Grip Stavkirke wird in die zweite Hälfte des 15. Jahrhunderts datiert — typischerweise um 1470. Sie gehört damit zu den jüngsten der 28 erhaltenen Stavkirken. Die Datierung stützt sich auf die Bautechnik (Stavkirchenkonstruktion mit Schwellen, Eckstäben, Stavlegjer und Wandplanken) sowie auf eine in einen Stab eingeritzte Jahreszahl „1471". Keine Dendrochronologie liegt vor. Erste schriftliche Erwähnung ist die Trondhjems Reformats von 1589, die Grip als Annex von Kvernes verzeichnet — die Kirche war aber bereits deutlich älter.
Das Fischerdorf Grip war mindestens seit dem frühen 14. Jahrhundert dem Bischof von Nidaros (Trondheim) unterstellt. Eine Kirche auf der Insel existierte sehr wahrscheinlich vor 1470, auch wenn keine materiellen Überreste einer Vorgängerkirche bekannt sind. Bei der Fundamentierung der Kirche 1932 wurden unter dem Fußboden menschliche Knochen entdeckt — ein Hinweis auf eine frühere Bestattungs- oder Kultpraxis am selben Standort.
Grip Stavkirke ist dem Møre-Typ zuzuordnen — demselben Bautyp wie Kvernes und Rødven stavkirker, die beiden anderen erhaltenen Stavkirken in Møre og Romsdal. Es handelt sich um eine der kleinsten der 28 erhaltenen Stavkirken: 12 Meter lang, 6,5 Meter breit, 6 Meter hoch, auf dem höchsten Punkt der Insel (8 Meter ü. M.). Schiff und Chor haben dieselbe Breite — kein erhöhter Mittelraum (Midtrom), kein gestuftes Borgund-Dach. Nach außen wirkt das Gebäude wie eine ganz gewöhnliche kleine rote Dorfkirche.
Grip Stavkirke besitzt trotz ihrer Schlichtheit zwei außerordentliche Kunstobjekte: ein niederländisches Altarschrankfragment von ca. 1515 mit einer der bewegendsten Schenkungsgeschichten in der norwegischen Kirchengeschichte — und Wandmalereien aus dem frühen 17. Jahrhundert, die bei ihrer Wiederentdeckung 1932 zu einer der Überraschungen der norwegischen Denkmalpflege wurden.
Grip Stave Church is dated to the second half of the 15th century — typically around 1470. It is therefore among the youngest of the 28 surviving stave churches. The dating rests on construction technique (stave church structure with sills, corner staves, stavlegjer and wall planks) and on the numeral "1471" incised into one of the staves. No dendrochronological investigation has been carried out. The earliest documentary record is the Trondheim Reformation of 1589, which lists Grip as an annex of Kvernes — but the church was already considerably older by then.
The fishing village of Grip had been under the jurisdiction of the Bishop of Nidaros (Trondheim) at least since the early 14th century. A church on the island very probably existed before 1470, even though no material remains of a predecessor building are known. During the 1932 underpinning works, human bones were found beneath the church floor — suggesting earlier burial or cult activity at the same site.
Grip Stave Church belongs to the Møre type — the same building type as Kvernes and Rødven stave churches, the two other surviving stave churches in Møre og Romsdal. It is one of the smallest of the 28 surviving stave churches: 12 metres long, 6.5 metres wide, 6 metres high, on the highest point of the island (8 metres above sea level). Nave and chancel share the same width — no raised nave (midtrom), no tiered Borgund-style roof. From the outside the building looks like an entirely ordinary small red village church.
Despite its simplicity, Grip Stave Church possesses two exceptional art objects: a Dutch altarpiece fragment of c. 1515 with one of the most compelling donation stories in Norwegian church history — and early 17th-century wall paintings that, upon their rediscovery in 1932, became one of the surprises of Norwegian heritage conservation.
Grip stavkirke dateres til andre halvdel av 1400-tallet — vanligvis til ca. 1470. Den er dermed en av de yngste av de 28 gjenværende stavkirkene. Dateringen bygger på byggeteknikken (stavkonstruksjon med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og veggplanker) samt på årstallet «1471» risset inn i en av stavene. Ingen dendrokronologisk undersøkelse er utført. Den tidligste skriftlige kilden er Trondhjems Reformats av 1589, som fører Grip opp som annekskirke til Kvernes — men kirken var allerede betydelig eldre på det tidspunktet.
Fiskeværet Grip hadde stått under biskopen i Nidaros (Trondheim) i hvert fall siden tidlig 1300-tall. En kirke på øya eksisterte med stor sannsynlighet allerede før 1470, selv om ingen materielle rester av en forgjengerbygning er kjent. Under fundamenteringsarbeidet i 1932 ble det funnet menneskebein under kirkegulvet — et tegn på tidligere begravelses- eller kultbruk på samme sted.
Grip stavkirke tilhører Møre-typen — samme bygningstype som Kvernes og Rødven stavkirker, de to andre bevarte stavkirkene i Møre og Romsdal. Den er en av de minste av de 28 gjenværende stavkirkene: 12 meter lang, 6,5 meter bred, 6 meter høy, på øyas høyeste punkt (8 m over havet). Skip og kor har samme bredde — ikke hevet midtrom, ikke trinnvis Borgund-tak. Utvendig ser bygget ut som en helt vanlig liten rød bygdekirke.
Til tross for sin enkelhet rommer Grip stavkirke to enestående kunstgjenstander: et nederlandsk altarskapfragment fra ca. 1515 med en av de mest grepende donasjonshistoriene i norsk kirkehistorie — og veggmalerier fra tidlig 1600-tall som ved gjenoppdagelsen i 1932 ble en av overraskelsene i norsk kulturminnevern.