dendrochronologically dated: three tree-ring samples show that parts of the timber were felled in the winter of 1216/17. The stylistic dating of the carvings ranges between c. 1200 and 1250 — broadly consistent with the dendro result. The earliest surviving written record dates from 1322/1327, by which time the church was already several decades old. In 2016, Hegge celebrated its 800th anniversary.

Two dating strands — a coherent picture: Dendrochronology (felling winter 1216/17) and stylistic analysis (c. 1200–1250) complement each other. However, Erla Hohler classifies the portal in the porch as older and dates it to "well before 1200" — it may have come from a demolished church in Valdres and been inserted into Hegge later. This makes Hegge a church with two generations of portals.
Construction date
c. 1216 · dendro: felling winter 1216/17
Stylistic dating
c. 1200–1250 · west portal and interior carvings
Porch portal
"Well before 1200" (Hohler) · possibly from an older church
First written record
1322/1327
Anniversary
800 years 2016
Type
Borgund group · raised central nave · basilica-like profile
Status
Active parish church · Hegge parish · Diocese of Hamar
Location
Hegge, Øystre Slidre, Innlandet · Valdres · c. 1 km north of Heggefjorden
2 · Predecessor Buildings

Church Site Hegge — A Christian Grave Under a Post, Portal from a Possible Earlier Church

The Hegge site shows several indications of an ecclesiastical history predating the present building. The location — at the end of a road among the Hegge farms, with the medieval vicarage "Prest-Hegge" immediately to the south — points to an early, continuous church foundation.

Christian burial beneath one of the original posts: During the 1920s restoration, a Christian burial was discovered beneath one of the church's posts. The grave must predate the church built c. 1216 — the posts stand on the old burial ground. Whether this indicates a former church or a chapel on the site remains unclear.
Tradition: assembled from parts of two churches: Local tradition holds that the church was originally located elsewhere and relocated to its present site around 1665, with parts from two churches being used. No clear structural evidence supports the idea that the main building is a composite of two sources — but the porch portal, stylistically dated "well before 1200," may genuinely originate from another church and have been inserted here later.
Christian burial
Found 1920s beneath original post · predates c. 1216 church
Local tradition
Relocation c. 1665 · parts from two churches (unverified)
Porch portal
"Well before 1200" (Hohler) · possibly from another site
Vicarage
"Prest-Hegge" directly south of church · likely medieval
3 · Architecture & Building Type

Borgund Group — Raised Central Nave, Basilica-Like Profile, Heavily Altered

Hegge belongs to the Borgund group and has a raised central nave, giving the church a basilica-like profile from the outside. Over the centuries it has been so thoroughly rebuilt that of the original stave church essentially only the central nave structure and parts of the eastern aisle with the corner posts survive. The exterior — with its brown-painted board cladding, newer windows and strong bell turret — leaves little of the stave church visible.

8 free-standing interior posts — and the mask heads: The central nave structure is carried by 8 free-standing interior posts forming an arcade. The upper ends of the original posts are finished with carved mask heads — human faces with black-drawn outlines. Such grotesque figures were common in medieval church building, but surviving in such condition on interior posts of the Borgund group they are rare. Thanks to a later intermediate ceiling, the entire upper post structure can today be safely inspected from the loft above.
Two portals from different traditions — Borgund-group and Ål-tradition: Hegge has two medieval carved portals: the nave's west portal and the porch portal. The west portal belongs to the Sogn-Valdres group in the tradition of Stedje, Borgund and Høre. The porch portal belongs to Type 1 (originally with a straight head over the doorway) and is closely related to the Ål portal tradition — stylistically considerably older than the west portal and possibly originating from a different church.
Kinship with Gol and Høre: Store norske leksikon describes the central nave structure of Hegge as very similar to that of Gol stave church. In its profile (silhouette) Hegge also resembles Høre stave church today and Gol stave church before its relocation in the 1870s — all three were heavily rebuilt around 1800.
Type
Borgund group · raised central nave · basilica-like profile
Original surviving
Central nave structure · parts of east aisle + corner posts
Interior posts
8 free-standing posts · mask heads on original posts
West portal
Sogn-Valdres group · Stedje/Borgund/Høre tradition · c. 1200–1250
Porch portal
Type 1 · Ål tradition · "well before 1200" · possibly from elsewhere
Exterior walls
Brown-painted board cladding · rebuilt c. 1800/1844
Roof
Slate · strong bell turret with spire · sacristy added to east
Seating
c. 150 persons
Timber
Scots pine · tower floor boards c. 50 cm wide from 13th c.
4 · Documented Changes

Rebuilt Almost Beyond Recognition — Hegge's Eventful Building History

c. 1216
Construction of the stave church
Borgund group · raised central nave · 8 interior posts with mask heads · two medieval carved portals. Location: Hegge, Øystre Slidre, Valdres. Local tradition: possibly originally at another site, relocated c. 1665.
1322/1327
First written record
Hegge appears in medieval sources, already over 100 years old at that time.
1643
Painting "The Sacrifice of Isaac"
A painting depicting the Sacrifice of Isaac is made (inscription dated 1643). Discovered during the 1920s restoration under the floorboards; it now hangs on the north side of the chancel.
1807 & 1844
Chancel extended; nave widened and lengthened
1807: chancel extended eastward. 1844: nave long-walls pushed out into the svalgang zone and nave lengthened westward — same approach as in Lomen and Høre. Of the original stave church, essentially only the central nave structure and parts of the east aisle with corner posts survive.
c. 1780
Altar retable — and the story of the lost Judas figure
Wood carver Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) from Gudbrandsdalen carves the altar retable with three pictorial storeys. The Judas figure fell off during the winter mountain crossing and was found several summers later, faded and worn.
c. 1800
Chancel ceiling decoration — Ole Hermundsen Berge
Folk artist Ole Hermundsen Berge from Reinli paints the chancel ceiling with tendrils and flowers in two large panels. He also painted several other Valdres churches, including Lomen stave church.
1924/1925
Restoration by Arnstein Arneberg
Comprehensive restoration by architect Arnstein Arneberg: new foundations, concrete footings for central nave posts cast to bedrock. Porch enlarged; west gallery extended; window openings reduced. Interior painted in present colours. Discovery of runic inscription in a post: "Erling Arnson carved these runes." Painting of 1643 found under floorboards.
2001–2019
Riksantikvaren Stave Church Programme
Conservation and documentation within the national stave-church programme. Ongoing maintenance.
5 · Art-Historical Significance

Mask Heads, Two Portal Traditions, a Vow and a Lost Judas Figure

Despite extensive rebuilding, Hegge preserves several art-historically significant objects. The meeting of two distinct portal traditions makes the church a special case among the Valdres stave churches.

Mask heads on the original posts — on the frontier between the pre-Christian and the Christian: The upper ends of the original medieval interior posts are finished with carved mask heads — human faces with black-drawn outlines and expressive features. Such grotesque figures were common in medieval church building; their interpretation ranges from apotropaic guardian spirits to ancestor portraits to purely ornamental function. In their preservation and quality, the Hegge masks rank among the most remarkable examples in any still-used stave church.
Soapstone baptismal font, 12th century — older than the church: The soapstone font dates from the second half of the 12th century — older than the present church of c. 1216. It belongs to a widely distributed type across Valdres and Østlandet: round form with simple geometric ornament and sunken stars, probably made in Gudbrandsdalen.
The altar retable (c. 1780) — and the story of the lost Judas figure: The retable was carved c. 1780 by Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) from Gudbrandsdalen. Three storeys framed by gilded acanthus scrolls depict the Last Supper, the Flagellation and the Crucifixion. The Judas figure fell from the sledge during the winter mountain crossing and was found several summers later, faded and worn — giving the retable a rare biographical dimension.
The runic inscription — "Erling Arnson carved these runes": During the 1924/25 restoration, a runic inscription was found in one of the interior posts reading: "Erling Arnson carved these runes." The date of the inscription is unclear. It is a rare example of a personal named runic inscription in a still-used stave church.
Mask heads
On original posts · medieval · black outlines · apotropaic?
Baptismal font
Soapstone · 2nd half 12th c. · older than church · Gudbrandsdalen type
Altar retable
c. 1780 · E. G. Kjørn · 3 storeys · Last Supper + Flagellation + Crucifixion
Judas figure
Lost during mountain crossing · found faded and worn
Runic inscription
"Erling Arnson carved these runes" · post · date unclear
Chancel ceiling
c. 1800 · Ole Hermundsen Berge · tendrils + flowers
Painting 1643
Sacrifice of Isaac · found 1924/25 under floorboards · north chancel wall
Thurible
Cast brass · medieval · used until 1950s to carry embers to stoves
Pulpit
17th c. · Renaissance-style panels with landscape and flower motifs
6 · Significance & Unique Features

What Makes Hegge Distinctive

Two portals from different centuries — an architectural puzzle. Hegge is the only one of the Valdres stave churches to combine two portals from clearly different traditions and periods: the west portal (c. 1200–1250, Borgund/Stedje/Høre tradition) and the porch portal ("well before 1200," Ål tradition). The older portal may originate from a demolished church — making Hegge an archive of lost medieval building stock.
Mask heads on original posts — guardians between worlds. The carved human faces on the upper ends of the original medieval interior posts are remarkable in their quality and condition among the still-used stave churches. They embody the interpenetration of pre-Christian and Christian imagery typical of early medieval Norway.
The baptismal font is older than the church. The soapstone font dates from the second half of the 12th century — at least a generation before the present church was built. It is a quiet witness to the sacred history of the site stretching back beyond the 1216 building.
The lost Judas figure — the most personal altar biography of any stave church. The story of the altar retable (c. 1780) — whose Judas figure was lost during the mountain crossing and found faded and worn summers later — makes this piece one of the most human and best-documented individual objects among all 28 stave churches.
Loft-level stave church — the structure can be inspected from above. A later intermediate ceiling in Hegge hides the view upward from the church interior, but simultaneously enables a safe close inspection of the entire upper roof structure from the loft. Hegge is the only one of the 28 stave churches where a structural walk-through at post-head height is possible.
1 · Datering

Ca. 1216 — dendrokronologisk datert til vinteren 1216/17

Hegge stavkirke er dendrokronologisk datert: tre årringsprøver viser at deler av bygningstømmeret ble felt vinteren 1216/17. Den stilhistoriske dateringen av treskurden varierer mellom ca. 1200 og 1250 — dette stemmer godt overens. De tidligste bevarte skriftlige opplysningene om kirken er fra 1322/1327; kirken var da allerede over hundre år gammel. I 2016 feiret Hegge sitt 800-årsjubileum.

To dateringsspor — et helhetlig bilde: Dendrokronologi (felling vinteren 1216/17) og stilhistorisk analyse (ca. 1200–1250) utfyller hverandre. Erla Hohler daterer imidlertid portalen i våpenhuset til «godt før 1200» — den kan stamme fra en nedlagt kirke i Valdres og være sekundært innsatt i Hegge. Dette gjør Hegge til en kirke med to portalsgenerasjoner.
Byggeår
Ca. 1216 · dendro: hogst vinter 1216/17
Stilhistorisk datering
Ca. 1200–1250 · vestportal og innvendig skurd
Portal i våpenhuset
«Godt før 1200» (Hohler) · mulig fremmed opprinnelse
Første skriftlige omtale
1322/1327
Jubileum
800 år i 2016
Type
Borgund-gruppen · hevet midtrom · basilikalignende profil
Status
Aktiv sognekirke · Hegge sokn · Hamar bispedøme
Sted
Hegge, Øystre Slidre, Innlandet · Valdres · ca. 1 km nord for Heggefjorden
2 · Forgjengerbygninger

Kirkested Hegge — kristen grav under en stavfot, portal fra mulig tidligere kirke

Hegge-stedet byr på flere indikasjoner på en kirkelig forhistorie som går forut for den nåværende bygningen. Beliggenheten — i enden av en vei mellom Hegge-gårdene, med det middelalderske prestegårdstunet «Prest-Hegge» rett sør for kirken — taler for en tidlig, kontinuerlig kirkegrunnleggelse.

Kristen grav under en av originalstavene: Under restaureringen på 1920-tallet ble det funnet en kristen grav under en av kirkens staver. Graven må være eldre enn kirken reist ca. 1216 — stavene sto altså på gammel begravelsesgrunn. Om dette peker mot en eldre kirke eller et kapell på stedet er uavklart.
Tradisjon: sammensatt av deler fra to kirker: En lokal tradisjon forteller at kirken opprinnelig sto på et annet sted og ble flyttet til nåværende tomt ca. 1665, med deler fra to kirker. Det finnes ingen klare strukturelle tegn på at selve bygningen er satt sammen av to kilder — men portalen i våpenhuset, som stilhistorisk dateres til «godt før 1200», kan faktisk stamme fra en annen kirke og ha blitt sekundært innsatt her.
Kristen grav
Funnet på 1920-t. under originalstav · eldre enn kirke 1216
Lokal tradisjon
Flytting ca. 1665 · deler fra to kirker (ikke verifisert)
Portal i våpenhuset
«Godt før 1200» (Hohler) · mulig fremmed opprinnelse
Prestegård
«Prest-Hegge» rett sør for kirken · trolig middelaldersk
3 · Arkitektur og bygningstype

Borgund-gruppen — hevet midtrom, basilikalignende profil, sterkt ombygd

Hegge tilhører Borgund-gruppen og har hevet midtrom, noe som gir kirken et basilikalignende profil utenfra. Gjennom århundrene er den blitt så gjennomgripende ombygd at det av den opprinnelige stavkirken i det vesentlige bare gjenstår midtromskonstruksjonen og deler av den østre omgangen med hjørnestavene. Eksteriøret — med brunmalt kledning, nyere vinduer og kraftig takrytter — røper lite av stavkirken.

8 frittstående innvendige staver — og maskehodene: Midtromskonstruksjonen bæres av 8 frittstående innvendige staver som danner en arkade. De øvre endene av de originale stavene er avsluttet med utskårne maskehoder — menneskelige ansikter med svart opptrukkede konturer. Slike groteskfigurer var vanlige i middelalderens kirkebygg; takket være en nyere himling kan hele den øvre stavkonstruksjonen i dag inspiseres i sikkerhet fra loftet over.
To portaler fra ulike tradisjoner — Borgund-gruppen og Ål-tradisjonen: Hegge har to middelalderske vangeportaler: vestportalen på skipet (utvendig) og portalen i våpenhuset. Vestportalen tilhører Sogn-Valdres-gruppen i tradisjonen etter Stedje, Borgund og Høre. Portalen i våpenhuset tilhører derimot type 1 og er nært knyttet til Ål-portaltradisjonen — stilhistorisk betydelig eldre enn vestportalen og kan hende fra en annen kirke.
Slektskap med Gol og Høre: Store norske leksikon beskriver midtromskonstruksjonen i Hegge som svært lik den i Gol stavkirke. I profil (silhuett) ligner Hegge på dagens Høre stavkirke og Gol stavkirke før den ble flyttet på 1870-tallet — alle tre ble sterkt ombygd rundt 1800.
Type
Borgund-gruppen · hevet midtrom · basilikalignende profil
Bevart original
Midtromskonstruksjon · deler østre omgang + hjørnestaver
Innvendige staver
8 frittstående staver · maskehoder på originalstavene
Vestportal
Sogn-Valdres-gruppen · Stedje/Borgund/Høre-tradisjon · ca. 1200–1250
Portal i våpenhuset
Type 1 · Ål-tradisjon · «godt før 1200» · mulig fremmed opprinnelse
Yttervegger
Brunmalt kledning · ombygging ca. 1800/1844
Tak
Skifer · kraftig takrytter med spir · sakristi tilbygd i øst
Setekapasitet
Ca. 150 personer
Tømmer
Furu · gulvbord i tårnet ca. 50 cm brede fra 1200-t.
4 · Dokumenterte endringer

Nesten ombygd til ugjenkjennelighet — Hegges bevegede bygningshistorie

Ca. 1216
Bygging av stavkirken
Borgund-gruppen · hevet midtrom · 8 innvendige staver med maskehoder · to middelalderske vangeportaler. Sted: Hegge, Øystre Slidre, Valdres. Tradisjon: mulig opprinnelig annet sted, flyttet ca. 1665.
1322/1327
Første skriftlige omtale
Hegge nevnes i middelalderske kilder, allerede over 100 år gammel på det tidspunktet.
1643
Maleriet «Ofringen av Isak»
Et maleri med ofringen av Isak lages (innskrift datert 1643). Funnet under restaureringen på 1920-t. under gulvplankene; henger i dag på nordsiden av koret.
1807 og 1844
Koret forlenges; skipet utvides og forlenges
1807: koret forlenges mot øst. 1844: skipets langvegger flyttes ut til svalgangene og skipet forlenges mot vest — samme fremgangsmåte som i Lomen og Høre. Av den opprinnelige stavkirken gjenstår i det vesentlige bare midtromskonstruksjonen og deler av østre omgang med hjørnestaver.
Ca. 1780
Altertavlen — og historien om den tapte Judas-figuren
Treskjæreren Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) fra Gudbrandsdalen skjærer altertavlen med tre billedstokkverk. Judas-figuren falt av under vinteroverfarten over fjellet og ble funnet noen somrer senere, bleknet og slitt.
Ca. 1800
Korhimling — Ole Hermundsen Berge
Bygdekunstneren Ole Hermundsen Berge fra Reinli maler korhimlingen med ranker og blomster i to store felt. Berge malte også flere andre Valdres-kirker, deriblant Lomen stavkirke.
1924/1925
Restaurering ved Arnstein Arneberg
Omfattende restaurering etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg: ny grunnmur, betongfundamenter for midtromsstavene ned til fast fjell. Våpenhuset utvidet; vestgalleriet forstørret; vindusåpninger redusert til nåværende størrelse. Interiøret malt i nåværende farger. Runeinnskrift funnet i innpfosten: «Erling Arnson ritste desse runane.» Maleriet fra 1643 funnet under gulvplankene.
2001–2019
Riksantikvarens stavkirkprogram
Konservering og dokumentasjon innenfor det nasjonale programmet. Løpende vedlikehold.
5 · Kunsthistorisk betydning

Maskehoder, to portaltradisjonar, eit løfte og ein tapt Judas-figur

Til tross for omfattende ombygging bevarer Hegge flere kunsthistorisk betydningsfulle gjenstander. Møtet mellom to ulike portaltradisjonar gjør kirken til et særtilfelle blant Valdres-stavkirkene.

Maskehoder på originalstavene — på grensen mellom det førkristne og det kristne: De øvre endene av de originale middelalderske innvendige stavene er avsluttet med utskårne maskehoder — menneskelige ansikter med svart opptrukkede konturer og uttryksfulle trekk. Slike groteskfigurer var vanlige i middelalderens kirkebygg; tolkningen varierer mellom aprotopéiske verneånder, forfedrebildnisser og rent dekorativ funksjon. I bevaring og kvalitet hører Hegge-maskene til de mest bemerkelsesverdige eksemplene i noen fortsatt brukt stavkirke.
Klebersteins-døpefont fra 1100-tallet — eldre enn kirken: Døpefonten av kleberstein stammer fra andre halvdel av 1100-tallet — eldre enn den nåværende kirken fra ca. 1216. Den tilhører en utbredt type i Valdres og på Østlandet: rund form med enkel dekor av geometriske mønstre og forsenkede stjerner, trolig laget i Gudbrandsdalen.
Altertavlen (ca. 1780) — og historien om den tapte Judas-figuren: Altertavlen ble skjært ca. 1780 av treskjæreren Eistein Guttormsøn Kjørn (Kjørren) fra Gudbrandsdalen. Tre etasjer med forgylte akantusranker som innramning viser den siste nattverden, hudstrykningen og korsfestelsen. Judas-figuren falt av under vinteroverfarten over fjellet og ble funnet noen somrer senere, bleknet og slitt — noe som gir tavlen en sjelden biografisk dimensjon.
Runeinnskriften — «Erling Arnson ritste desse runane»: Under restaureringen 1924/25 ble det funnet en runeinnskrift i en av innpfostene: «Erling Arnson ritste desse runane.» Tidspunktet for innskriften er uklart. Det er et sjeldent eksempel på en personlig navngitt runeinnskrift i en fortsatt brukt stavkirke.
Maskehoder
På originalstaver · middelaldersk · svarte konturer · apotropeisk?
Døpefont
Kleberstein · 2. halvdel 1100-t. · eldre enn kirken · Gudbrandsdalen-type
Altertavle
Ca. 1780 · E. G. Kjørn · 3 etasjer · Nattverd + Hudstrykning + Korsfestelse
Judas-figuren
Tapt under fjellovergang · funnet bleknet og slitt
Runeinnskrift
«Erling Arnson ritste desse runane» · pfoste · dato ukjent
Korhimling
Ca. 1800 · Ole Hermundsen Berge · ranker + blomster
Maleri 1643
Ofringen av Isak · funnet 1924/25 under gulvplankene · nordsiden koret
Røkelseskar
Støpt messing · middelaldersk · brukt til å bære glør til ovnen til 1950-t.
Prekestol
1600-t. · renessansfyllinger med landskaps- og blomstermotiver
6 · Særtrekk & unike egenskaper

Det som gjør Hegge særegen

To portaler fra ulike århundrer — et arkitektonisk gåte. Hegge er den eneste av Valdres-stavkirkene som forener to portaler fra klart ulike tradisjoner og perioder: vestportalen (ca. 1200–1250, Borgund/Stedje/Høre-tradisjon) og portalen i våpenhuset («godt før 1200», Ål-tradisjon). Den eldre portalen kan stamme fra en revet kirke — noe som gjør Hegge til et arkiv over tapt middelaldersk bygningsmasse.
Maskehoder på originalstavene — grensevaktere mellom verdener. De utskårne menneskelige ansiktene på de øvre endene av de originale middelalderske innvendige stavene er bemerkelsesverdig i kvalitet og bevaring blant de fortsatt brukte stavkirkene. De legemliggjør den for det norske tidligmiddelalderet typiske gjennomtrengningen av førkristne og kristne bildeverder.
Døpefonten er eldre enn kirken. Klebersteins-døpefonten stammer fra andre halvdel av 1100-tallet — minst en generasjon før den nåværende kirken ble reist. Den er et stille vitne om stedets sakrale historie som strekker seg forut for 1216-bygningen.
Den tapte Judas-figuren — den mest personlige altarbiografien i noen stavkirke. Historien om altertavlen (ca. 1780) — hvis Judas-figur ble tapt under fjellpasseringen og funnet bleknet og slitt somre senere — gjør dette stykket til et av de mest menneskelige og best dokumenterte enkeltgjenstandene blant alle 28 stavkirker.
Loftkirke — konstruksjonen kan inspiseres ovenfra. En nyere himling i Hegge skjuler utsikten oppover fra kirkerommet, men gjør det samtidig mulig å inspisere hele den øvre takkonstruksjonen i sikkerhet fra loftet. Hegge er den eneste av de 28 stavkirkene der en strukturell gjennomgang på stavhøyde er mulig.