Stabkirchen Norwegens
Heddal
Baudatum Ca. 1208–1242
Datierung Runeninschrift: Weihe 25. Okt. 1242 · Holz bis 10. Jh.
Typ Hybridtyp · Borgund + Kaupanger
Standort Heddal, Notodden · Telemark
Besonderheit Größte Stabkirche der Welt · aktive Pfarrkirche
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Ca. 1208–1242 — komplexe Datierungslage mit Weihedatum aus Runeninschrift

Heddal ist hinsichtlich ihrer Datierung die komplexeste der 28 Stabkirchen. Dendrochronologische Proben belegen, dass ein Teil des Bauholzes aus dem 10. Jahrhundert stammt — damit älter als die Kirche selbst. Die Hauptbauphase wird allgemein in die erste Hälfte des 13. Jahrhunderts gesetzt. Eine Runeninschrift in der Nähe des Südportals legt nahe, dass die Kirche am 25. Oktober 1242 geweiht wurde. Dieser Weihetag fällt auf das Fest des Heiligen Crispin und Crispinian. Die erste indirekte Schrifterwähnung stammt aus dem Jahr 1315.

Drei Datierungsebenen — ein ungelöstes Rätsel: (1) Dendrochronologie zeigt Holz aus dem 10. Jahrhundert, was auf Wiederverwendung von Baumaterial einer Vorgängerkirche hindeutet. (2) Die Hauptkonstruktion wird stilhistorisch und strukturell auf ca. 1200–1242 datiert — einzelne Forscher setzen den Chor ins späte 12. Jahrhundert. (3) Die Runeninschrift nahe dem Südportal gilt als Hinweis auf eine Weihe am 25. Oktober 1242. Eine dendrochronologische Präzisierungsdatierung der Hauptkonstruktion steht noch aus.
Hauptbauphase
Ca. 1208–1242 · erste Hälfte 13. Jh.
Ältestes Bauholz
Ca. 10. Jh. (Dendro) · Wiederverwendung aus Vorgängerbau
Mögliches Weihedatum
25. Oktober 1242 · Runeninschrift beim Südportal · Fest HH. Crispin & Crispinian
Erste Schrifterwähnung
1315 · als „Hitterdals Kirche"
Bischofsbeschreibung
1595 · Bischof Jens Nilssøn: „aus Holz, sehr altartig gebaut, mit 3 kleinen Türmen"
Typ
Hybridtyp · Borgund + Kaupanger
Status
Aktive Pfarrkirche · Heddal sokn · Agder og Telemark bispedøme
Standort
Heddal, Notodden, Telemark · 5 km westlich von Notodden
2 · Vorgängerbauten

Kirchengeschichte am Heddal-Standort — Wikingerholz und mögliche Vorgängerkirche

Die dendrochronologischen Untersuchungen von Heddal liefern einen ungewöhnlichen Befund: Ein Teil des Bauholzes stammt aus dem 10. Jahrhundert — dem Wikingerzeitalter — und ist damit rund 200–300 Jahre älter als die heute stehende Kirche. Dies deutet auf die Wiederverwendung von Baumaterial aus einer Vorgängerkirche hin. Die Überlieferung besagt, dass fünf Bauern die Kirche errichteten, einer von ihnen war Sira Eilif.

Dendrochronologischer Befund — Wikingerholz in einer Hochmittelalterkiche: Proben aus der Kirche zeigen Jahrringreihen bis ins 10. Jahrhundert. Dies ist unter den 28 Stabkirchen einzigartig und belegt, dass am Standort Heddal spätestens um 900–1000 n. Chr. bereits eine Holzkonstruktion stand. Der Chor der heutigen Kirche könnte gemäß einigen Forschern das Schiff eines älteren Kirchenbaus darstellen, was auf eine mehrstufige Entwicklung des Kirchenbaus an diesem Ort hindeutet.
Runeninschrift an einem Chorbalken — Hinweis auf 1167? An einem Chorbalken sind Runen eingeritzt, die von manchen Forschern als Hinweis auf einen Bau des Chors im Jahr 1167 gedeutet werden. Sollte diese Interpretation zutreffen, würde es bedeuten, dass ein älterer Chor ca. 75 Jahre später durch das heutige Schiff ergänzt wurde. Andere Forscher sehen die Inschrift als Zeugnis eines Pilgerns oder einer Weihegabe. Die Interpretation bleibt wissenschaftlich umstritten.
Sage der fünf Baumeister: Die lokale Überlieferung berichtet, dass fünf Bauern gemeinsam den Bau der Kirche in Angriff nahmen. Einer von ihnen war ein gewisser Sira Eilif. Diese Tradition ist nicht schriftlich gesichert, spiegelt aber die für das mittelalterliche Norwegen typische Gemeinschaftsfinanzierung von Kirchenbauten wider.
Dendrochronologie
Holz bis ca. 10. Jh. · ältestes Stabkirchenmaterial Norwegens
Vorgängerbau
Mindestens 1 ältere Kirche am Standort vermutet
Chor-Runeninschrift
Mögl. Bau 1167 · umstrittene Interpretation
Sage Baumeister
5 Bauern · einer: Sira Eilif · lokal überliefert
3 · Architektur & Bautyp

Die hölzerne Kathedrale — Hybridtyp aus Borgund und Kaupanger, dreischiffig

Heddal ist ein einzigartiger Hybridtyp: Das Hauptschiff mit seiner gestaffelten Dachlandschaft, drei Türmen und Drachenkopfbekrönungen erinnert an den Borgund-Typ, während das Chor mit seinen Stützen mit ovalem Querschnitt die Tradition des Kaupanger-Typs fortsetzt. Mit ca. 20 m Länge (ohne Svalgang), ca. 8 m Breite, und einem Spir, das sich fast 25 m über den Boden erhebt, ist Heddal die weitaus größte aller bekannten Stabkirchen.

Dreischiffiger Innenraum mit 20 Mittelschifffstützen: Der Innenraum öffnet sich ununterbrochen bis zum First. Das gehobene Mittelschiff wird von 20 Stützen (Stäben) getragen: je eine in jeder Ecke, fünf Paare Mittelstützen in der Längsrichtung, drei Paare quer. Die Stützen sind durch eine Längszange und Andreaskreuze versteift; die Zange wird von hufeisenförmigen Bogenknien unterstützt, die mit geschnitzten Blattknospen verziert sind.
Das Chor — einzige bekannte Stabkirche mit vier Stützenpaaren im Chor: Auch das Chor hat ein gehobenes Mittelschiff, getragen von Stützen — vier an jeder Längsseite und drei quer im Osten. Die Chor-Stützen haben — abweichend vom Schiff — einen ovalen statt runden Querschnitt, wie auch in Kaupanger und Lom. Heddal ist die einzige bekannte Stabkirche, in der auch das Chor einen Dachreiter trägt. Dieses Detail macht die Kirche von außen einer gotischen Kathedrale ähnlich.
Masken an den Stützenköpfen — Vorchristliche Schutzwesen: Alle Stützen enden oben mit charakteristischen geschnitzten Masken. Die Masken der originalen mittelalterlichen Stützen wurden beim Umbau 1950–1955 in die neuen Stützen eingefügt. Die Deutung dieser Masken schwankt zwischen vorchristlichen Schutzgeistern, romanischer Ornamentik und rein dekorativer Funktion.
Vier Portale mit vollständigem mittelalterlichen Schnitzprogramm: Heddal besitzt vier reich geschnitzte Eingangsportale. Die Westportal gilt als eines der schönsten Norwegen's und zeigt florale Motive, bei denen sich Kronblätter mit kleinen Tierköpfen entfalten — eine Kombination aus romanischer Pflanzenmotivik und nordischer Tierstilornamentik. Der Umgang (Svalgang) mit Zwergarkaden läuft rund um die gesamte Kirche und ist weitgehend erhalten.
Grundriss
Dreischiffig · Schiff + Chor + Apsis · Svalgang mit Zwergarkaden
Typ
Hybridtyp · Borgund (Dachtürme) + Kaupanger (Chor-Stützen oval)
Abmessungen
Ca. 20 m lang · ca. 8 m breit (ohne Svalgang) · Spir ca. 25 m
Türme
3 Dachtürme · Drachenkopfbekrönungen an den Giebeln
Portale
4 reich geschnitzte Eingangstore · Westportal herausragend
Innenstützen Schiff
20 Stäbe · runder Querschnitt · Maskenköpfe
Innenstützen Chor
Ovaler Querschnitt (wie Kaupanger + Lom) · 4 Paare Längsseite
Besonderheit Chor
Einzige Stabkirche mit Dachreiter auch am Chor
Holzart
Waldkiefer (Pinus sylvestris) · Erzholz (Kernholz)
Kapazität
Ca. 180 Personen
4 · Dokumentierte Veränderungen

Dreifach verändert — eine der am meisten umgebauten Stabkirchen Norwegens

Ca. 1208–1242
Errichtung der Kirche
Größte Stabkirche Norwegens. Dreischiffiger Hybridtyp. Der Muttergottes geweiht. Runeninschrift deutet auf Weihe am 25. Oktober 1242 hin. Erbaut laut Überlieferung von fünf Bauern, einer davon Sira Eilif.
1315
Erste indirekte Schrifterwähnung
Erwähnt als „Hitterdals Kirche" in mittelalterlichen Quellen.
1537 ff.
Reformation — Umbau des Innenraums
Nach der Reformation werden katholische Ausstattungselemente entfernt, protestantische eingebracht. Im 17. Jahrhundert: Kirchenbänke, Galerie, neues Altarretabel (1667). Die Kirche verfällt bei mangelnder Pflege zunehmend.
1595
Bischofsvisitation — erste detaillierte Beschreibung
Bischof Jens Nilssøn beschreibt die Kirche als „aus Holz, sehr altartig gebaut, mit 3 kleinen Türmen" — eine der frühesten schriftlichen Beschreibungen des Bauwerks.
1703
Kirchenverkauf — Privatbesitz
König Friedrich IV. verkauft im Zuge der Schuldentilgung zahlreiche norwegische Kirchen. Heddal gelangt in Privatbesitz — ein Zustand, der die Erhaltung erschwert.
1834
Johannes Flintoe — erste architektonische Dokumentation
Der Maler Johannes Flintoe beschreibt und zeichnet Heddal — die erste architektonische Aufmaßskizze überhaupt einer norwegischen Stabkirche. Veröffentlicht 1836 im „Norsk Penning-Magazin". Damit wird Heddal zum Ausgangspunkt der wissenschaftlichen Stabkirchenforschung.
1838
J. C. Dahls Stabkirchenwerk
Heddal gehört zu den sechs Stabkirchen, die in Johan Christian Clausen Dahls Standardwerk über Stabkirchen abgebildet und beschrieben werden. Die Zeichnungen lieferte Dahls Schüler Franz Wilhelm Schiertz — und wurden zur Grundlage der späteren Außenrestaurierung.
1848
Thomas Forester — Kollapsgefahr dokumentiert
Der britische Reisende Thomas Forester dokumentiert die Kirche kurz vor ihrer Restaurierung und beschreibt sie als eines der feinsten Exemplare der alten Stabkirchen, warnt aber: Die Stützen, die das Turmdach tragen, seien von solchen Ausmaßen, dass es sie heute nicht mehr im Wald gebe. Der Bau sei in so schlechtem Zustand, dass er vom Einsturz bedroht sei.
1849–1851
Erste große Restaurierung — die „Conditor-Tempel"-Debatte
Erste systematische Restaurierung einer mittelalterlichen Kirche in Norwegen überhaupt — geplant von Architekt Johan Henrik Nebelong, genehmigt von der neugegründeten Fortidsminneforeningen. Das Ergebnis ist mehr Umbau als Restaurierung: Der gesamte Innenraum wird verändert. J. C. Dahl nennt das Ergebnis kurz „ein Conditor-Tempel". Bereits drei Jahre nach Abschluss müssen große Teile wegen Feuchtigkeits- und Pilzschäden ausgetauscht werden.
1950–1955
Zweite große Restaurierung — Nebelongs Umbau rückgängig gemacht
Geleitet von Gudolf Blakstad und Herman Munthe-Kaas. Alle Spuren der Nebelong-Restaurierung werden entfernt. Mittelalterliche Wanddekorationen werden freigelegt. Die Masken der originalen mittelalterlichen Stützen werden in neue Stützen eingesetzt. Basierend auf Schiertz' Zeichnungen wird das Äußere auf den vorrestaurierten Zustand zurückgeführt. Die Chorinnenstützen werden bis zum Boden verlängert — eine Maßnahme, deren historische Richtigkeit bis heute umstritten ist.
1882
Sigurd-Möbel ins Museum Oslo
Die Brautbank (Brugdebenken) und der Küsterpult (Klokkarpulten) — zwei der drei mittelalterlichen Sigurd-Möbel — gelangen ins Museum nach Oslo. Nur der Bischofsstuhl verbleibt in der Kirche.
2018–2019
Rückkehr der Sigurd-Möbel — Replika und Rekonstruktion
Das Treskjærerverkstedet AS fertigt eine Replik der Brautbank und eine Rekonstruktion des Küsterpults an — mit denselben Materialien und Werkzeugen wie im 12./13. Jahrhundert. Seitdem sind alle drei Sigurd-Möbel wieder in der Kirche vereint.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Sigurd, Maria und die hölzerne Kathedrale — Wikingermythos und Christentum unter einem Dach

Heddal bewahrt eines der bedeutendsten Zeugnisse des Zusammentreffens von vorchristlichem nordischem Mythos und mittelalterlichem Christentum: die drei Sigurd-Möbel. Nirgendwo sonst in einer europäischen Kirche ist die Sigurd-Fáfnir-Sage — Vorlage für Wagners Ring-Zyklus und Tolkiens Herr der Ringe — so vollständig als Kirchenmöblierung überliefert.

Die drei Sigurd-Möbel — einmalig in Europa: Der Bischofsstuhl (Bispestolen), die Brautbank (Brugdebenken) und der Küsterpult (Klokkarpulten) zeigen Szenen der Sigurd-Fáfnir-Sage: Brynhild mit zwei Freiern zu Pferd, Sigurd im Kampf mit dem Drachen Fáfnir, und Gunnar in der Schlangengrube. Diese Darstellung der letzten großen Heldensage der Wikingerzeit in einem christlichen Kirchenmöbel ist kunsthistorisch einmalig. Seit 2018–2019 sind alle drei Stücke wieder in der Kirche vereint — zwei als Replika/Rekonstruktion, eines (der Bischofsstuhl) original.
Westportal — florale und tierische Ornamentik von höchster Qualität: Das Westportal zeigt eine botanische Ornamentik, bei der sich Kronblätter zu kleinen Tierköpfen entfalten — eine Verbindung romanischer Pflanzenmotivik mit nordischer Tierstiltradition. Store norske leksikon hebt das Portal als eines der feinsten mittelalterlichen Holzschnitzwerke Norwegens hervor.
Altarretabel 1667 — barocker Dreipasszyklus: Das erhaltene Altarretabel von 1667 zeigt in drei Szenen Geburt, Kreuzigung und Auferstehung Christi. Der Schattenmalereibereich hinter dem Retabel zeigt, dass das ursprüngliche Altarretabel deutlich größer und breiter war.
Taufbecken aus dem Chor-Mittelpfahl: Die heutige Taufschale wurde aus dem Material des Mittelpfahls angefertigt, der vor der Restaurierung 1848 im Chor stand. Dieses Detail verbindet den heute genutzten liturgischen Gegenstand direkt mit der ursprünglichen Konstruktion der mittelalterlichen Kirche.
Wandmalereien des 17. Jahrhunderts — protestantischer Dekor über mittelalterlichen Spuren: Die erhaltenen Wanddekorationen im Nordwandbrett datieren überwiegend ins 17. Jahrhundert — protestantisch geprägte Bibelszenen, die über die mittelalterlichen Malereien gesetzt wurden. Bei der Restaurierung 1950–1955 wurden Reste der mittelalterlichen Dekoration freigelegt.
Bischofsstuhl (Bispestolen)
Ca. 1200–1250 · Sigurd-Fáfnir-Szenen · original · in situ
Brautbank (Brugdebenken)
Mittelalterlich · Replik 2018–2019 (Original in Oslo)
Küsterpult (Klokkarpulten)
Mittelalterlich · Rekonstruktion 2019 (stark umgebaut, in Oslo)
Altarretabel
1667 · Geburt + Kreuzigung + Auferstehung
Taufbecken
Aus dem Material des alten Chor-Mittelpfahls
Maskenköpfe
An allen Stützen · originale MA-Masken in neue Stützen eingesetzt 1950–55
Wandmalereien
17. Jh. (protestantisch) · MA-Reste freigelegt 1950–55
Westportal
Florale + tier. Ornamentik · Kronblätter mit Tierköpfen · 13. Jh.
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Heddal unvergleichlich macht

Größte erhaltene Stabkirche der Welt. Mit ca. 20 m Länge (ohne Svalgang), ca. 8 m Breite und einem Spir, das sich fast 25 m über den Boden erhebt, übertrifft Heddal alle anderen erhaltenen Stabkirchen bei weitem. Drei Türme mit Drachenkopfbekrönungen verleihen ihr das Erscheinungsbild einer hölzernen Kathedrale.
Die einzige Stabkirche mit Dachreiter auch am Chor. Unter den 28 erhaltenen Stabkirchen ist Heddal die einzige, bei der nicht nur das Schiff, sondern auch das Chor einen eigenen Dachreiter trägt. Dieses Merkmal macht sie von außen einer gotischen Steinkathedrale ähnlicher als jede andere Stavkirke.
Die drei Sigurd-Möbel — einmalig in Europa. Nirgendwo sonst in einer europäischen Kirche sind die Szenen der Sigurd-Fáfnir-Sage — der Stoff von Wagners Ring und Tolkiens Mittelerde — so vollständig als Kirchenmobiliar überliefert. Seit 2018–2019 sind alle drei Stücke wieder vereint: der originale Bischofsstuhl und die neu gefertigten Replik/Rekonstruktion von Brautbank und Küsterpult.
Ältestes Bauholz aller Stabkirchen — dendrochronologischer Befund aus dem 10. Jahrhundert. Kein anderes der 28 Stabkirchengebäude enthält Bauholz, das sich dendrochronologisch ins Wikingerzeitalter (ca. 10. Jh.) zurückverfolgen lässt. Der Befund belegt die kontinuierliche Sakralnutzung des Standorts von der Wikingerzeit bis heute.
Pionier der Stabkirchenforschung — erste architektonische Vermessung 1834. Heddal war 1834 die erste Stabkirche, die in einer Veröffentlichung architektonisch beschrieben und gezeichnet wurde (Johannes Flintoe). Sie wurde damit zum Ausgangspunkt der gesamten wissenschaftlichen Erforschung der norwegischen Stabkirchen. 1838 war sie eine von sechs Kirchen in J. C. Dahls Standardwerk — das bis heute grundlegend ist.
Aktive Pfarrkirche seit über 800 Jahren. Gottesdienste, Taufen, Konfirmationen, Hochzeiten und Beerdigungen finden regelmäßig statt. Heddal ist damit die einzige der fünf größten Stabkirchen, die ununterbrochen als Pfarrkirche genutzt wird — ein Zeichen vitaler Kontinuität von der Hochgotik bis zur Gegenwart.
1 · Dating

c. 1208–1242 — Complex Dating with a Consecration Date from a Runic Inscription

Heddal presents the most complex dating picture of all 28 stave churches. Dendrochronological samples show that some of the timber dates from the 10th century — older than the church itself. The main building phase is generally placed in the first half of the 13th century. A runic inscription near the south portal suggests the church was consecrated on 25 October 1242, the feast of Saints Crispin and Crispinian. The first indirect documentary mention is from 1315.

Three layers of dating — an unsolved puzzle: (1) Dendrochronology reveals timber from the 10th century, pointing to reuse of building material from a predecessor church. (2) The main structure is dated stylistically and structurally to c. 1200–1242 — some researchers place the chancel in the late 12th century. (3) The runic inscription near the south portal is read as evidence of a consecration on 25 October 1242. A precise dendrochronological date for the main construction is still outstanding.
Main building phase
c. 1208–1242 · first half 13th c.
Oldest timber
c. 10th c. (dendro) · reused from predecessor structure
Possible consecration date
25 October 1242 · runic inscription near south portal · feast of SS. Crispin & Crispinian
First documentary record
1315 · as "Hitterdals Kirche"
Bishop's description
1595 · Bishop Jens Nilssøn: "built of wood, very antique-looking, with 3 small towers"
Type
Hybrid type · Borgund + Kaupanger
Status
Active parish church · Heddal parish · Diocese of Agder og Telemark
Location
Heddal, Notodden, Telemark · 5 km west of Notodden
2 · Predecessor Buildings

Church History at Heddal — Viking-Age Timber and a Probable Predecessor Church

Dendrochronological investigation of Heddal yields an unusual finding: some of the building timber dates to the 10th century — the Viking Age — making it some 200–300 years older than the standing church. This points to reuse of material from a predecessor church. Local tradition holds that five farmers built the church together; one of them was a man named Sira Eilif.

Dendrochronological evidence — Viking-Age timber in an early medieval church: Samples from the church show tree-ring sequences going back to the 10th century. This is unique among the 28 stave churches and attests to a wooden structure at the Heddal site by at least c. 900–1000 CE. Some researchers argue that the chancel of the present church may represent the nave of an older building, pointing to a multi-phase development of the church site.
Runic inscription on a chancel beam — evidence for 1167? A runic inscription on a chancel beam has been interpreted by some researchers as indicating construction of the chancel in 1167. If correct, this would mean that an older chancel was supplemented some 75 years later by the present nave. Other researchers read the inscription as pilgrim graffiti or a votive marking. The interpretation remains scientifically contested.
Legend of the five master builders: Local tradition records that five farmers jointly undertook the construction of the church, one of them a man called Sira Eilif. This tradition is not independently documented, but reflects the community-funded church building typical of medieval Norway.
Dendrochronology
Timber to c. 10th c. · oldest stave-church material in Norway
Predecessor church
At least 1 older church at site assumed
Chancel runic inscription
Possible construction 1167 · contested interpretation
Legend of builders
5 farmers · one: Sira Eilif · local tradition
3 · Architecture & Building Type

The Wooden Cathedral — Hybrid of Borgund and Kaupanger, Triple-Nave

Heddal is a unique hybrid type: the main nave with its layered roof profile, three towers and dragon-head finials recalls the Borgund type, while the chancel with its oval-section posts continues the Kaupanger tradition. At approximately 20 m in length (without svalgang), approximately 8 m in width, and with a spire rising nearly 25 m above the ground, Heddal is by far the largest of all known stave churches.

Triple-nave interior with 20 central posts: The interior opens uninterrupted to the ridge. The raised central aisle is carried by 20 posts: one at each corner, five pairs of intermediate posts along the length and three pairs across. The posts are braced by a longitudinal tie and St Andrew's crosses; the tie is supported by horseshoe-shaped knee braces decorated with carved leaf knobs.
The chancel — the only known stave church with four pairs of central posts in the chancel: The chancel too has a raised central space supported by posts — four on each long side and three across in the east. The chancel posts have, unlike the nave, an oval rather than round cross-section, as in Kaupanger and Lom. Heddal is the only known stave church in which the chancel also bears its own bell turret, giving the building an outward resemblance to a Gothic cathedral.
Mask heads on the post tops — pre-Christian protective spirits? All posts terminate in characteristic carved masks. The masks from the original medieval posts were spliced into the replacement posts during the 1950–1955 restoration. Interpretations of the masks range from pre-Christian guardian spirits to Romanesque ornament to purely decorative function.
Four portals with a complete medieval carved programme: Heddal has four richly carved entrance portals. The west portal, regarded as one of the finest in Norway, shows floral motifs in which petals unfold to reveal small animal heads — combining Romanesque plant ornament with Nordic animal-style tradition.
Plan
Triple-nave · nave + chancel + apse · svalgang with dwarf arcades
Type
Hybrid · Borgund (roof towers) + Kaupanger (oval chancel posts)
Dimensions
c. 20 m long · c. 8 m wide (without svalgang) · spire c. 25 m
Towers
3 roof towers · dragon-head finials on gables
Portals
4 richly carved entrances · west portal outstanding
Nave posts
20 posts · round section · mask heads
Chancel posts
Oval section (as Kaupanger + Lom) · 4 pairs per long side
Chancel distinction
Only stave church with a bell turret also on the chancel
Timber species
Scots pine (Pinus sylvestris) · ore pine (heartwood)
Seating
c. 180 persons
4 · Documented Changes

Transformed Three Times — One of the Most Heavily Altered Stave Churches

c. 1208–1242
Construction of the church
Largest stave church in Norway. Triple-nave hybrid type. Dedicated to the Virgin Mary. Runic inscription suggests consecration 25 October 1242. Built according to tradition by five farmers, one of whom was Sira Eilif.
1315
First indirect documentary mention
Referenced as "Hitterdals Kirche" in medieval sources.
1537 ff.
Reformation — interior remodelled
After the Reformation, Catholic furnishings are removed and Protestant fittings installed. In the 17th century: church pews, a gallery and a new altar retable (1667). The building deteriorates through lack of maintenance.
1595
Bishop's visitation — first detailed description
Bishop Jens Nilssøn describes the church as "built of wood, very antique-looking, with 3 small towers" — one of the earliest written accounts of the building.
1703
Church sold — private ownership
King Frederick IV sells many Norwegian churches to service royal debts. Heddal passes into private ownership, making conservation more difficult.
1834
Johannes Flintoe — first architectural documentation
The painter Johannes Flintoe describes and sketches Heddal — the first architectural survey drawing of any Norwegian stave church. Published in 1836 in "Norsk Penning-Magazin". Heddal thereby becomes the starting point of scholarly stave-church research.
1838
J. C. Dahl's stave-church monograph
Heddal is among the six stave churches illustrated and described in Johan Christian Clausen Dahl's standard work. Drawings by Dahl's pupil Franz Wilhelm Schiertz become the basis for the later exterior restoration.
1849–1851
First major restoration — the "Conditor-temple" debate
The first restoration of any medieval building in Norway, designed by architect Johan Henrik Nebelong, approved by the newly founded Fortidsminneforeningen. The result is more a reconstruction than a conservation. J. C. Dahl calls it simply "a Confectioner's temple." Three years after completion, large sections must be replaced due to damp and fungal damage.
1882
Sigurd furniture removed to museum
The bridal bench (Brugdebenken) and clerk's desk (Klokkarpulten) — two of the three medieval Sigurd pieces — are transferred to a museum in Oslo. Only the bishop's chair remains in the church.
1950–1955
Second major restoration — Nebelong undone
Led by Gudolf Blakstad and Herman Munthe-Kaas. All traces of the Nebelong restoration are removed. Medieval wall decorations uncovered. Original medieval mask heads spliced into new posts. Exterior restored to pre-1849 appearance based on Schiertz's drawings. Chancel posts extended to floor — a measure whose historical accuracy remains debated.
2018–2019
Return of the Sigurd furniture — replica and reconstruction
Treskjærerverkstedet AS produces a replica of the bridal bench and a reconstruction of the clerk's desk, using the same materials and tools as in the 12th–13th century. All three Sigurd pieces are again united in the church.
5 · Art-Historical Significance

Sigurd, Mary and the Wooden Cathedral — Viking Myth and Christianity under One Roof

Heddal preserves one of the most significant witnesses to the meeting of pre-Christian Norse mythology and medieval Christianity: the three Sigurd pieces. Nowhere else in a European church is the Sigurd-Fáfnir legend — the source material for Wagner's Ring cycle and Tolkien's Middle-earth — so completely preserved as church furniture.

The three Sigurd pieces — unique in Europe: The bishop's chair (Bispestolen), the bridal bench (Brugdebenken) and the clerk's desk (Klokkarpulten) show scenes from the Sigurd-Fáfnir legend: Brynhild with two suitors on horseback, Sigurd in combat with the dragon Fáfnir, and Gunnar in the snake pit. This depiction of the last great heroic legend of the Viking Age as Christian church furniture is art-historically unique. Since 2018–2019 all three pieces are again united in the church — two as replica/reconstruction, one (the bishop's chair) original.
West portal — floral and animal ornament of the highest quality: The west portal shows a botanical ornament in which petals unfold to reveal small animal heads — combining Romanesque plant motifs with Nordic animal-style tradition. Store norske leksikon highlights it as one of the finest medieval woodcarvings in Norway.
Altar retable 1667 — Baroque triple-panel cycle: The surviving retable of 1667 shows the Nativity, Crucifixion and Resurrection of Christ across three panels. The shadow painting behind the retable reveals that the original altarpiece was considerably larger and wider.
Baptismal font from the chancel centre post: The present baptismal font was made from the material of the centre post that stood in the chancel before the 1848 restoration. This detail connects today's liturgical object directly with the original medieval construction.
Bishop's chair (Bispestolen)
c. 1200–1250 · Sigurd-Fáfnir scenes · original · in situ
Bridal bench (Brugdebenken)
Medieval · replica 2018–2019 (original in Oslo)
Clerk's desk (Klokkarpulten)
Medieval · reconstruction 2019 (heavily altered, in Oslo)
Altar retable
1667 · Nativity + Crucifixion + Resurrection
Baptismal font
Made from old chancel centre post material
Mask heads
On all posts · original medieval masks spliced into new posts 1950–55
Wall paintings
17th c. (Protestant) · medieval remains uncovered 1950–55
West portal
Floral + animal ornament · petals with animal heads · 13th c.
6 · Significance & Unique Features

What Makes Heddal Incomparable

The largest surviving stave church in the world. At c. 20 m in length (without svalgang), c. 8 m wide and with a spire nearly 25 m above ground, Heddal far surpasses all other surviving stave churches. Three towers with dragon-head finials give it the appearance of a wooden cathedral.
The only stave church with a bell turret also on the chancel. Among the 28 surviving stave churches, Heddal is the only one in which not just the nave but also the chancel carries its own bell turret — making it more closely resemble a Gothic stone cathedral than any other stavkirke.
The three Sigurd pieces — unique in Europe. Nowhere else in a European church are scenes from the Sigurd-Fáfnir legend — the source for Wagner's Ring and Tolkien's Middle-earth — so completely preserved as church furniture. Since 2018–2019, all three pieces are reunited: the original bishop's chair and newly made replica/reconstruction of the bridal bench and clerk's desk.
The oldest building timber of any stave church — dendrochronological evidence from the 10th century. No other of the 28 stave-church buildings contains timber traceable by dendrochronology to the Viking Age (c. 10th c.). The evidence attests to continuous sacred use of the site from the Viking Age to the present.
Pioneer of stave-church research — first architectural survey 1834. Heddal was the first stave church to be architecturally described and drawn in a publication (Johannes Flintoe, 1834), making it the starting point of the entire scholarly study of Norwegian stave churches. In 1838 it was one of six churches in J. C. Dahl's standard work — still fundamental today.
Active parish church for over 800 years. Services, baptisms, confirmations, weddings and funerals are held regularly. Heddal is the only one of the five largest stave churches in continuous use as a parish church — a sign of living continuity from the high Gothic to the present day.
1 · Datering

Ca. 1208–1242 — kompleks datering med innvielsesdato fra runeinnskrift

Heddal er den av de 28 stavkirkene med den mest kompliserte dateringssituasjonen. Dendrokronologiske prøver viser at noe av bygningstømmeret stammer fra 900-tallet — eldre enn kirken selv. Hoveddatoen settes generelt til første halvdel av 1200-tallet. En runeinnskrift nær sydportalen tyder på at kirken ble innviet 25. oktober 1242, på festen for de hellige Krispin og Krispinian. Første indirekte skriftlige omtale er fra 1315.

Tre dateringslag — et uløst mysterium: (1) Dendrokronologi viser tømmer fra 900-tallet, noe som tyder på gjenbruk av bygningsmateriale fra en forgjenger. (2) Hovedkonstruksjonen dateres stilhistorisk og strukturelt til ca. 1200–1242 — enkelte forskere setter koret til sent 1100-tall. (3) Runeinnskriften nær sydportalen leses som bevis for innvielse 25. oktober 1242. En presis dendrokronologisk datering av hovedkonstruksjonen mangler fortsatt.
Hoveddatoen
Ca. 1208–1242 · første halvdel 1200-t.
Eldste tømmer
Ca. 900-t. (dendro) · gjenbrukt fra forgjengerbygning
Mulig innvielsesdato
25. oktober 1242 · runeinnskrift ved sydportalen · HH. Krispin og Krispinian
Første skriftlige omtale
1315 · som «Hitterdals Kirche»
Bispevisitas
1595 · biskop Jens Nilssøn: «av tre, meget gammeldags bygd, med 3 små tårn»
Type
Hybridtype · Borgund + Kaupanger
Status
Aktiv sognekirke · Heddal sokn · Agder og Telemark bispedøme
Sted
Heddal, Notodden, Telemark · 5 km vest for Notodden
2 · Forgjengerbygninger

Kirkestedets historie — vikingetidstømmer og mulig forgjenger

De dendrokronologiske undersøkelsene av Heddal gir et uvanlig resultat: en del av bygningstømmeret stammer fra 900-tallet — vikingetiden — og er dermed ca. 200–300 år eldre enn den stående kirken. Dette tyder på gjenbruk av materiale fra en forgjengerbygning. Tradisjonen forteller at fem bønder reiste kirken i fellesskap; én av dem var en mann ved navn Sira Eilif.

Dendrokronologisk funn — vikingetidstømmer i en høymiddelalderkirke: Prøver fra kirken viser årsringsekvenser tilbake til 900-tallet. Dette er unikt blant de 28 stavkirkene og vitner om at det allerede fantes en trebygning på Heddal-stedet ca. 900–1000 e.Kr. Noen forskere mener koret i den nåværende kirken kan representere skipet i en eldre kirkebygning, noe som peker mot en fleretappes utvikling av kirkestedet.
Runeinnskrift på en korsbjelke — spor etter 1167? En runeinnskrift på en korsbjelke er av enkelte forskere tolket som indikasjon på at koret ble bygd i 1167. Dersom dette stemmer, ville det bety at et eldre kor ca. 75 år senere ble supplert med det nåværende skipet. Andre forskere leser innskriften som pilgrimsgraffiti eller et votivmerke. Tolkningen er fortsatt vitenskapelig omstridt.
Sagnet om de fem byggmestrene: Den lokale tradisjonen forteller at fem bønder i fellesskap tok fatt på å bygge kirken. En av dem var en Sira Eilif. Denne tradisjonen er ikke selvstendig dokumentert, men speiler den for middelalderens Norge typiske fellesskapsfinansieringen av kirkebygg.
Dendrokronologi
Tømmer til ca. 900-t. · eldste stavkirketømmer i Norge
Forgjengerbygning
Minst 1 eldre kirke på stedet antatt
Kor-runeinnskrift
Mulig bygging 1167 · omstridt tolkning
Sagnet om byggmestrene
5 bønder · én: Sira Eilif · lokalt overlevert
3 · Arkitektur og bygningstype

Trekathedralen — hybridtype av Borgund og Kaupanger, treskipet

Heddal er en unik hybridtype: skipet med sin lagdelte taklandskap, tre tårn og dragehodeavslutninger minner om Borgund-typen, mens koret med staver av ovalt tverrsnitt viderefører Kaupanger-tradisjonen. Med ca. 20 m lengde (uten svalgang), ca. 8 m bredde og et spir som stiger nesten 25 m over bakken, er Heddal klart den største av alle kjente stavkirker.

Treskipet interiør med 20 midtromsstaver: Innvendig åpner kirkerommet seg ubrutt til mønet. Det hevede midtrommet bæres av 20 staver: én i hvert hjørne, fem par mellomstaver i lengderetningen, tre par på tvers. Stavene er avstivet med en langsgående tang og andreaskors; tangen understøttes av hesteskoformete bueknær prydet med utskårne bladknoller.
Koret — den eneste kjente stavkirken med fire par midtromsstaver i koret: Også koret har hevet midtrom, båret av staver — fire på hver langside og tre på tvers i øst. Korets staver har — i motsetning til skipet — ovalt tverrsnitt, som i Kaupanger og Lom. Heddal er den eneste kjente stavkirken der også koret bærer en takrytter, noe som utvendig gir kirken likhet med en gotisk steinkatedrale.
Masker på stavtoppene — førkristen beskyttelse? Alle staver avsluttes med karakteristiske utskårne masker. Maskene fra de opprinnelige middelalderstavene ble under restaureringen 1950–1955 skjøtet inn i de nye stavene. Tolkningen varierer mellom førkristne verneånder, romansk ornamentikk og rent dekorativ funksjon.
Fire portaler med komplett middelaldersk skurdeprogram: Heddal har fire rikt utskårne inngangsportaler. Vestportalen regnes som en av de fineste i Norge og viser florale motiver der kronblader folder seg ut med små dyrehoder — en kombinasjon av romansk plantemotivik og nordisk dyrestiltradisjon.
Grunnplan
Treskipet · skip + kor + apsis · svalgang med dvergarkader
Type
Hybridtype · Borgund (taktårn) + Kaupanger (ovale korstaver)
Mål
Ca. 20 m lang · ca. 8 m bred (uten svalgang) · spir ca. 25 m
Tårn
3 taktårn · dragehodeavslutninger på gavlene
Portaler
4 rikt utskårne innganger · vestportal fremragende
Skipsstaver
20 staver · rundt tverrsnitt · maskehoder
Korstaver
Ovalt tverrsnitt (som Kaupanger + Lom) · 4 par pr. langside
Korets særtrekk
Eneste stavkirke med takrytter også på koret
Treslag
Furu (Pinus sylvestris) · malmfuru (kjerneved)
Setekapasitet
Ca. 180 personer
4 · Dokumenterte endringer

Tre ganger ombygget — en av de mest omfangsrikt endrede stavkirkene

Ca. 1208–1242
Bygging av kirken
Norges største stavkirke. Treskipet hybridtype. Viet til Jomfru Maria. Runeinnskrift tyder på innvielse 25. oktober 1242. Bygd etter tradisjonen av fem bønder, én av dem Sira Eilif.
1315
Første indirekte skriftlige omtale
Omtalt som «Hitterdals Kirche» i middelalderske kilder.
1537 ff.
Reformasjonen — interiøret endres
Etter reformasjonen fjernes katolsk inventar og protestantisk utstyr innføres. På 1600-tallet: kirkestoler, galleri og ny altertavle (1667). Kirken forfaller gradvis ved mangelfull vedlikehold.
1595
Bispevisitas — første detaljerte beskrivelse
Biskop Jens Nilssøn beskriver kirken som «av tre, meget gammeldags bygd, med 3 små tårn» — en av de tidligste skriftlige beskrivelsene av bygningen.
1703
Kirken selges — privat eierskap
Kong Fredrik IV selger mange norske kirker for å betale statsgjeld. Heddal overføres til privat eie, noe som vanskeliggjør vedlikeholdet.
1834
Johannes Flintoe — første arkitektoniske dokumentasjon
Maleren Johannes Flintoe beskriver og tegner Heddal — det første arkitektoniske oppmålingsutkastet av noen norsk stavkirke. Publisert i 1836 i «Norsk Penning-Magazin». Heddal blir dermed utgangspunktet for den vitenskapelige stavkirkeforskningen.
1838
J. C. Dahls stavkirkeverk
Heddal er blant de seks stavkirkene som er avbildet og beskrevet i Johan Christian Clausen Dahls standardverk. Tegningene til Dahls elev Franz Wilhelm Schiertz ble grunnlaget for den senere restaureringen av eksteriøret.
1849–1851
Første store restaurering — «konditortempeldebatten»
Norges første restaurering av noe middelalderbygning, planlagt av arkitekt Johan Henrik Nebelong, godkjent av Fortidsminneforeningen. Resultatet er mer en ombygging enn en restaurering. J. C. Dahl kaller det kort og godt «et Conditor-tempel». Tre år etter fullførelsen må store deler skiftes ut på grunn av fukt- og soppskader.
1882
Sigurd-møbler til museum i Oslo
Brugdebenken og Klokkarpulten — to av de tre middelalderske Sigurd-møblene — overføres til museum i Oslo. Bare bispestolen blir igjen i kirken.
1950–1955
Andre store restaurering — Nebelong reversert
Ledet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Alle spor etter Nebelong-restaureringen fjernes. Middelaldersk veggdekor avdekkes. Originale middelaldermasker skjøtes inn i nye staver. Eksteriøret tilbakeføres til utseendet fra før 1849 basert på Schiertz' tegninger. Korstavene forlenges ned til gulvet — et tiltak der historisk riktighet fortsatt er omstridt.
2018–2019
Sigurd-møblene tilbake — replika og rekonstruksjon
Treskjærerverkstedet AS lager en replika av brugdebenken og en rekonstruksjon av klokkarpulten — med samme materialer og redskaper som på 1200–1300-tallet. Alle tre Sigurd-møbler er igjen samlet i kirken.
5 · Kunsthistorisk betydning

Sigurd, Maria og trekathedralen — norrøn myte og kristendom under ett tak

Heddal bevarer et av de viktigste vitnesbyrdene om møtet mellom førkristent norrønt mytestoff og middelaldersk kristendom: de tre Sigurd-møblene. Ingen annen europeisk kirke bevarer Sigurd Fåvnesbane-sagaen — forlegget for Wagners Ring-syklus og Tolkiens Midgard — så fullstendig som kirkeinnredning.

De tre Sigurd-møblene — enestående i Europa: Bispestolen, Brugdebenken og Klokkarpulten viser scener fra Sigurd Fåvnesbane-sagaen: Brynhild med to friere til hest, Sigurd i kamp med draken Fåvne, og Gunnar i ormegården. Denne fremstillingen av den siste store heltesagaen fra vikingtiden som kristent kirkemøbel er kunsthistorisk enestående. Fra 2018–2019 er alle tre stykker igjen samlet i kirken — to som replika/rekonstruksjon, ett (bispestolen) originalt.
Vestportalen — floral og animalsk ornamentikk av høyeste kvalitet: Vestportalen viser botanisk ornamentikk der kronblader folder seg ut med små dyrehoder — en kombinasjon av romansk plantemotivik og nordisk dyrestiltradisjon. Store norske leksikon fremhever portalen som et av Norges fineste middelalderske treskjæringsarbeider.
Altertavlen 1667 — barokt trippelpanel: Den bevarte altertavlen fra 1667 viser Kristi fødsel, korsfestelse og oppstandelse over tre felt. Skyggemaleribakgrunnen bak tavlen viser at den opprinnelige altertavlen var betydelig større og bredere.
Døpefonten laget av korets midtstolpe: Den nåværende døpefonten ble laget av materialet fra midtstolpen som sto i koret før restaureringen i 1848. Dette detaljerte forbindelsesleddet knytter dagens liturgiske gjenstand direkte til den opprinnelige middelalderske konstruksjonen.
Bispestolen
Ca. 1200–1250 · Sigurd-Fåvnesbane-scener · original · in situ
Brugdebenken
Middelaldersk · replika 2018–2019 (original i Oslo)
Klokkarpulten
Middelaldersk · rekonstruksjon 2019 (sterkt ombygd, i Oslo)
Altertavle
1667 · Fødsel + Korsfestelse + Oppstandelse
Døpefont
Laget av gammelt korets midtstolpemateriale
Masker
På alle staver · originale MA-masker skjøtet inn i nye staver 1950–55
Veggmalerier
1600-t. (protestantisk) · MA-rester avdekket 1950–55
Vestportal
Floral + animalsk ornamentikk · kronblader med dyrehoder · 1200-t.
6 · Særtrekk & unike egenskaper

Det som gjør Heddal usammenlignbar

Verdens største gjenværende stavkirke. Med ca. 20 m lengde (uten svalgang), ca. 8 m bredde og et spir som stiger nesten 25 m over bakken, overgår Heddal alle andre bevarte stavkirker med god margin. Tre tårn med dragehodeavslutninger gir den utseendet av en trekatedral.
Den eneste stavkirken med takrytter også på koret. Blant de 28 bevarte stavkirkene er Heddal den eneste der ikke bare skipet, men også koret bærer sin egen takrytter — noe som gjør den utvendig mer lik en gotisk steinkatedrale enn noen annen stavkirke.
De tre Sigurd-møblene — enestående i Europa. Ingen annen europeisk kirke bevarer Sigurd Fåvnesbane-sagaen — forlegget for Wagners Ring og Tolkiens Midgard — så komplett som kirkeinnredning. Fra 2018–2019 er alle tre stykker igjen samlet: den originale bispestolen og nylagde replika/rekonstruksjon av brugdebenk og klokkarpult.
Eldste bygningstømmer av alle stavkirker — dendrokronologisk bevis fra 900-tallet. Ingen annen av de 28 stavkirkebygningene inneholder tømmer som dendrokronologisk kan føres tilbake til vikingtiden (ca. 900-t.). Funnet vitner om kontinuerlig sakral bruk av stedet fra vikingtiden til i dag.
Banebryter for stavkirkeforskningen — første arkitektoniske oppmåling 1834. Heddal var den første stavkirken som ble arkitektonisk beskrevet og tegnet i en publikasjon (Johannes Flintoe, 1834), og ble dermed startpunktet for hele den vitenskapelige studiet av norske stavkirker. I 1838 var den en av seks kirker i J. C. Dahls standardverk — fortsatt grunnleggende.
Aktiv sognekirke i over 800 år. Gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser holdes regelmessig. Heddal er den eneste av de fem største stavkirkene som har vært i kontinuerlig bruk som sognekirke — et tegn på levende kontinuitet fra høygotikken til i dag.