Stabkirchen Norwegens
Hedalen
Baudatum Ca. 1163
Dendrodatierung Holzfällung Winter 1161/62 + 1162/63
Typ Typ A · heute Kreuzkirche
Standort Hedalen, Sør-Aurdal · Valdres
Besonderheit Einziges Relikvienschrein in situ in Norwegen
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Ca. 1163 — dendrochronologisch datiert auf Winter 1161/62 und 1162/63

Hedalen Stavkirke gehört zu den wenigen Stabkirchen Norwegens, für die sowohl dendrochronologische als auch stilhistorische Datierungen vorliegen und weitgehend übereinstimmen. Vier Jahresringproben zeigen, dass das Bauholz in den Wintern 1161/62 und 1162/63 gefällt wurde. Die Kirche dürfte kurz danach errichtet worden sein — ca. 1163 gilt als gesichertes Baudatum. Stilhistorisch war die zweite Hälfte des 12. Jahrhunderts bereits zuvor als Entstehungszeit angenommen worden. Erste schriftliche Erwähnung: Päpstliche Nuntius-Rechnungsbuch, 1327.

Zwei unabhängige Datierungen — ein Ergebnis: Die stilhistorische Datierung des Westportals auf das späte 12. Jahrhundert sowie die dendrochronologischen Proben aus dem Tragwerk zeigen übereinstimmend eine Entstehung in der zweiten Hälfte des 12. Jahrhunderts. Die Dendro-Analyse liefert das präziseste bisher bekannte Baudatum für Hedalen: Holzfällung Winter 1161/62 und 1162/63, Bau kurz danach.
Baudatum
Ca. 1163 · Dendro: Holzfällung Winter 1161/62 + 1162/63
Stilhistorische Datierung
Zweite Hälfte 12. Jh. · Portal: spätes 12. Jh.
Erste Schrifterwähnung
1327 · Päpstliche Nuntius-Rechnungsbücher
Kirchenjubiläum
800-Jahr-Jubiläum 1960 gefeiert
Typ ursprünglich
Typ A · einschiffige Langkirche mit schmalem Chor und Apsis
Typ heute
Kreuzkirche (Korskirke) seit 1699 · nur westlicher Kreuzarm original
Standort
Hedalen, Sør-Aurdal, Innlandet · Valdres
Restaurierungsprogramm
Riksantikvaren Stavkirkenprogramm 2006–2011
2 · Vorgängerbauten

Kirchstätte Hedalen — alte Pilger- und Votivtradition an der Hauptstraße durch Valdres

Hedalen Stavkirke liegt an der alten Hauptstraße durch Valdres — heute eine Nebenstraße in einem Seitental südlich der Europastraße durch das Begnadalen. Die Lage legt eine frühe Kirchengründung nahe, die mit dem Fernverkehr durch das Tal in Verbindung stand. Die Kirche galt von Beginn an als Votivkirche: ein Ort, an dem Reisende Gaben zur Bitte oder zum Dank für Hilfe darbrachten.

Brandschicht und Münzfunde unter dem Boden: Bei der Restaurierung 1902 wurde in der Mitte des Kirchenschiffs eine Brandschicht entdeckt. In der südwestlichen Ecke des Schiffs wurden zudem zahlreiche mittelalterliche Münzen gefunden — darunter die ältesten aus der Regierungszeit König Sverres (1177–1202). Diese Funde belegen intensive Nutzung des Kirchenraums bereits im späten 12. Jahrhundert, kurz nach dem Bau, und möglicherweise eine Brandkatastrophe aus derselben Zeit.
Runeninschrift aus dem 13. Jahrhundert: In der Kirche befindet sich eine Runeninschrift, die ins 13. Jahrhundert datiert worden ist. Insgesamt wurden sechs Runeninschriften in der Kirche gefunden. Sie bezeugen die kontinuierliche Nutzung des Gotteshauses durch Pilger und Gläubige über Jahrhunderte.
Die Schwarze Pest und die vergessene Kirche — ein Sagenkomplex: Die Schwarze Pest 1349–1350 entvölkerte Hedalen vollständig. Das Tal versandete zu einem undurchdringlichen Dickicht. Laut der Sage aus dem Jahr 1743 (erstmals aufgezeichnet vom Pfarrer Peder Joachim Christophersen Landt) fand ein Jäger die Kirche wieder: Er schoss einen Pfeil nach einem Vogel, traf aber stattdessen die Kirchenglocke. Das Läuten veranlasste ihn zu glauben, er habe eine Huldra-Kirche gefunden — er warf daraufhin seinen Feuerstahl über das Dach, ein Mittel zum Schutz vor Übernatürlichem. Wo der Stahl landete, wurde später der Hof Ildjarnstad angelegt. In der Kirche schoss er dann einen Bären, der sich am Altar eingenistet hatte. Das C14-datierte Bärenfell hängt bis heute in der Kirche.
Lage
Alte Hauptstraße durch Valdres · Votivkirche
Brandschicht
1902 gefunden · Mitte des Schiffs · Datum unbekannt
Münzfunde
Älteste: König Sverre 1177–1202 · Südwestecke Schiff
Runeninschriften
6 insgesamt · eine ins 13. Jh. datiert
Schwarze Pest
1349–50 · Hedalen völlig entvölkert · ca. 150 Jahre verödet
Sage erstmals schriftlich
1743 · Pfarrer P. J. C. Landt
3 · Architektur & Bautyp

Typ A — ursprünglich einschiffige Langkirche mit Apsis, heute Kreuzkirche

Die ursprüngliche Stavkirke war eine einschiffige Langkirche (Typ A) mit rechteckigem Schiff, schmalem Chor und Apsis, umgeben von einer Svalgang mit vorspringendem Eingangsaufbau (Skruv). Von diesem Originalbau ist heute nur noch der westliche Kreuzarm erhalten — alles übrige wurde bei den Erweiterungen des 17. Jahrhunderts ersetzt oder umgebaut.

Der Westportal — einer der schönsten Sogn-Valdres-Portale Norwegens: Das Westportal ist eines der besterhaltenen und kunsthistorisch bedeutendsten Portal Norwegens. Es gehört zur Sogn-Valdres-Gruppe und zeigt Ranken, Tierköpfe und Kleinstdrachen in der Tradition der Borgund- und Hopperstad-Portale. Der Pfosten trägt eng gewebte Blattranken, die Kapitelle gebundene Rankenpaare, die Basen glatte Doppelkehlringe. Hohler sieht Verwandtschaft mit dem Torpo-Werkstatt und datiert stilhistorisch auf das späte 12. Jahrhundert. Das Türblatt mit mittelalterlichem Schmiedeeisenbeschlag — innen und außen erhalten — gehört zur Sogn-Valdres-Gruppe und ist verwandt mit den Schmiedearbeiten in Reinli und Høre.
Skruv — das zweigeschossige Eingangsvorbau der Svalgang: Der Haupteingang im Westen besitzt einen sogenannten Skruv: einen zweigeschossigen, vorspringenden Eingangsaufbau in der Svalgang. Dieser Typus ist für mehrere Valdres-Kirchen charakteristisch. Die Svalgang ist weitgehend erhalten, mit schmalen Lichtschlitzen mit Rundbogenabschluss — ähnlich wie in Reinli.
Ostgiebelwand — romanische Malerei mit Bauyet-Teppich-Anklängen: An der östlichen Giebelwand befindet sich eine Malerei: ein Löwe im romanischen Stil und ein Mann im kurzen Rock. Der Stil zeigt Übereinstimmungen mit dem Teppich von Bayeux und könnte vom Portalbaumeister selbst ausgeführt worden sein. Außerdem sind sechs Gemälde aus dem 17. und 18. Jahrhundert erhalten, darunter „Lazarus und der reiche Mann" (1623).
Ursprünglicher Typ
Typ A · einschiffig · Schiff + Chor + Apsis + Svalgang
Erhalten original
Nur westlicher Kreuzarm (= ursprüngliches Schiff)
Heutiger Grundriss
Kreuzkirche seit 1699 · Lafttechnik (Blockbau)
Svalgang
Weitgehend intakt · Skruv (2-geschoss. Eingangsaufbau) im Westen
Westportal
Sogn-Valdres-Gruppe · Ranken + Tierköpfe + Drachen · spätes 12. Jh.
Türbeschläge
Mittelalterliches Schmiedeeisen · innen + außen · Sogn-Valdres-Gruppe
Dach
Silbergraue Schiefer seit Restaurierung 1902
Dachreiter
Über dem Kreuzungsquadrat · Turmspitze fertig 1740
Holzart
Waldkiefer (Pinus sylvestris)
Ostgiebelmalerei
Romanischer Löwe + Mann · Bayeux-Teppich-Stil · mögl. Portalbaumeister
4 · Dokumentierte Veränderungen

Achthundert Jahre Baugeschichte — von der einschiffigen Stavkirke zur Kreuzkirche

Ca. 1163
Errichtung der ursprünglichen Stavkirke
Einschiffige Langkirche (Typ A) mit rechteckigem Schiff, schmalem Chor und Apsis · Svalgang mit Skruv im Westen · Dachreiter mit Messglocken · Westportal (Sogn-Valdres-Gruppe). Standort: Hedalen, Sør-Aurdal, Valdres.
Ca. 1200–1250
Ausstattung mit Kunstwerken
Relikvienschrein (ca. 1250) · Hedalsmadonna (ca. 1230–1240) · Taufbecken (romanisch, Kleberstein) · Rauchfass (ca. 1200) · Kussplatte (ca. 1200–1250) · Kruzifix (ca. 1270).
1349–1350
Schwarze Pest — Hedalen entvölkert
Die Pest entvölkert Hedalen vollständig. Das Tal verwächst zu undurchdringlichem Buschwerk. Laut Sage wird die Kirche erst Generationen später von einem Jäger wiederentdeckt — das Bärenfell aus dieser Zeit ist noch erhalten (C14: 1290–1370).
1623
Gemälde „Lazarus und der reiche Mann"
Eines von sechs erhaltenen Gemälden aus dem 17. und 18. Jahrhundert. Das Altarschrank des späten 13. Jahrhunderts wird um 1766 vom Rosenmaler Hovel Christopher Gaarder neu bemalt.
1699
Umbau zur Kreuzkirche
Die Stavkirke wird zur Kreuzkirche erweitert: Drei neue Kreuzarme in Lafttechnik (Blockbau) werden angebaut. Das ursprüngliche Schiff wird zum westlichen Kreuzarm. Das ursprüngliche Chor wird abgerissen. Neues Altarwerk, Kanzel und 32 neue Stühle. Der Westportal und die Svalgang bleiben erhalten.
1738–1740
Dachreiter und Turmspitze vollendet
Der charakteristische Dachreiter über dem Kreuzungsquadrat erhält seine hohe Turmspitze, die 1740 fertiggestellt wird.
1902
Erste Restaurierung — umstritten
Stortinget bewilligt Mittel nach jahrelangem Verfall. Restaurierung unter Architekt Carl Berner: Schindeldach durch Silbergrauen Schiefer ersetzt. Chor verlängert. Entdeckung der Brandschicht und Münzfunde. Die Restaurierung wird als qualitativ unzulänglich kritisiert.
1908
Nachrestaurierung — Rückgewinnung des Mittelaltercharakters
Bereits sechs Jahre nach der ersten Restaurierung wird der Stavkirken-Teil erneut restauriert, um ihm seinen mittelalterlichen Charakter zurückzugeben. Ursprungsmaterialien aus Hedalen, die bei der Restaurierung nicht benötigt wurden, fließen in die Rekonstruktion der Øye Stavkirke weiter nördlich in Valdres ein.
2006–2011
Riksantikvaren Stavkirkenprogramm
Umfassende Restaurierung und Konservierung im Rahmen des nationalen Stavkirkenprogramms des Riksantikvarens. Die Hedalsmadonna wird in eine neue Vitrine eingestellt — mit kontrollierter Umgebung. Eine Kopie der Madonna ist als Reserve vorhanden, falls die Bedingungen für das Original unzureichend werden.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

„Ein außergewöhnlich reiches Bild der Kirchenkunst des Mittelalters" — SNL

Hedalen Stavkirke bewahrt eine der dichtesten Sammlungen mittelalterlicher Kirchenkunst in ganz Norwegen. Während die meisten Stabkirchen nach der Reformation ihres Inventars beraubt wurden, blieb in Hedalen ein unvergleichlicher Bestand erhalten — möglicherweise begünstigt durch die relative Abgeschiedenheit des Tals.

Der Relikvienschrein — das einzige noch in situ befindliche seiner Art in Norwegen: Das Relikvienschrein aus ca. 1250 ist das einzige, das sich noch in der Kirche befindet, zu der es ursprünglich gehört. In ganz Skandinavien sind nur fünf weitgehend intakte Schreine erhalten — eines davon im Kopenhagener Museum. Das Hedaler Schrein ist aus vergoldetem Kupferblech auf Holzplatten gefertigt, hat die Form eines Kirchengebäudes mit Firstkamm und Drachenköpfen, und zeigt in getriebenem Relief Szenen der Leidensgeschichte Christi und die Ermordung des Thomas Becket (Canterbury, 1170). Die Drachenköpfe des Schreins zeigen das langgestreckte Tropfenauge und die lange Lippenfalte des Urnes-Stils — dieselbe Tradition wie an den Stavkirken in Borgund und Lom. Das Schrein inspirierte das Wappen der Gemeinde Sør-Aurdal.
Hedalsmadonna — eines der schönsten Kunstwerke des norwegischen Mittelalters: Die Madonna aus ca. 1230–1240 gilt als eines der schönsten Kunstwerke des norwegischen Mittelalters überhaupt. Die Originalskulptur befand sich über Jahrzehnte im Kulturhistorischen Museum Oslo; seit dem Stavkirkenprogramm 2006–2011 ist sie zurück in der Kirche und in einer neuen klimatisierten Vitrine untergebracht. Eine Schutzkopie verbleibt in der Kirche, um bei ungünstigen Bedingungen das Original zu ersetzen.
Das Bärenfell — materieller Zeuge der Schwarzen Pest: Das Bärenfell, das laut Sage von einem Jäger aus dem Altar erschossen wurde, ist auf 1290–1370 C14-datiert. Es ist eines der wenigen materiellen Zeugen der Verwüstung durch die Schwarze Pest 1349–50 und der anschließenden Jahrzehnte des Verfalls in Hedalen. Es hängt an der Südwand.
Der Westportal — Verbindung zu Borgund, Hopperstad und dem Torpo-Werkstatt: Der Westportal gehört zur Sogn-Valdres-Gruppe der mittelalterlichen Portalskulptur Norwegens. Lokalhistoriewiki und Store norske leksikon sehen Verwandtschaft mit den Portalen von Borgund und Hopperstad sowie mit dem Torpo-Werkstatt. Der Portalbaumeister könnte auch der Maler der Ostgiebelmalerei (romanischer Löwe, Bayeux-Stil) gewesen sein.
Zwölf Weihekreuze — sichtbares Zeichen der mittelalterlichen Kirchenweihe: Zwölf Weihekreuze (Konsekrationskreuze) sind an den Wänden der Kirche erhalten. Diese wurden bei der Kirchenweihe (Konsekration) einer mittelalterlichen Kirche auf die Wände gemalt oder eingeritzt. Ihr Erhalt in Hedalen ist außergewöhnlich.
Relikvienschrein
Ca. 1250 · vergoldetes Kupfer · Thomas-Becket-Szenen · in situ
Hedalsmadonna
Ca. 1230–1240 · eines der feinsten Kunstwerke norw. MA · zurück in Kirche
Kruzifix
Ca. 1270 · gotischer Stil · Altarkreuz
Taufbecken
Romanisch · Kleberstein · 1150–1200 · Deckel ca. 1250
Rauchfass
Ca. 1200
Kussplatte (Oskulatorium)
Ca. 1200–1250 · enthielt einst eine Reliquie
Altarschrank
13. Jh. · gotisch · neu bemalt ca. 1766 von H. C. Gaarder
Bärenfell
C14: 1290–1370 · Sagenbezug Schwarze Pest
Weihekreuze
12 erhaltene Konsekrationskreuze an den Wänden
Kirchenglocken
4 gesamt · 2 mittelalterlich · 1 Messglocke über Korschranke
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Hedalen einzigartig macht

Das einzige Relikvienschrein, das noch in seiner Originalkirche steht. Von den fünf weitgehend intakten mittelalterlichen Relikienschreinen Skandinaviens ist das Hedaler Schrein (ca. 1250) das einzige, das sich noch in jener Kirche befindet, zu der es ursprünglich gehörte. Alle anderen befinden sich in Museen. Das Schrein zeigt Szenen der Passion Christi und die Ermordung des Thomas Becket — und inspirierte das Wappen der heutigen Gemeinde Sør-Aurdal.
Die reichste mittelalterliche Kunstsammlung unter den 28 Stavkirken. Kein anderes der 28 erhaltenen Stabkirchen-Gebäude bewahrt eine vergleichbar dichte Sammlung originaler mittelalterlicher Kunstwerke in situ: Relikvienschrein, Hedalsmadonna, Kruzifix, romanisches Taufbecken, Rauchfass, Kussplatte, Altarschrank, zwölf Weihekreuze, zwei mittelalterliche Glocken und das Bärenfell.
Die Hedalsmadonna — seit 2006–2011 wieder zu Hause. Die Skulptur (ca. 1230–1240), die als eines der schönsten Kunstwerke des norwegischen Mittelalters gilt, kehrte nach Jahren im Kulturhistorischen Museum Oslo durch das Riksantikvaren-Stavkirkenprogramm wieder in die Kirche zurück. Heute steht das Original in einer klimatisierten Vitrine; eine Schutzkopie sichert ab.
Das C14-datierte Bärenfell — materieller Zeuge der Pest. Das Bärenfell, das laut Sage aus der wiederentdeckten Pestkirche stammt, ist auf 1290–1370 datiert. Es ist das einzige physische Relikt aus der Zeit der Entvölkerung Hedalens durch die Schwarze Pest — und zugleich Teil eines der lebendigsten Sagenkomplexe der norwegischen Kirchenüberlieferung.
Einzige Stavkirke, die aus sich selbst heraus eine andere mitgebaut hat. Überschüssige Baumaterialien, die bei den Restaurierungen in Hedalen anfielen, wurden für die Rekonstruktion der Øye Stavkirke weiter nördlich in Valdres verwendet. Hedalen ist damit die einzige der 28 Stavkirken, deren Originalholz direkt in den Wiederaufbau einer anderen Kirche eingeflossen ist.
Wappen-Kirche — das Relikvienschrein als kommunales Symbol. Das Relikvienschrein von Hedalen inspirierte — zusammen mit der Reinli Stavkirke — das Wappen der Gemeinde Sør-Aurdal. Keine andere der 28 Stavkirken hat so direkt in die kommunale Ikonographie eingegriffen.
1 · Dating

c. 1163 — Dendrochronologically Dated to Winters 1161/62 and 1162/63

Hedalen Stave Church is one of the few Norwegian stave churches for which both dendrochronological and stylistic datings are available and broadly agree. Four tree-ring samples show that the timber was felled in the winters of 1161/62 and 1162/63. The church was probably built shortly thereafter — c. 1163 is regarded as the established construction date. Stylistic analysis of the west portal had already pointed to the second half of the 12th century. First documentary record: Papal Nuncio account books, 1327.

Two independent datings — one result: The stylistic dating of the west portal to the late 12th century and the dendrochronological samples from the structural timbers both point consistently to the second half of the 12th century. The dendro analysis provides the most precise date known for Hedalen: timber felling in winters 1161/62 and 1162/63, construction shortly thereafter.
Construction date
c. 1163 · dendro: felling winters 1161/62 + 1162/63
Stylistic dating
Second half 12th c. · portal: late 12th c.
First documentary record
1327 · Papal Nuncio account books
Church anniversary
800th anniversary celebrated 1960
Original type
Type A · single-nave long church with narrow chancel and apse
Present type
Cross church (korskirke) since 1699 · only west arm original
Location
Hedalen, Sør-Aurdal, Innlandet · Valdres
Restoration programme
Riksantikvaren Stave Church Programme 2006–2011
2 · Predecessor Buildings

Church Site Hedalen — Ancient Pilgrimage and Votive Tradition on the Main Road through Valdres

Hedalen Stave Church stands on the old main road through Valdres — today a side road in a valley south of the E16 through Begnadalen. The location suggests an early church foundation connected with long-distance traffic through the valley. From the outset the church served as a votive church: a place where travellers offered gifts in petition or thanksgiving for divine assistance.

Fire layer and coin finds beneath the floor: During the 1902 restoration, a fire layer was discovered in the centre of the nave. In the south-west corner of the nave, numerous medieval coins were also found — the oldest dating from the reign of King Sverre (1177–1202). These finds attest to intensive use of the church space in the late 12th century, shortly after construction, and possibly a fire disaster from the same period.
Runic inscription from the 13th century: A runic inscription dated to the 13th century was found in the church. A total of six runic inscriptions have been discovered. They testify to the continuous use of the church by pilgrims and worshippers over the centuries.
The Black Death and the forgotten church — a legend complex: The Black Death of 1349–50 completely depopulated Hedalen. The valley grew into impenetrable thicket. According to the legend first recorded in 1743 by vicar Peder Joachim Christophersen Landt, a hunter rediscovered the church: he shot an arrow at a bird but hit the church bell instead. The tolling led him to believe he had found a huldr-church; he threw his flint steel over the roof as a precaution against the supernatural. Where the steel landed, the farm Ildjarnstad was later founded. Inside the church, he shot a bear that had made its lair by the altar. The C14-dated bearskin still hangs in the church.
Location
Old main road through Valdres · votive church
Fire layer
Found 1902 · centre of nave · date unknown
Coin finds
Oldest: King Sverre 1177–1202 · south-west corner of nave
Runic inscriptions
6 total · one dated to 13th c.
Black Death
1349–50 · Hedalen completely depopulated · c. 150 years desolate
Legend first recorded
1743 · vicar P. J. C. Landt
3 · Architecture & Building Type

Type A — Originally Single-Nave Long Church with Apse, Today a Cross Church

The original stave church was a single-nave long church (Type A) with a rectangular nave, narrow chancel and apse, surrounded by a svalgang with a projecting entrance structure (skruv). Of this original building, today only the western arm of the cross church survives — everything else was replaced or rebuilt in the 17th-century extensions.

The west portal — one of the finest Sogn-Valdres portals in Norway: The west portal is one of the best-preserved and art-historically most significant portals in Norway. It belongs to the Sogn-Valdres group and shows tendrils, animal heads and small dragons in the tradition of the Borgund and Hopperstad portals. The jambs carry densely woven leaf scrolls, the capitals paired bound scrolls, the bases smooth double-moulded rings. Hohler sees kinship with the Torpo workshop and dates it stylistically to the late 12th century. The door leaf with its medieval wrought-iron fittings — preserved inside and out — belongs to the Sogn-Valdres group and is related to the ironwork at Reinli and Høre.
Skruv — the two-storey projecting entrance structure of the svalgang: The main west entrance has a skruv: a two-storey projecting entrance bay within the svalgang. This type is characteristic of several Valdres churches. The svalgang is largely intact, with narrow light slits with rounded arch heads — similar to Reinli.
East gable wall — Romanesque painting with Bayeux Tapestry affinities: The east gable wall bears a painting: a lion in Romanesque style and a man in a short tunic. The style shows correspondences with the Bayeux Tapestry and may have been executed by the portal master himself. Additionally, six paintings from the 17th and 18th centuries survive, including "Lazarus and the Rich Man" (1623).
Original type
Type A · single-nave · nave + chancel + apse + svalgang
Surviving original
West arm only (= original nave)
Present plan
Cross church since 1699 · log construction (laft)
Svalgang
Largely intact · skruv (2-storey entrance bay) in west
West portal
Sogn-Valdres group · tendrils + animal heads + dragons · late 12th c.
Door fittings
Medieval wrought iron · inside + outside · Sogn-Valdres group
Roof
Silver-grey slate since 1902 restoration
Bell tower
Over crossing · spire completed 1740
Timber species
Scots pine (Pinus sylvestris)
East gable painting
Romanesque lion + man · Bayeux Tapestry style · poss. portal master
4 · Documented Changes

Eight Hundred Years of Building History — from Single-Nave Stave Church to Cross Church

c. 1163
Construction of the original stave church
Single-nave long church (Type A) with rectangular nave, narrow chancel and apse · svalgang with skruv in the west · bell-turret with mass bells · west portal (Sogn-Valdres group). Location: Hedalen, Sør-Aurdal, Valdres.
c. 1200–1250
Furnishing with artworks
Reliquary shrine (c. 1250) · Hedalen Madonna (c. 1230–1240) · baptismal font (Romanesque, soapstone) · thurible (c. 1200) · osculatorium (c. 1200–1250) · crucifix (c. 1270).
1349–1350
Black Death — Hedalen depopulated
The plague completely depopulates Hedalen. The valley overgrows into impenetrable thicket. According to legend, the church is not rediscovered until generations later by a hunter — the bearskin from this period survives (C14: 1290–1370).
1623
Painting "Lazarus and the Rich Man"
One of six surviving paintings from the 17th and 18th centuries. The late-13th-century altar cabinet is repainted c. 1766 by the rosemaler Hovel Christopher Gaarder.
1699
Conversion to cross church
The stave church is extended into a cross church: three new arms added in log construction (laft). The original nave becomes the west arm. The original chancel is demolished. New altarpiece, pulpit and 32 new chairs. The west portal and svalgang are preserved.
1738–1740
Bell turret and spire completed
The characteristic bell turret over the crossing receives its tall spire, completed in 1740.
1902
First restoration — controversial
The Storting allocates funds after years of neglect. Restoration by architect Carl Berner: shingle roof replaced by silver-grey slate. Chancel extended. Fire layer and coin finds discovered. The restoration is criticised as insufficiently sympathetic.
1908
Second restoration — medieval character restored
Only six years after the first restoration, the stave church section is restored again to recover its medieval character. Surplus original materials from Hedalen are used in the reconstruction of Øye Stave Church further north in Valdres.
2006–2011
Riksantikvaren Stave Church Programme
Comprehensive restoration and conservation under the national programme. The Hedalen Madonna is placed in a new purpose-built, climate-controlled case. A protective copy is kept in the church as a backup should conditions deteriorate.
5 · Art-Historical Significance

"An Exceptionally Rich Picture of Medieval Church Art" — SNL

Hedalen Stave Church preserves one of the densest collections of medieval church art in all of Norway. While most stave churches were stripped of their furnishings after the Reformation, Hedalen retained an incomparable body of original works — possibly aided by the relative remoteness of the valley.

The reliquary shrine — the only one still in situ in its original church in Norway: The reliquary shrine of c. 1250 is the only one still in the church to which it originally belonged. Across Scandinavia, only five largely intact shrines survive — one of them in a Copenhagen museum. The Hedalen shrine is made of gilded copper sheet on wooden boards, shaped like a church building with a ridge-piece and dragon heads, and shows in hammered relief scenes of Christ's Passion and the murder of Thomas Becket (Canterbury, 1170). The dragon heads display the elongated drop-shaped eye and long lip-fold of the Urnes style — the same tradition as the dragon heads at Borgund and Lom. The shrine inspired the coat of arms of the municipality of Sør-Aurdal.
Hedalen Madonna — one of the finest works of Norwegian medieval art: The Madonna of c. 1230–1240 is considered one of the finest works of Norwegian medieval art. The original sculpture spent decades in the Cultural History Museum in Oslo; since the 2006–2011 Stave Church Programme it has returned to the church and is housed in a new climate-controlled case. A protective copy remains in the church in case conditions for the original deteriorate.
The bearskin — material witness to the Black Death: The bearskin which, according to legend, was shot from a bear by the altar, is C14-dated to 1290–1370. It is one of the few material witnesses to the devastation of the Black Death in 1349–50 and the subsequent decades of abandonment in Hedalen. It hangs on the south wall.
The west portal — connections to Borgund, Hopperstad and the Torpo workshop: The west portal belongs to the Sogn-Valdres group of medieval Norwegian portal sculpture. Sources see kinship with the portals of Borgund and Hopperstad as well as with the Torpo workshop. The portal master may also have been the painter of the east gable wall (Romanesque lion, Bayeux style).
Twelve consecration crosses — visible signs of the medieval church dedication: Twelve consecration crosses survive on the church walls. These were painted or incised during the medieval dedication (consecration) ceremony. Their survival in Hedalen is exceptional.
Reliquary shrine
c. 1250 · gilded copper · Thomas Becket scenes · in situ
Hedalen Madonna
c. 1230–1240 · among finest works of Norwegian medieval art · back in church
Crucifix
c. 1270 · Gothic style · altar cross
Baptismal font
Romanesque · soapstone · 1150–1200 · lid c. 1250
Thurible
c. 1200
Osculatorium
c. 1200–1250 · once contained a relic
Altar cabinet
13th c. · Gothic · repainted c. 1766 by H. C. Gaarder
Bearskin
C14: 1290–1370 · Black Death legend connection
Consecration crosses
12 surviving on walls
Bells
4 total · 2 medieval · 1 mass bell above chancel screen
6 · Significance & Unique Features

What Makes Hedalen Incomparable

The only reliquary shrine still in its original church. Of the five largely intact medieval reliquary shrines surviving in Scandinavia, Hedalen's (c. 1250) is the only one still in the church to which it originally belonged. All others are in museums. The shrine depicts scenes of Christ's Passion and the murder of Thomas Becket — and inspired the coat of arms of the present municipality of Sør-Aurdal.
The richest in-situ medieval art collection among the 28 stave churches. No other of the 28 surviving stave church buildings preserves a comparably dense collection of original medieval artworks in situ: reliquary shrine, Hedalen Madonna, crucifix, Romanesque baptismal font, thurible, osculatorium, altar cabinet, twelve consecration crosses, two medieval bells and the bearskin.
The Hedalen Madonna — home again since 2006–2011. The sculpture (c. 1230–1240), regarded as one of the finest works of Norwegian medieval art, returned to the church from the Cultural History Museum in Oslo through the Riksantikvaren Stave Church Programme. The original now stands in a climate-controlled case; a protective copy provides a backup.
The C14-dated bearskin — material witness to the plague. The bearskin that, according to legend, was shot from a bear at the altar of the rediscovered plague-church is dated to 1290–1370. It is the only physical relic from the period of Hedalen's depopulation by the Black Death — and part of one of the most vivid legend cycles in Norwegian church tradition.
The only stave church that helped build another. Surplus timber from the Hedalen restorations was used in the reconstruction of Øye Stave Church further north in Valdres. Hedalen is the only one of the 28 stave churches whose original timber directly contributed to the rebuilding of another church.
Coat-of-arms church — the reliquary shrine as municipal symbol. The Hedalen reliquary shrine — together with Reinli Stave Church — inspired the coat of arms of the municipality of Sør-Aurdal. No other of the 28 stave churches has intervened so directly in local civic iconography.
1 · Datering

Ca. 1163 — dendrokronologisk datert til vintrene 1161/62 og 1162/63

Hedalen stavkirke er en av få norske stavkirker der det foreligger både dendrokronologisk og stilhistorisk datering som i stor grad sammenfaller. Fire årringsprøver viser at tømmeret ble felt vintrene 1161/62 og 1162/63. Kirken ble trolig reist kort tid etter — ca. 1163 regnes som den fastsatte byggedatoen. Stilhistorisk analyse av vestportalen hadde allerede pekt mot andre halvdel av 1100-tallet. Første skriftlige omtale: Pavelige Nuntiers regnskapsbok, 1327.

To uavhengige dateringer — ett resultat: Den stilhistoriske dateringen av vestportalen til sent 1100-tall og de dendrokronologiske prøvene fra konstruksjonstømmeret peker begge mot andre halvdel av 1100-tallet. Dendroanalysen gir den mest presise kjente byggedatoen for Hedalen: hugst vintere 1161/62 og 1162/63, bygging kort tid etter.
Byggeår
Ca. 1163 · dendro: hogst vintere 1161/62 + 1162/63
Stilhistorisk datering
Andre halvdel 1100-t. · portal: sent 1100-t.
Første skriftlige omtale
1327 · Pavelige Nuntiers regnskapsbok
Kirkejubileum
800-årsjubileum feiret 1960
Opprinnelig type
Type A · enskipet langkirke med smalere kor og apsis
Nåværende type
Korskirke siden 1699 · bare vestre korsarm er opprinnelig
Sted
Hedalen, Sør-Aurdal, Innlandet · Valdres
Restaureringsprogram
Riksantikvarens stavkirkprogram 2006–2011
2 · Forgjengerbygninger

Kirkested Hedalen — gammel pilgrims- og votivtradisjon langs hovedveien gjennom Valdres

Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres — i dag en sidevei i en sidedal sør for E16 gjennom Begnadalen. Beliggenheten tyder på en tidlig kirkegrunnleggelse med tilknytning til ferdselen gjennom dalen. Fra starten av fungerte kirken som votivkirke: et sted der reisende la ned gaver til bønn om, eller med takk for, guddommelig hjelp.

Brannlag og myntfunn under gulvet: Under restaureringen i 1902 ble det påvist et brannlag midt i skipet. I sydvestre hjørne av skipet ble det dessuten funnet en rekke middelalderske mynter — de eldste fra kong Sverres regjeringstid (1177–1202). Disse funnene vitner om intens bruk av kirkerommet allerede i sent 1100-tall, kort etter byggetidspunktet, og muligens en brannkatastrofe fra samme periode.
Runeinnskrift fra 1200-tallet: I kirken finnes en runeinnskrift datert til 1200-tallet. I alt er det funnet seks runeinnskrifter i kirken. De vitner om kontinuerlig bruk av gudshuset av pilgrimer og troende gjennom århundrene.
Svartedauden og den glemte kirken — en sagnsyklus: Svartedauden 1349–50 avfolket Hedalen fullstendig. Dalen grodde til uframkommelig krattskog. Ifølge sagnet, første gang nedskrevet i 1743 av sogneprest Peder Joachim Christophersen Landt, gjenfant en jeger kirken: han skjøt en pil etter en fugl men traff kirkeklokken. Lyden fikk ham til å tro at han hadde funnet ei huldrekirke — han kastet flintstålet over taket som beskyttelse mot det overnaturlige. Der stålet falt ned, ble gården Ildjarnstad siden anlagt. Inne i kirken skjøt han en bjørn som hadde lagt seg hi ved alteret. Det C14-daterte bjørneskinnet henger fortsatt i kirken.
Beliggenhet
Gammel hovedvei gjennom Valdres · votivkirke
Brannlag
Funnet 1902 · midt i skipet · dato ukjent
Myntfunn
Eldste: kong Sverre 1177–1202 · sydvestre hjørne av skipet
Runeinnskrifter
6 totalt · én datert til 1200-t.
Svartedauden
1349–50 · Hedalen fullstendig avfolket · ca. 150 år øde
Sagnet første gang nedskrevet
1743 · sogneprest P. J. C. Landt
3 · Arkitektur og bygningstype

Type A — opprinnelig enskipet langkirke med apsis, i dag korskirke

Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke (Type A) med rektangulært skip, smalere kor og apsis, omgitt av en svalgang med et fremspringende inngangsbygg (skruv). Av dette originalbygget er det i dag bare den vestre korsarmen som er bevart — alt annet ble erstattet eller ombygd ved utvidelsene på 1600-tallet.

Vestportalen — en av de fineste Sogn-Valdres-portalene i Norge: Vestportalen er en av de best bevarte og kunsthistorisk sett mest betydningsfulle portalene i Norge. Den tilhører Sogn-Valdres-gruppen og viser ranker, dyrehoder og smådrager i tradisjonen fra Borgund- og Hopperstad-portalene. Vangene bærer tett vevde bladranker, kapitelene bunnede rankpar, basene glatte dobbelte halslister. Hohler ser slektskap med Torpo-verkstedet og daterer stilhistorisk til sent 1100-tall. Dørbladet med middelaldersk smijernbeslag — bevart på inn- og utside — tilhører Sogn-Valdres-gruppen og er i slekt med smijernarbeidet i Reinli og Høre.
Skruv — det toetasjers fremspringende inngangsbygget i svalgangen: Hovedinngangen i vest har en skruv: et toetasjes fremspringende inngangsbygg i svalgangen. Denne typen er karakteristisk for flere Valdres-kirker. Svalgangen er i stor grad intakt, med smale lyssprekker med rundbueåpning øverst — lignende Reinli.
Østre gavlvegg — romansk maleri med Bayeux-teppelikheter: På østre gavlvegg finnes et maleri: en løve i romansk stil og en mann i kort kjortel. Stilen viser samfall med Bayeux-teppet og kan ha blitt utført av portalmesteren selv. Dessuten er seks malerier fra 1600- og 1700-tallet bevart, blant dem «Lasarus og den rike mann» (1623).
Opprinnelig type
Type A · enskipet · skip + kor + apsis + svalgang
Bevart original
Bare vestre korsarm (= opprinnelig skip)
Nåværende grunnplan
Korskirke siden 1699 · laftet tømmer
Svalgang
I stor grad intakt · skruv (2-etasjes inngangsbygg) i vest
Vestportal
Sogn-Valdres-gruppen · ranker + dyrehoder + drager · sent 1100-t.
Dørbeslag
Middelaldersk smijern · inn- og utside · Sogn-Valdres-gruppen
Tak
Sølvgrå skifer siden restaureringen 1902
Tårn
Over krysset · spiret ferdig 1740
Treslag
Furu (Pinus sylvestris)
Østre gavlmaleri
Romansk løve + mann · Bayeux-stil · muligens portalmester
4 · Dokumenterte endringer

Åtte hundre års bygningshistorie — fra enskipet stavkirke til korskirke

Ca. 1163
Bygging av den opprinnelige stavkirken
Enskipet langkirke (Type A) med rektangulært skip, smalere kor og apsis · svalgang med skruv i vest · takrytter med messeklokker · vestportal (Sogn-Valdres-gruppen). Sted: Hedalen, Sør-Aurdal, Valdres.
Ca. 1200–1250
Utsmykning med kunstgjenstander
Relikvieskrin (ca. 1250) · Hedalsmadonnaen (ca. 1230–1240) · døpefont (romansk, kleberstein) · røkelseskar (ca. 1200) · kysseplatte (ca. 1200–1250) · krusifiks (ca. 1270).
1349–1350
Svartedauden — Hedalen avfolket
Pesten avfolker Hedalen fullstendig. Dalen gror til uframkommelig krattskog. Ifølge sagnet blir kirken ikke gjenfunnet før generasjoner senere av en jeger — bjørneskinnet fra denne perioden er bevart (C14: 1290–1370).
1623
Maleriet «Lasarus og den rike mann»
Ett av seks bevarte malerier fra 1600- og 1700-tallet. Altarskåpet fra slutten av 1200-tallet ble malt på nytt ca. 1766 av rosemåleren Hovel Christopher Gaarder.
1699
Ombygging til korskirke
Stavkirken utvides til korskirke: tre nye korsarmer i laftet tømmer tilføyes. Det opprinnelige skipet blir vestre korsarm. Det opprinnelige koret rives. Nytt alterskap, ny prekestol og 32 nye stoler. Vestportalen og svalgangen bevares.
1738–1740
Takrytter og spir ferdigstilt
Den karakteristiske takrytteren over krysset får sitt høye spir, som ble ferdigstilt i 1740.
1902
Første restaurering — omstridt
Stortinget bevilger midler etter år med forfall. Restaurering ved arkitekt Carl Berner: spontak erstattes av sølvgrå skifer. Koret forlenges. Brannlag og myntfunn påvist. Restaureringsarbeidet kritiseres for utilstrekkelig kvalitet.
1908
Etterrestaurering — middelalderkarak­teren tilbakeføres
Allerede seks år etter den første restaureringen restaureres stavkirkedelen på nytt for å gi den middelalderkakrakteren tilbake. Overskuddsmaterialer fra Hedalen brukes til rekonstruksjon av Øye stavkirke lenger nord i Valdres.
2006–2011
Riksantikvarens stavkirkprogram
Omfattende restaurering og konservering under det nasjonale programmet. Hedalsmadonnaen settes inn i en ny, klimakontrollert monter. En vernekopi oppbevares i kirken som reserve dersom forholdene for originalen skulle bli utilfredsstillende.
5 · Kunsthistorisk betydning

«Et usedvanlig rikt bilde av middelalderens kirkekunst» — SNL

Hedalen stavkirke bevarer en av de tetteste samlingene av middelaldersk kirkekunst i hele Norge. Mens de fleste stavkirker ble fratatt sitt inventar etter reformasjonen, beholdt Hedalen en enestående samling originale gjenstander — muligens hjulpet av dalens relative avsideshet.

Relikvieskrinet — det eneste som fortsatt befinner seg in situ i sin opprinnelige kirke i Norge: Relikvieskrinet fra ca. 1250 er det eneste som fortsatt er i den kirken det opprinnelig tilhørte. I hele Skandinavia er det bare bevart fem noenlunde intakte skrin — ett av dem på et museum i København. Hedalen-skrinet er utført i forgylt kobberblikk på treunderlag, formet som en kirkebygning med mønekam og dragehoveder, og viser i hamret relieff scener fra Kristi lidelseshistorie og drapet på Thomas Becket (Canterbury, 1170). Dragehodene har det langstrakte, dråpeformete øyet og den lange leppeflikken fra Urnes-stilen — samme tradisjon som dragehodene på stavkirkene i Borgund og Lom. Skrinet inspirerte kommunevåpenet til Sør-Aurdal.
Hedalsmadonnaen — et av de fineste kunstverkene fra norsk middelalder: Madonnaskulpturen fra ca. 1230–1240 regnes som et av de fineste kunstverkene fra norsk middelalder. Originalen befant seg i mange år på Kulturhistorisk museum i Oslo; etter stavkirkprogrammet 2006–2011 er den tilbake i kirken og oppbevart i en ny klimakontrollert monter. En vernekopi er til stede i kirken som sikkerhet dersom forholdene for originalen skulle forverres.
Bjørneskinnet — materielt vitne om Svartedauden: Bjørneskinnet som ifølge sagnet ble skutt fra en bjørn ved alteret, er C14-datert til 1290–1370. Det er et av få materielle vitnesbyrd om Svartedaudens herjinger i 1349–50 og de påfølgende tiårene med forfall i Hedalen. Det henger på sørveggen.
Vestportalen — forbindelser til Borgund, Hopperstad og Torpo-verkstedet: Vestportalen tilhører Sogn-Valdres-gruppen for middelaldersk norsk portalskulptur. Forskningen ser slektskap med portalene fra Borgund og Hopperstad, samt med Torpo-verkstedet. Portalmesteren kan også ha vært utøver av det romanske maleriet på østre gavlvegg (løve, Bayeux-stil).
Tolv innvielseskors — synlige tegn på middelalderens kirkevigsel: Tolv innvielseskors (konsekrasjonskors) er bevart på kirkens vegger. Disse ble malt eller risset inn under den middelalderlige vigselsseremonien (konsekrasjonen). At de er bevart i Hedalen er enestående.
Relikvieskrin
Ca. 1250 · forgylt kobber · Thomas Becket-scener · in situ
Hedalsmadonnaen
Ca. 1230–1240 · blant fineste norsk middelalderkunst · tilbake i kirken
Krusifiks
Ca. 1270 · gotisk stil · alterkors
Døpefont
Romansk · kleberstein · 1150–1200 · lokk ca. 1250
Røkelseskar
Ca. 1200
Kysseplatte (oskulatorium)
Ca. 1200–1250 · inneholdt en gang en relikvie
Altarskap
1200-t. · gotisk · nymalt ca. 1766 av H. C. Gaarder
Bjørneskinn
C14: 1290–1370 · sagntilknytning Svartedauden
Innvielseskors
12 bevarte på veggene
Klokker
4 totalt · 2 middelalderske · 1 messeklokke over korskillet
6 · Særtrekk & unike egenskaper

Det som gjør Hedalen unik

Det eneste relikvieskrinet som fortsatt er i sin opprinnelige kirke. Av de fem noenlunde intakte middelalderske relikvieskrinene i Skandinavia er Hedalen-skrinet (ca. 1250) det eneste som fortsatt befinner seg i den kirken det opprinnelig tilhørte. Alle andre er på museer. Skrinet avbilder scener fra Kristi lidelseshistorie og drapet på Thomas Becket — og inspirerte kommunevåpenet til Sør-Aurdal.
Den rikeste middelalderske kunstsamlingen in situ blant de 28 stavkirkene. Ingen annen av de 28 bevarte stavkirkene bevarer en like tett samling originale middelaldergjenstander in situ: relikvieskrin, Hedalsmadonnaen, krusifiks, romansk døpefont, røkelseskar, kysseplatte, altarskap, tolv innvielseskors, to middelalderklokker og bjørneskinnet.
Hedalsmadonnaen — hjemme igjen siden 2006–2011. Skulpturen (ca. 1230–1240), som regnes som et av de fineste kunstverkene fra norsk middelalder, kom tilbake fra Kulturhistorisk museum i Oslo gjennom Riksantikvarens stavkirkprogram. Originalen er nå i en klimakontrollert monter; en vernekopi sørger for sikkerhet.
Det C14-daterte bjørneskinnet — materielt vitne om pesten. Bjørneskinnet som ifølge sagnet ble skutt fra en bjørn ved alteret i den gjenoppdagede pestkirken, er datert til 1290–1370. Det er det eneste fysiske minnet fra perioden da Hedalen var avfolket av Svartedauden — og del av en av de livligste sagnsyklusene i norsk kirketradisjon.
Den eneste stavkirken som hjalp til med å bygge en annen. Overskuddsmaterialer fra restaureringene i Hedalen ble brukt til rekonstruksjon av Øye stavkirke lenger nord i Valdres. Hedalen er den eneste av de 28 stavkirkene hvis originaltømmer direkte bidro til gjenreisningen av en annen kirke.
Våpenskjold-kirke — relikvieskrinet som kommunalt symbol. Hedalen-skrinet — sammen med Reinli stavkirke — inspirerte kommunevåpenet til Sør-Aurdal. Ingen annen av de 28 stavkirkene har grepet så direkte inn i lokal kommunal ikonografi.