Hedalen Stavkirke gehört zu den wenigen Stabkirchen Norwegens, für die sowohl dendrochronologische als auch stilhistorische Datierungen vorliegen und weitgehend übereinstimmen. Vier Jahresringproben zeigen, dass das Bauholz in den Wintern 1161/62 und 1162/63 gefällt wurde. Die Kirche dürfte kurz danach errichtet worden sein — ca. 1163 gilt als gesichertes Baudatum. Stilhistorisch war die zweite Hälfte des 12. Jahrhunderts bereits zuvor als Entstehungszeit angenommen worden. Erste schriftliche Erwähnung: Päpstliche Nuntius-Rechnungsbuch, 1327.
Hedalen Stavkirke liegt an der alten Hauptstraße durch Valdres — heute eine Nebenstraße in einem Seitental südlich der Europastraße durch das Begnadalen. Die Lage legt eine frühe Kirchengründung nahe, die mit dem Fernverkehr durch das Tal in Verbindung stand. Die Kirche galt von Beginn an als Votivkirche: ein Ort, an dem Reisende Gaben zur Bitte oder zum Dank für Hilfe darbrachten.
Die ursprüngliche Stavkirke war eine einschiffige Langkirche (Typ A) mit rechteckigem Schiff, schmalem Chor und Apsis, umgeben von einer Svalgang mit vorspringendem Eingangsaufbau (Skruv). Von diesem Originalbau ist heute nur noch der westliche Kreuzarm erhalten — alles übrige wurde bei den Erweiterungen des 17. Jahrhunderts ersetzt oder umgebaut.
Hedalen Stavkirke bewahrt eine der dichtesten Sammlungen mittelalterlicher Kirchenkunst in ganz Norwegen. Während die meisten Stabkirchen nach der Reformation ihres Inventars beraubt wurden, blieb in Hedalen ein unvergleichlicher Bestand erhalten — möglicherweise begünstigt durch die relative Abgeschiedenheit des Tals.
Hedalen Stave Church is one of the few Norwegian stave churches for which both dendrochronological and stylistic datings are available and broadly agree. Four tree-ring samples show that the timber was felled in the winters of 1161/62 and 1162/63. The church was probably built shortly thereafter — c. 1163 is regarded as the established construction date. Stylistic analysis of the west portal had already pointed to the second half of the 12th century. First documentary record: Papal Nuncio account books, 1327.
Hedalen Stave Church stands on the old main road through Valdres — today a side road in a valley south of the E16 through Begnadalen. The location suggests an early church foundation connected with long-distance traffic through the valley. From the outset the church served as a votive church: a place where travellers offered gifts in petition or thanksgiving for divine assistance.
The original stave church was a single-nave long church (Type A) with a rectangular nave, narrow chancel and apse, surrounded by a svalgang with a projecting entrance structure (skruv). Of this original building, today only the western arm of the cross church survives — everything else was replaced or rebuilt in the 17th-century extensions.
Hedalen Stave Church preserves one of the densest collections of medieval church art in all of Norway. While most stave churches were stripped of their furnishings after the Reformation, Hedalen retained an incomparable body of original works — possibly aided by the relative remoteness of the valley.
Hedalen stavkirke er en av få norske stavkirker der det foreligger både dendrokronologisk og stilhistorisk datering som i stor grad sammenfaller. Fire årringsprøver viser at tømmeret ble felt vintrene 1161/62 og 1162/63. Kirken ble trolig reist kort tid etter — ca. 1163 regnes som den fastsatte byggedatoen. Stilhistorisk analyse av vestportalen hadde allerede pekt mot andre halvdel av 1100-tallet. Første skriftlige omtale: Pavelige Nuntiers regnskapsbok, 1327.
Hedalen stavkirke ligger ved den gamle hovedveien gjennom Valdres — i dag en sidevei i en sidedal sør for E16 gjennom Begnadalen. Beliggenheten tyder på en tidlig kirkegrunnleggelse med tilknytning til ferdselen gjennom dalen. Fra starten av fungerte kirken som votivkirke: et sted der reisende la ned gaver til bønn om, eller med takk for, guddommelig hjelp.
Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke (Type A) med rektangulært skip, smalere kor og apsis, omgitt av en svalgang med et fremspringende inngangsbygg (skruv). Av dette originalbygget er det i dag bare den vestre korsarmen som er bevart — alt annet ble erstattet eller ombygd ved utvidelsene på 1600-tallet.
Hedalen stavkirke bevarer en av de tetteste samlingene av middelaldersk kirkekunst i hele Norge. Mens de fleste stavkirker ble fratatt sitt inventar etter reformasjonen, beholdt Hedalen en enestående samling originale gjenstander — muligens hjulpet av dalens relative avsideshet.