Stabkirchen Norwegens
Gol
Baudatum 1204–1205
Datierung Photodendro 2019 · Dendro 1157–1216
Typ Borgund-Gruppe · 14 Stäbe
Originalstandort Gol, Hallingdal, Buskerud
Heutiger Standort Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo
Eigentümer Norw. Monarch · verw. Norsk Folkemuseum
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Dendrochronologie 1204–1205 (Teiluntersuchung Photodendro 2019)

Gol Stavkirke wird dendrochronologisch auf 1204–1205 datiert. Die Kirche steht heute nicht mehr in Gol, sondern auf dem Norsk Folkemuseum auf der Halbinsel Bygdøy in Oslo — als Herzstück der Sammlung König Oscars II., die als weltweit erstes Freilichtmuseum gilt. Eigentümer ist seit 1884 der jeweils regierende norwegische Monarch.

Photodendromethode 2019 (Teiluntersuchung): Teile der Gol Stavkirke wurden 2019 mit der Photodendromethode (Thun & Svarva, NTNU/NIKU) untersucht. Ergebnis: Fälljahr 1204–1205. Frühere Schätzung (konventionelle Dendro): Spanne 1157–1216. Die Gesamtdatierung bestätigt damit das frühe 13. Jahrhundert als Bauzeit — die ältesten dendrochronologisch erfassten Teile können bis 1157 zurückreichen, da die Kirche möglicherweise aus Hölzern verschiedener Fälljahre erbaut wurde.
König Oscar II. und die Rettung der Kirche: Als Gol um 1880 eine neue Pfarrkirche erhielt und die alte Stabkirche abgerissen werden sollte, kaufte die Fortidsminneforeningen (Gesellschaft zur Erhaltung norwegischer Altertümer) die originalen mittelalterlichen Teile für 200 Kronen auf. Die Spendensammlung für den Transport erbrachte nur 387 Kronen — der Gesamtbedarf lag bei mindestens 6.500 Kronen. Im März 1884 rettete König Oscar II. das Projekt, indem er die Restkosten aus der eigenen Schatulle übernahm. Das Eigentumsrecht an der Kirche wurde damit von der Fortidsminneforeningen auf den jeweils regierenden Monarchen Norwegens übertragen — ein einzigartiger Rechtsstatus, der bis heute gilt.
Fälljahr (Photodendro 2019)
1204–1205
Dendro-Gesamtspanne
1157–1216 (verschiedene Bauphasen)
Methode
Photodendroanalyse 2019 (Teiluntersuchung) + Dendro
Originalstandort
Gol, Hallingdal, Buskerud
Heutiger Standort
Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo
Eigentümer
Jeweils regierender Monarch Norwegens
Verwalter
Norsk Folkemuseum (seit 1907)
Kaufpreis 1880
200 Kronen · Fortidsminneforeningen
Gesamtkosten Verlagerung
Ca. 6.500 Kronen · Defizit von König gedeckt
Kopie in Gol
1994 errichtet · Gol sentrum (Storeøyne)
2 · Vorgängerbauten

Kirchstandort Gol — frühe Ortskirchentradition in Hallingdal

Es wird allgemein angenommen, dass die Gol Stavkirke von 1204–1205 eine einfachere Vorgängerkonstruktion ersetzte, die die frühe Christianisierung Hallingdals repräsentierte. Direkte archäologische Befunde einer Vorgängerkirche sind nicht bekannt. Die originale Kirchstätte liegt ca. 300 Meter südwestlich der heutigen Gol Kirke auf dem alten Dorfgelände (Golreppen).

Verlagerung von Gol nach Bygdøy — ein irreversibler Eingriff: Als die Kirche 1884 von Gol nach Oslo transferiert wurde, verlor die Gemeinde Gol ihren mittelalterlichen Kirchenstandort dauerhaft. Die Grundmauern (Tuft) des originalen Standorts sind noch in situ vorhanden, wurden aber nicht systematisch archäologisch untersucht. Als symbolischer Ersatz und lokale Erinnerung wurde 1994 eine Kopie der Stavkirke in Gol sentrum errichtet.
Erste Kirchbücher und 1600er-Quellen: Detaillierte schriftliche Quellen zur Gol Stavkirke stammen erst aus dem 17. Jahrhundert — die Kirchenbücher mit ihren Abrechnungen liefern erstmals präzise Beschreibungen von Außendetails, die auch als Grundlage für die Rekonstruktion von 1884 dienten.
Phase I
Frühchristliche Ortskirche · ca. 1000–1150 · keine Befunde
Phase II
Heutige Stavkirke · 1204–05 (Dendro) · nach Oslo 1884
Originale Tuft
Ca. 300 m SW der heutigen Gol Kirke · in situ
Kopie seit 1994
Gol sentrum · Storeøyne · lokale Handwerker
3 · Architektur & Bautyp

Borgund-Gruppe · 14 Stäbe · Rekonstruktion 1884 nach Borgund-Vorbild

Gol Stavkirke ist ein typischer Vertreter der Borgund-Gruppe mit gestuftem Dach, erhöhtem Mittelraum, Turm und Drachenkopf-Bekrönungen. Das Äußere entspricht fast vollständig der Rekonstruktion von 1884–1885, bei der fehlende Teile nach dem Vorbild der Borgund Stavkirke und, für die Windbretter, nach Hopperstad ergänzt wurden. Der originale Kernbau — Schiff, Chor, Apsis — ist im Innern weitgehend erhalten; der Kirchenraum kann als authentisch mittelalterlich erlebt werden.

Westportal — original, aber 1823 beschnitten: Das Westportal ist das bedeutendste erhaltene Kunstobjekt der Kirche. Es gehört zum Sogn-Valdres-Typ 2 und zeigt verflochtene Drachen, Blattranken und — in die Pflanzenmuster eingearbeitete — gekrönte Männerköpfe auf den Halbsäulenschäften. Das Portal wurde 1823 gekürzt, um das Öffnen der Tür nach außen zu ermöglichen; die Tür selbst ist eine Rekonstruktion von 1884 mit Schmiedeisenbeschlägen. Die oberen Planken über der Öffnung und Teile der Säulenschäfte sind ebenfalls Rekonstruktionen.
Südportal — Original im Magazin des Norsk Folkemuseum: Das Südportal wurde beim Erweiterungsbau 1802–1803 entfernt. Teile davon dienten als Grundlage für Architekt Hansteens Rekonstruktion 1884. Das originale Südportal ist heute im Magazin des Norsk Folkemuseum aufbewahrt — nicht öffentlich zugänglich, aber wissenschaftlich dokumentiert.
Chorschmuck 1652 — und der Maler von Torpo: Die Wandmalereien in Chor und Apsis stammen von 1652. Eine Inschrift in der Kirche datiert sie und nennt die Stifter der verschiedenen Abschnitte. Es herrscht wissenschaftliche Übereinstimmung, dass derselbe Maler auch die Dekorationen in Torpo Stavkirke (1648), Rollag Stavkirke (1653), Veggli, Nore (1655) und Flesberg (später übermalt) ausführte — ein Wandermaler, der in den Jahrzehnten nach dem Dreißigjährigen Krieg die Stavkirchen Hallingdals und Numedals ausschmückte.
Typ
Borgund-Gruppe · Typ B · erhöhter Mittelraum
Stäbe
14 · Hauptkonstruktion original erhalten
Außenhülle
Fast vollständig Rekonstruktion 1884–85
Rekonstruktionsvorbild
Borgund (Hauptform) · Hopperstad (Windbretter)
Westportal
Original · Sogn-Valdres Typ 2 · 1823 gekürzt
Südportal (original)
Magazin Norsk Folkemuseum · nicht ausgestellt
Wandmalereien
1652 · Chor + Apsis · Leinwand + Kalkfarbe · 1993 konserviert
Architekt Rekonstruktion
Waldemar Hansteen · Vorvermessung: Torolf Prytz 1882–83
Svalgang
Ursprünglich vorhanden · beim Umbau abgetragen · 1884 neu
Runeninschriften
Mehrere · darunter berühmte „Küss mich"-Inschrift
4 · Dokumentierte Veränderungen

Von Hallingdal nach Bygdøy — ein Drama in drei Akten

1204–1205
Errichtung der Stavkirke in Gol
Borgund-Gruppe, Typ B, erhöhter Mittelraum (Midtrom), Chor, Apsis, Svalgang. Ursprünglicher Name: „Garðar kirkja". Standort: ca. 300 m SW der heutigen Gol Kirke auf Leikvollen im Golreppen. Datierung durch Photodendro 2019: Fälljahr 1204–1205; älteste Teile möglicherweise bis 1157.
nach 1537
Reformation — Heiligenstatuen entfernt
Die Heiligenstatuen werden entfernt. Ihre Standorte an den Stäben und Wänden bleiben sichtbar — und werden später zu Trägern von Runeninschriften. Die Runeninschriften selbst stammen aus verschiedenen Jahrhunderten.
1652
Wandmalereien in Chor und Apsis
Limfarbmalereien in Chor und Apsis werden ausgeführt. Eine Inschrift datiert sie und nennt die Stifter. Die Apsis erhält eine Abendmahlsszene auf Leinwand. Der mutmaßlich gleiche Maler arbeitete in Torpo (1648), Rollag (1653), Nore (1655) und anderen Hallingdal/Numedal-Stavkirchen. Diese Malereien wurden bei der Restaurierung 1884 bewusst erhalten.
1694
Neuer Dachreiter
Ein neuer Dachreiter ersetzt den alten. Dieser wurde bei der Rekonstruktion 1884 als Grundlage verwendet.
1802–1803
Erweiterung — Chor, Apsis und Südportal entfernt
Chor und Apsis werden abgetragen. Das Südportal wird entfernt; Teile davon werden im neuen Vorhause verbaut und bleiben so erhalten. Die Svalgang wird spätestens jetzt vollständig abgetragen.
1823
Westportal gekürzt
Das Westportal wird beschnitten, um die Tür nach außen öffnen zu können (Richtungsänderung der Türangeln). Dabei werden die Portalplanken stark behauen.
1880–1881
Neue Pfarrkirche — Stavkirke soll abgerissen werden
Neue Gol Kirke (Architekt Johannes Henrik Nissen, ca. 500 Plätze) fertiggestellt. Die Fortidsminneforeningen kauft die originalen mittelalterlichen Bauteile der Stabkirche für 200 Kronen. König Oscar II. stellt Gelände auf Bygdøy für den Wiederaufbau zur Verfügung.
1882–1884
Vermessung, Demontage und Transport
Architekt Torolf Prytz erstellt 1882–83 Vorvermessungszeichnungen. Januar 1884: Kirche demontiert. März 1884: König Oscar II. übernimmt die Restkosten von ca. 6.500 Kronen (Spendensammlung hatte nur 387 Kronen erbracht). Transport per Schlitten → See Krøderen → Bahnhof Krøderen → Bahn → Bygdøy (kostenfrei). Eigentum geht an den jeweils regierenden Monarchen Norwegens über.
1884–1885
Wiederaufbau auf Bygdøy — nach Borgund-Vorbild
Architekt Waldemar Hansteen leitet die Rekonstruktion nach Borgund-Vorbild (fehlende Teile) und Hopperstad (Windbretter). Originale Teile: Hauptkonstruktion Schiff/Chor/Apsis, Westportal (mit Ergänzungen), Chorwandplanken. Neu: gesamte Außenhülle, Svalgang, Dachreiter. Die Limfarbmalereien von 1652 werden trotz Restaurierungsideologie erhalten. Originale Teile spätestens Juli 1884 aufgestellt; Eröffnung als Museumskirche Sommer 1885.
1907
Übergang ans Norsk Folkemuseum
Die Sammlung König Oscars II. wird dem Norsk Folkemuseum übertragen. Die Kirche bleibt technisch im Eigentum der norwegischen Krone, wird aber vom Museum verwaltet.
1993
Konservierung der Chormalereien
Die Limfarbmalereien von 1652 in Chor und Apsis werden konserviert.
1994
Kopie der Stavkirke in Gol errichtet
In Gol sentrum (Storeøyne) wird eine Kopie der Stavkirke eingeweiht — als Erinnerungsort für die Gemeinde, die ihr mittelalterliches Original verloren hat. Gebaut von lokalen Handwerkern; Treskurd von Hans Slettemeås (Telemark).
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Runen, Schnitzwerk und der Maler von Torpo

Gol Stavkirke vereint mehrere kunsthistorische Schichten: die Schnitzkunst des frühen 13. Jahrhunderts an Portal und Stäben, die Wandmalereien eines Wandermalers von 1652 und eine außergewöhnliche Dichte an Runeninschriften. Der Kirchenraum gilt als authentisch mittelalterliches Erlebnis — trotz der Rekonstruktion der Außenhülle.

Runeninschrift: „Küss mich, denn ich kämpfe": An der Nordwand des Schiffes haben sich mehrere Runeninschriften erhalten — die berühmteste lautet sinngemäß: „Kyss mig, þvíat ek berjumk" — „Küss mich, denn ich kämpfe" oder „Küss mich, weil ich ringe". Sie ist eine der meistzitierten mittelalterlichen Graffiti Norwegens. Möglicherweise bezieht sie sich auf eine verlorene Heiligenstatue (ein kämpfender Heiliger, ein Ritter) oder ist eine persönliche Botschaft eines unbekannten Kirchengängers des Mittelalters. Die genaue Bedeutung ist nach wie vor Gegenstand wissenschaftlicher Debatte.
Westportal — Sogn-Valdres-Typ 2, eng verwandt mit Hegge: Das Westportal zeigt die charakteristischen Elemente des Sogn-Valdres-Typ 2: Palmettfries, rankenspeiendes Drachen-Oberteil, zwei große Topdrachen, die einen mittleren Drachen angreifen, und kleinere Nebendrachen in den Seitenfeldern. Auf den Halbsäulenschäften sind in die Pflanzenmotive gekrönte Männerköpfe eingearbeitet. Wissenschaftlich besteht Einigkeit, dass die Portale von Gol und die innerlich geschnitzten Mittelraumstäbe zeitgleich entstanden sind — und dass die Portale der Hegge Stavkirke die nächstverwandten sind. Möglicherweise arbeitete der gleiche Bauleiter an beiden Kirchen.
Wandmalereien 1652 — der Maler der Hallingdal-Stavkirchen: Die Limfarbmalereien in Chor und Apsis wurden bei der Restaurierung 1884 bewusst nicht entfernt — obwohl die damalige Restaurierungsideologie eine Rückführung zum „ursprünglichen" mittelalterlichen Zustand anstrebte. Der Grund: Die Chorwandplanken sind originale Bauteile, und die Malerei, einmal entfernt, wäre unwiederbringlich verloren gewesen. Wissenschaftlich gilt als gesichert, dass derselbe Maler für Gol (1652), Torpo (1648), Rollag (1653), Veggli, Nore (1655) und Flesberg (übermalt) verantwortlich war — ein Wandermaler, dessen Werk eine Brücke zwischen der mittelalterlichen Ikonographie und der nachreformatorischen Volkskunst Norwegens bildet. Die Apsismalerei (Abendmahl) ist auf Leinwand gemalt.
Bedeutung für den Stavkirchenerhalt — Gol als Präzedenzfall: Die Rettung der Gol Stavkirke durch König Oscar II. war ein Wendepunkt für die norwegische Denkmalpflege. Die Dokumentation durch Lorentz Dietrichson (1892, „De norske Stavkirker") machte das Projekt international bekannt und inspirierte direkt den Schutz weiterer Kirchen, darunter Borgund. Die Methodik Hansteens — sorgfältige Vorvermessung, Spurensicherung, Rekonstruktion nach besten verfügbaren Vorbildern — wurde zum Standard für spätere Stavkirchenrestaurierungen.
Runeninschriften
Mehrere · „Küss mich" = bekannteste mittelalterl. Graffiti Norwegens
Westportal
Original · Sogn-Valdres Typ 2 · verwandt mit Hegge
Wandmalereien
1652 · Chor + Apsis · Maler auch in Torpo, Rollag, Nore
Apsisszene
Abendmahl · Leinwand · 1652
Skulptur-Standorte
Sichtbar (Heiligenstatuen nach 1537 entfernt)
Südportal (original)
Magazin Norsk Folkemuseum · wissenschaftl. dokumentiert
Gekrönte Männerköpfe
In Halbsäulenschäfte Westportal eingearbeitet
Verwandte Kirche
Hegge Stavkirke · möglicherweise gleicher Bauleiter
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Gol einzigartig macht

Gerettet von einem regierenden Monarchen — Eigentum der norwegischen Krone seit 1884. Kein anderes norwegisches Kulturdenkmal wurde auf Initiative und Kosten eines amtierenden Monarchen gerettet und verlagert. König Oscar II. finanzierte März 1884 die fehlenden Mittel aus eigener Schatulle und übernahm das Eigentumsrecht. Dieses Recht gilt bis heute: Die Gol Stavkirke gehört dem jeweils regierenden Monarchen Norwegens — verwaltet, aber nicht besessen vom Norsk Folkemuseum.
Herzstück des weltweit ersten Freilichtmuseums. Oscar IIs Sammlungen auf Bygdøy (gegründet 1881) gelten als das erste Freilichtmuseum der Welt. Die Gol Stavkirke war das zentrale Ausstellungsstück dieser Sammlung — sie war so beliebt, dass sie als einziges Gebäude täglich und nicht nur sonntags geöffnet werden musste.
„Küss mich, denn ich kämpfe" — die rätselhafteste Runeninschrift aller Stavkirchen. Diese Inschrift an der Nordwand gehört zu den meistzitierten mittelalterlichen Graffiti Norwegens. Ihr Inhalt ist bis heute nicht abschließend gedeutet: Bezug zu einer verlorenen Heiligenstatue? Persönliche Botschaft? Gebetsformel? Sie steht symbolisch für die menschliche Schicht unter der religiösen Oberfläche jeder Stabkirche.
Der Maler der Hallingdal-Stavkirchen — ein regionaler Wandermaler in sechs Kirchen. Die Limfarbmalereien von 1652 verbinden Gol mit Torpo, Rollag, Veggli, Nore und Flesberg — alle aus denselben Händen, alle aus dem selben Jahrzehnt. Kein anderer Bereich Norwegens zeigt eine so dokumentierte künstlerische Vernetzung zwischen zeitgleich dekorierten Stavkirchen.
Das Originalsüdportal liegt im Magazin des Norsk Folkemuseum. Was an der Kirche hängt, ist eine Kopie von 1884. Das originale Südportal — 1802 entfernt, in Teilen als Baumaterial verwendet — existiert noch und wird im Magazin des Museums wissenschaftlich verwahrt. Es ist eines der wenigen Stavkirchen-Portale, das erhalten blieb, obwohl die Kirche tiefgreifend umgebaut wurde.
Präzedenzfall für den Stavkirchenerhalt — Gol inspirierte Borgund. Die Rettungsaktion von 1884 und ihre Dokumentation durch Lorentz Dietrichson (1892) machten Gol zum internationalen Modellfall für Stavkirchenerhalt. Die Methodik beeinflusste direkt den Schutz von Borgund und die spätere Entwicklung des norwegischen Denkmalpflegeprogramms für Stavkirchen.
1 · Dating

Dendrochronology 1204–1205 (Partial Photodendro Study 2019)

Gol Stave Church is dated by dendrochronology to 1204–1205. The church no longer stands in Gol but at the Norsk Folkemuseum on the Bygdøy peninsula in Oslo — as the centrepiece of King Oscar II's collection, widely regarded as the world's first open-air museum. Since 1884 the church has been owned by the reigning monarch of Norway.

Photodendrometry 2019 (partial investigation): Parts of Gol Stave Church were analysed in 2019 using the photodendrometry method (Thun & Svarva, NTNU/NIKU). Result: felling year 1204–1205. Earlier conventional dendrochronology had established a range of 1157–1216. The overall dating thus confirms the early 13th century as the construction period — the oldest dendrochronologically detected elements may reach back to 1157, suggesting the church was built using timbers of different felling years.
King Oscar II and the rescue of the church: When Gol received a new parish church around 1880 and the old stave church faced demolition, the Fortidsminneforeningen (Society for the Preservation of Norwegian Ancient Monuments) purchased the original medieval components for 200 kroner. A public fundraising campaign raised only 387 kroner — against a total estimated cost of at least 6,500 kroner. In March 1884 King Oscar II rescued the project by covering the shortfall from his own pocket. Ownership of the church was thereby transferred from the Society to the reigning monarch of Norway — a unique legal status that remains in force today.
Felling year (photodendro 2019)
1204–1205
Dendro range
1157–1216 (various building phases)
Method
Photodendro analysis 2019 (partial) + dendro
Original location
Gol, Hallingdal, Buskerud
Present location
Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo
Owner
Reigning monarch of Norway
Manager
Norsk Folkemuseum (since 1907)
Purchase price 1880
200 kroner · Fortidsminneforeningen
Total relocation cost
c. 6,500 kroner · shortfall covered by king
Replica in Gol
Built 1994 · Gol sentrum (Storeøyne)
2 · Predecessor Buildings

Church Site Gol — Early Parish Tradition in Hallingdal

It is generally assumed that the 1204–1205 stave church replaced a simpler earlier structure representing the early Christianisation of Hallingdal. No direct archaeological evidence of a predecessor church is known. The original church site lies approximately 300 metres south-west of the present Gol church on the old village ground (Golreppen).

Relocation from Gol to Bygdøy — an irreversible intervention: When the church was transferred to Oslo in 1884, the community of Gol permanently lost its medieval church site. The original foundations (tuft) remain in situ but have not been systematically investigated. As a symbolic replacement, a replica of the stave church was erected in Gol sentrum in 1994.
First church records and 17th-century sources: Detailed written sources about Gol Stave Church date only from the 17th century — the church account books provide the first precise descriptions of exterior details, which also served as a basis for the 1884 reconstruction.
Phase I
Early Christian parish church · c. 1000–1150 · no evidence
Phase II
Present stave church · 1204–05 (dendro) · to Oslo 1884
Original foundations
c. 300 m SW of present Gol church · in situ
Replica since 1994
Gol sentrum · Storeøyne · local craftsmen
3 · Architecture & Building Type

Borgund Group · 14 Staves · 1884 Reconstruction after Borgund Model

Gol Stave Church is a typical representative of the Borgund group with tiered roof, raised nave, turret and dragon-head finials. The exterior is almost entirely the result of the 1884–1885 reconstruction, in which missing parts were supplemented using Borgund Stave Church as the primary model and Hopperstad for the wind-boards. The original core structure — nave, chancel, apse — survives largely intact inside; the church interior can be experienced as authentically medieval.

West portal — original, but cut down in 1823: The west portal is the most significant surviving art object of the church. It belongs to the Sogn-Valdres Type 2 and shows interlaced dragons, leaf vines, and — worked into the plant ornamentation — crowned male heads on the half-column shafts. The portal was shortened in 1823 to allow the door to open outwards; the door itself is a reconstruction from 1884 with wrought-iron fittings. The uppermost planks above the opening and parts of the column shafts are also reconstructed.
South portal — original in the Norsk Folkemuseum stores: The south portal was removed during the 1802–1803 enlargement. Parts of it served as the basis for architect Hansteen's 1884 reconstruction. The original south portal is today stored in the Norsk Folkemuseum magazine — not on public display, but scientifically documented.
Chancel paintings 1652 — and the painter of Torpo: The wall paintings in the chancel and apse date from 1652. An inscription in the church dates them and names the donors of the various sections. There is scholarly consensus that the same painter also executed decorations in Torpo Stave Church (1648), Rollag (1653), Veggli, Nore (1655), and Flesberg (later overpainted) — a travelling painter who adorned the stave churches of Hallingdal and Numedal in the decades following the Thirty Years' War.
Type
Borgund group · Type B · raised nave (midtrom)
Staves
14 · main structure original
Exterior
Almost entirely reconstruction 1884–85
Reconstruction model
Borgund (main form) · Hopperstad (wind-boards)
West portal
Original · Sogn-Valdres Type 2 · cut down 1823
South portal (original)
Norsk Folkemuseum magazine · not exhibited
Wall paintings
1652 · chancel + apse · distemper + canvas · conserved 1993
Reconstruction architect
Waldemar Hansteen · pre-survey: Torolf Prytz 1882–83
Svalgang
Originally present · removed in alterations · new 1884
Runic inscriptions
Several · incl. famous "Kiss me" inscription
4 · Documented Changes

From Hallingdal to Bygdøy — A Drama in Three Acts

1204–1205
Construction of the stave church in Gol
Borgund group, Type B, raised nave (midtrom), chancel, apse, svalgang. Original name: "Garðar kirkja". Location: c. 300 m SW of present Gol church on Leikvollen in Golreppen. Photodendro 2019 felling year 1204–1205; oldest elements possibly reaching back to 1157.
post-1537
Reformation — saints' statues removed
The saints' statues are removed. Their positions on the staves and walls remain visible — and later become surfaces for runic inscriptions. The runic inscriptions themselves date from various centuries.
1652
Wall paintings in chancel and apse
Distemper paintings applied in chancel and apse. An inscription dates them and names the donors. The apse receives a Last Supper scene on canvas. The same painter is believed to have worked at Torpo (1648), Rollag (1653), Nore (1655) and other Hallingdal/Numedal stave churches. These paintings were deliberately preserved during the 1884 restoration.
1694
New roof turret
A new roof turret replaces the old one. This served as the basis for the 1884 reconstruction.
1802–1803
Extension — chancel, apse and south portal removed
Chancel and apse are demolished. The south portal is removed; parts are built into the new porch and thus preserved. The svalgang is fully dismantled at the latest at this point.
1823
West portal cut down
The west portal is shortened to allow the door to open outwards (change of hinge direction). The portal planks are heavily hewn in the process.
1880–1881
New parish church — stave church to be demolished
New Gol church (architect Johannes Henrik Nissen, c. 500 seats) completed. The Fortidsminneforeningen buys the original medieval building components for 200 kroner. King Oscar II makes land available at Bygdøy for reconstruction.
1882–1884
Survey, dismantling and transport
Architect Torolf Prytz prepares pre-survey drawings 1882–83. January 1884: church dismantled. March 1884: King Oscar II covers the shortfall of c. 6,500 kroner (campaign raised only 387 kroner). Transport by sledge → Lake Krøderen → Krøderen station → railway → Bygdøy (free of charge). Ownership passes to the reigning monarch of Norway.
1884–1885
Reconstruction at Bygdøy — after Borgund model
Architect Waldemar Hansteen leads reconstruction using Borgund as model for missing parts and Hopperstad for wind-boards. Original parts: nave/chancel/apse main structure, west portal (with additions), chancel wall planks. New: entire exterior, svalgang, roof turret. The 1652 distemper paintings are preserved despite restoration ideology. Original parts completed by July 1884; opened as museum church summer 1885.
1907
Transfer to Norsk Folkemuseum
King Oscar II's collection transferred to the Norsk Folkemuseum. The church technically remains in the ownership of the Norwegian Crown but is managed by the museum.
1993
Conservation of chancel paintings
The 1652 distemper paintings in the chancel and apse are conserved.
1994
Replica stave church erected in Gol
A full-scale replica is consecrated in Gol sentrum (Storeøyne) as a memorial for the community that lost its medieval original. Built by local craftsmen; wood carvings by Hans Slettemeås of Telemark.
5 · Art-Historical Significance

Runes, Carvings and the Painter of Torpo

Gol Stave Church unites several art-historical layers: the carving of the early 13th century on portal and staves, the wall paintings of a travelling painter from 1652, and an exceptional density of runic inscriptions. The church interior is considered an authentically medieval experience — despite the reconstructed exterior.

Runic inscription: "Kiss me, because I struggle": Several runic inscriptions survive on the north wall of the nave — the most famous reads approximately: "Kyss mig, þvíat ek berjumk" — "Kiss me, because I struggle" or "Kiss me, for I am wrestling." It is one of the most-cited medieval graffiti in Norway. It may refer to a lost saints' statue (a fighting saint, a warrior), or it may be a personal message from an unknown medieval churchgoer. The precise meaning remains a matter of scholarly debate.
West portal — Sogn-Valdres Type 2, closely related to Hegge: The west portal shows the characteristic elements of Sogn-Valdres Type 2: palmette frieze, dragon-head top with sprouting vines, two large top-dragons attacking a central dragon, and smaller subsidiary dragons in the side fields. Crowned male heads are incorporated into the plant motifs on the half-column shafts. There is scholarly consensus that the portals of Gol and the internally carved nave staves are contemporaneous — and that the portals of Hegge Stave Church are the closest stylistic relatives. The same master builder may have been responsible for both churches.
Wall paintings 1652 — the painter of the Hallingdal stave churches: The distemper paintings in the chancel and apse were deliberately not removed during the 1884 restoration — despite a restoration ideology that aimed to return the building to its "original" medieval state. The reason: the chancel wall planks are original building elements, and once removed the paintings would have been irrecoverable. Scholarly consensus holds that the same painter is responsible for Gol (1652), Torpo (1648), Rollag (1653), Veggli, Nore (1655), and Flesberg (overpainted) — a travelling painter whose work bridges medieval iconography and post-Reformation Norwegian folk art. The apse painting (Last Supper) is on canvas.
Significance for stave church preservation — Gol as precedent: The rescue of Gol Stave Church by King Oscar II was a turning point for Norwegian heritage conservation. Documentation by Lorentz Dietrichson (1892, "De norske Stavkirker") brought the project international attention and directly inspired the protection of further churches, including Borgund. Hansteen's methodology — careful pre-survey, evidence recording, reconstruction from the best available models — became the standard for later stave church restorations.
Runic inscriptions
Several · "Kiss me" = most-cited medieval graffiti in Norway
West portal
Original · Sogn-Valdres Type 2 · related to Hegge
Wall paintings
1652 · chancel + apse · painter also at Torpo, Rollag, Nore
Apse scene
Last Supper · canvas · 1652
Sculpture positions
Visible (saints' statues removed after 1537)
South portal (original)
Norsk Folkemuseum magazine · scientifically documented
Crowned male heads
Incorporated into west portal half-column shafts
Related church
Hegge Stave Church · possibly same master builder
6 · Significance & Unique Features

What Makes Gol Incomparable

Rescued by a reigning monarch — owned by the Norwegian Crown since 1884. No other Norwegian cultural monument was rescued and relocated at the initiative and expense of a reigning monarch. King Oscar II covered the shortfall in March 1884 from his own pocket and took ownership. That right remains in force: Gol Stave Church belongs to the reigning monarch of Norway — managed, but not owned, by the Norsk Folkemuseum.
Centrepiece of the world's first open-air museum. King Oscar II's collections at Bygdøy (founded 1881) are regarded as the first open-air museum in the world. Gol Stave Church was the central exhibit of that collection — so popular that it was the only building required to open daily rather than on Sundays alone.
"Kiss me, because I struggle" — the most enigmatic runic inscription of any stave church. This inscription on the north wall is among the most-cited medieval graffiti in Norway. Its meaning remains unresolved: reference to a lost saints' statue? Personal message? A prayer formula? It stands as a symbol for the human layer beneath the religious surface of every stave church.
The painter of the Hallingdal stave churches — one regional travelling painter in six churches. The 1652 distemper paintings link Gol with Torpo, Rollag, Veggli, Nore, and Flesberg — all from the same hands, all from the same decade. No other region of Norway shows such a documented artistic network of simultaneously decorated stave churches.
The original south portal is stored in the Norsk Folkemuseum. What hangs on the church is a copy from 1884. The original south portal — removed in 1802, partially reused as building material — survives and is scientifically preserved in the museum's stores. It is one of the few stave church portals to have survived despite the church being substantially altered.
Precedent for stave church preservation — Gol inspired Borgund. The 1884 rescue operation and its documentation by Lorentz Dietrichson (1892) made Gol an international model case for stave church preservation. The methodology directly influenced the protection of Borgund and the later development of Norway's stave church conservation programme.
1 · Datering

Dendrokronologi 1204–1205 (delundersøkelse fotodendro 2019)

Gol stavkirke er dendrokronologisk datert til 1204–1205. Kirken står i dag ikke i Gol, men på Norsk Folkemuseum på Bygdøy-halvøya i Oslo — som midtpunktet i kong Oscar IIs samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum. Siden 1884 har kirken tilhørt den til enhver tid regjerende norske monark.

Fotodendrometi 2019 (delundersøkelse): Deler av Gol stavkirke ble i 2019 undersøkt med fotodendro-metoden (Thun & Svarva, NTNU/NIKU). Resultat: felleår 1204–1205. Tidligere konvensjonell dendrokronologi hadde gitt et spenn på 1157–1216. Den samlede dateringen bekrefter dermed tidlig 1200-tall som byggeperiode — de eldste dendrokronologisk påviste delene kan gå tilbake til 1157, noe som tyder på at kirken ble bygd med tømmer fra ulike felleår.
Kong Oscar II og redningen av kirken: Da Gol fikk ny sognekirke rundt 1880 og den gamle stavkirken sto for tur til å bli revet, kjøpte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring de opprinnelige middelalderdele for 200 kroner. En innsamlingsaksjon ga bare 387 kroner — mot et estimert totalbehov på minst 6.500 kroner. I mars 1884 reddet kong Oscar II prosjektet ved å dekke underskuddet av egen lomme. Eiendomsretten til kirken ble dermed overdratt fra Foreningen til den til enhver tid regjerende monark i Norge — en unik rettslig status som fremdeles gjelder.
Felleår (fotodendro 2019)
1204–1205
Dendro-spenn
1157–1216 (ulike byggefaser)
Metode
Fotodendroanalyse 2019 (del) + dendro
Opprinnelig beliggenhet
Gol, Hallingdal, Buskerud
Nåværende beliggenhet
Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo
Eier
Regjerende monark i Norge
Forvalter
Norsk Folkemuseum (siden 1907)
Kjøpesum 1880
200 kroner · Fortidsminneforeningen
Totalkostnad flytting
Ca. 6.500 kr · underskudd dekket av kongen
Kopi i Gol
Bygget 1994 · Gol sentrum (Storeøyne)
2 · Forgjengerbygninger

Kirkested Gol — tidlig sognekirketradisjon i Hallingdal

Det er alminnelig antatt at stavkirken fra 1204–1205 erstattet en enklere forgjengerbygning som representerte den tidlige kristningen av Hallingdal. Direkte arkeologiske spor etter en forgjengerkirkje er ikke kjent. Det opprinnelige kirkestedet ligger ca. 300 meter sørvest for den nåværende Gol kirke på det gamle bygdesenteret (Golreppen).

Flytting fra Gol til Bygdøy — et irreversibelt inngrep: Da kirken i 1884 ble overflyttet til Oslo, mistet Gols befolkning sitt middelalderlige kirkested for godt. Grunnmurene (tuften) på det opprinnelige stedet er fremdeles synlige in situ, men er ikke systematisk arkeologisk undersøkt. Som symbolsk erstatning ble det i 1994 reist en kopi av stavkirken i Gol sentrum.
Første kirkebøker og 1600-tallskilder: Detaljerte skriftlige kilder om Gol stavkirke stammer først fra 1600-tallet — kirkebøkenes regnskap gir de første presise beskrivelsene av eksteriørdetaljer, som også ble benyttet som grunnlag for rekonstruksjonen i 1884.
Fase I
Tidligkristnet sognekirke · ca. 1000–1150 · ingen spor
Fase II
Nåværende stavkirke · 1204–05 (dendro) · til Oslo 1884
Opprinnelig tuft
Ca. 300 m SV for Gol kirke · in situ
Kopi siden 1994
Gol sentrum · Storeøyne · lokale håndverkere
3 · Arkitektur og bygningstype

Borgund-gruppen · 14 staver · rekonstruksjon 1884 etter Borgund-modell

Gol stavkirke er en typisk representant for Borgund-gruppen med trinnvis tak, hevet midtrom, tårn og dragehoder. Eksteriøret er nesten fullstendig et resultat av rekonstruksjonen i 1884–1885, der manglende deler ble supplert med Borgund stavkirke som hovedmodell og Hopperstad for vindskiene. Den originale kjernestrukturen — skip, kor, apsis — er i stor grad bevart innvendig; kirkerommet kan oppleves som autentisk middelaldersk.

Vestportalen — original, men beskåret i 1823: Vestportalen er kirkens viktigste bevarte kunstobjekt. Den tilhører Sogn-Valdres-type 2 og viser flettet drakemønster, bladranker og — innarbeidet i planteornamentikken — kronede mannshoder på halvsøyleskaftene. Portalen ble forkortet i 1823 for å la døren slå utover; selve døren er en rekonstruksjon fra 1884 med smijernsbeslag. De øverste plankene over åpningen og deler av søyleskaftene er også rekonstruksjoner.
Sørportalen — originalen i Norsk Folkemuseums magasin: Sørportalen ble fjernet under utvidelsen i 1802–1803. Deler av den dannet grunnlaget for arkitekt Hansteens rekonstruksjon i 1884. Den originale sørportalen oppbevares i dag i Norsk Folkemuseums magasiner — ikke utstilt, men vitenskapelig dokumentert.
Korutsmykning 1652 — og maleren fra Torpo: Veggmaleriene i kor og apsis er fra 1652. En innskrift i kirken daterer dem og nevner stifterne av de ulike avsnittene. Det er vitenskapelig enighet om at samme maler også utsmykket Torpo stavkirke (1648), Rollag (1653), Veggli, Nore (1655) og Flesberg (siden overmalt) — en omreisende maler som prydet stavkirkene i Hallingdal og Numedal i tiårene etter tredveårskrigen.
Type
Borgund-gruppen · Type B · hevet midtrom
Staver
14 · hovedkonstruksjon original bevart
Eksteriør
Nesten fullstendig rekonstruksjon 1884–85
Rekonstruksjonsmodell
Borgund (hovedform) · Hopperstad (vindskier)
Vestportal
Original · Sogn-Valdres type 2 · beskåret 1823
Sørportal (original)
Norsk Folkemuseums magasin · ikke utstilt
Veggmalerier
1652 · kor + apsis · limfarge + lerret · konservert 1993
Rekonstruksjonsarkitekt
Waldemar Hansteen · foroppmåling: Torolf Prytz 1882–83
Svalgang
Opprinnelig til stede · fjernet · ny 1884
Runeinnskrifter
Flere · deriblant berømt «Kyss meg»-innskrift
4 · Dokumenterte endringer

Fra Hallingdal til Bygdøy — et drama i tre akter

1204–1205
Stavkirken reises i Gol
Borgund-gruppen, type B, hevet midtrom, kor, apsis, svalgang. Opprinnelig navn: «Garðar kirkja». Beliggenhet: ca. 300 m SV for nåværende Gol kirke på Leikvollen i Golreppen. Fotodendro 2019 felleår 1204–1205; eldste deler muligens fra 1157.
etter 1537
Reformasjonen — helgenfigurer fjernet
Helgenfigurene fjernes. Plasseringene deres på staver og vegger forblir synlige — og blir senere underlag for runeinnskrifter. Selve runeinnskriftene stammer fra ulike århundrer.
1652
Veggmalerier i kor og apsis
Limfargeutsmykning i kor og apsis utføres. En innskrift daterer dem og nevner stifterne. Apsis får en nattverdsscene på lerret. Samme maler antas å ha arbeidet i Torpo (1648), Rollag (1653), Nore (1655) og andre Hallingdal/Numedal-stavkirker. Maleriene ble bevisst bevart ved restaureringen i 1884.
1694
Ny takrytter
Ny takrytter erstatter den gamle. Denne ble brukt som grunnlag for rekonstruksjonen i 1884.
1802–1803
Utvidelse — kor, apsis og sørportal fjernet
Kor og apsis rives. Sørportalen fjernes; deler av den brukes i det nye våpenhuset og bevares slik. Svalgangen er senest nå fullstendig fjernet.
1823
Vestportalen beskåret
Vestportalen forkortes for å la døren slå utover (endring av hengslerretning). Portalplankene hugges da sterkt til.
1880–1881
Ny sognekirke — stavkirken skal rives
Ny Gol kirke (arkitekt Johannes Henrik Nissen, ca. 500 sitteplasser) ferdigstilt. Fortidsminneforeningen kjøper de opprinnelige middelalderdele for 200 kroner. Kong Oscar II stiller tomt på Bygdøy til disposisjon for gjenreisning.
1882–1884
Oppmåling, demontering og transport
Arkitekt Torolf Prytz utarbeider foroppmålingstegninger 1882–83. Januar 1884: kirken demonteres. Mars 1884: kong Oscar II dekker underskuddet på ca. 6.500 kroner (innsamling ga bare 387 kroner). Transport med slede → Krøderen → Krøderen stasjon → jernbane → Bygdøy (gratis). Eiendomsretten overføres til regjerende norsk monark.
1884–1885
Gjenreisning på Bygdøy — etter Borgund-modell
Arkitekt Waldemar Hansteen leder rekonstruksjonen med Borgund som modell for manglende deler og Hopperstad for vindskiene. Originale deler: skip/kor/apsis-hovekonstruksjon, vestportal (med tillegg), korveggplanker. Nytt: hele eksteriøret, svalgang, takrytter. Limfargemaleriene fra 1652 bevares til tross for restaureringsideologien. Originale deler ferdigstilt innen juli 1884; åpnet som museumskirke sommeren 1885.
1907
Overgang til Norsk Folkemuseum
Kong Oscar IIs samling overføres til Norsk Folkemuseum. Kirken er teknisk sett fremdeles i norsk kroneeie, men forvaltes av museet.
1993
Konservering av kormaleriene
Limfargemaleriene fra 1652 i kor og apsis konserveres.
1994
Kopi av stavkirken reist i Gol
En fullskalakopi innvies i Gol sentrum (Storeøyne) som minnested for lokalsamfunnet som mistet sitt middelalderlige original. Bygget av lokale håndverkere; treskjærerarbeid av Hans Slettemeås fra Telemark.
5 · Kunsthistorisk betydning

Runer, treskjæring og maleren fra Torpo

Gol stavkirke forener flere kunsthistoriske lag: treskjæringen fra tidlig 1200-tall på portal og staver, veggmaleriene fra en omreisende maler i 1652 og en usedvanlig tetthet av runeinnskrifter. Kirkerommet regnes som en autentisk middelalderopplevelse — til tross for det rekonstruerte eksteriøret.

Runeinnskrift: «Kyss meg, for jeg kjemper»: Flere runeinnskrifter er bevart på nordveggen i skipet — den mest kjente lyder omtrent: «Kyss mig, þvíat ek berjumk» — «Kyss meg, for jeg kjemper» eller «Kyss meg, for jeg strider». Den er et av de mest siterte middelalderlige grafittiene i Norge. Den kan vise til en tapt helgenfigur (en kjempende helgen, en ridder), eller den kan være en personlig beskjed fra en ukjent middelalderkirkegjenger. Den nøyaktige betydningen er fortsatt gjenstand for faglig debatt.
Vestportalen — Sogn-Valdres-type 2, nært beslektet med Hegge: Vestportalen viser de karakteristiske trekkene ved Sogn-Valdres-type 2: palmettfrise, dragehode-topp med rankespyende kjefter, to store toppdrager som angriper en midtdrage, og mindre bidedrager i sidefeltene. Kronede mannshoder er innarbeidet i planteornamentikken på halvsøyleskaftene. Det er faglig enighet om at portalene i Gol og de innvendig utskårede midtromstavene er samtidige — og at portalene i Hegge stavkirke er de nærmeste stilistiske slektningene. Samme byggmester kan ha hatt ansvaret for begge kirkene.
Veggmalerier 1652 — maleren i Hallingdals stavkirker: Limfargemaleriene i kor og apsis ble bevisst ikke fjernet under restaureringen i 1884 — til tross for en restaureringsideologi som siktet mot å tilbakeføre bygget til «opprinnelig» middelaldersk tilstand. Årsaken: korveggplankene er originale bygningsdeler, og maleriene ville vært ugjenkallelig tapt om de ble fjernet. Faglig konsensus er at samme maler er ansvarlig for Gol (1652), Torpo (1648), Rollag (1653), Veggli, Nore (1655) og Flesberg (overmalt) — en omreisende maler hvis verk bygger bro mellom middelaldersk ikonografi og norsk etterreformatorisk folkekunst. Apsismaleriet (nattverden) er på lerret.
Betydning for stavkirkebevaring — Gol som presedens: Redningen av Gol stavkirke gjennom kong Oscar II var et vendepunkt for norsk kulturminnevern. Dokumentasjonen av Lorentz Dietrichson (1892, «De norske Stavkirker») gjorde prosjektet internasjonalt kjent og inspirerte direkte vernet av andre kirker, blant dem Borgund. Hansteens metodikk — nøyaktig foroppmåling, sporregistrering, rekonstruksjon etter beste tilgjengelige forbilder — ble standarden for senere stavkirkerestaurering.
Runeinnskrifter
Flere · «Kyss meg» = mest siterte middelaldergraffiti i Norge
Vestportal
Original · Sogn-Valdres type 2 · beslektet med Hegge
Veggmalerier
1652 · kor + apsis · maler også i Torpo, Rollag, Nore
Apsisscene
Nattverden · lerret · 1652
Skulpturplasseringer
Synlige (helgenfigurer fjernet etter 1537)
Sørportal (original)
Norsk Folkemuseums magasin · vitenskapelig dokumentert
Kronede mannshoder
Innarbeidet i vestportalens halvsøyleskafter
Beslektet kirke
Hegge stavkirke · muligens samme byggmester
6 · Særtrekk

Hva gjør Gol enestående

Reddet av en regjerende monark — i norsk kroneeie siden 1884. Intet annet norsk kulturminne er reddet og flyttet på initiativ og bekostning av en regjerende monark. Kong Oscar II dekket underskuddet i mars 1884 av egen lomme og overtok eiendomsretten. Denne retten gjelder fremdeles: Gol stavkirke tilhører den til enhver tid regjerende norske monark — forvaltet, men ikke eid, av Norsk Folkemuseum.
Midtpunktet i verdens første friluftsmuseum. Kong Oscar IIs samlinger på Bygdøy (grunnlagt 1881) regnes som verdens første friluftsmuseum. Gol stavkirke var sentralbygget i denne samlingen — så populær at den som eneste bygning måtte holdes åpen hver dag, ikke bare på søndager.
«Kyss meg, for jeg kjemper» — den gåtefulle runeinnskriften i alle stavkirker. Denne innskriften på nordveggen er blant de mest siterte middelalderlige grafittiene i Norge. Betydningen er fremdeles uavklart: henvisning til en tapt helgenfigur? Personlig beskjed? Bønneformel? Den står som symbol for det menneskelige laget under den religiøse overflaten i enhver stavkirke.
Maleren i Hallingdals stavkirker — én regional omreisende maler i seks kirker. Limfargemaleriene fra 1652 binder Gol sammen med Torpo, Rollag, Veggli, Nore og Flesberg — alt fra de samme hendene, alt fra det samme tiåret. Ingen annen region i Norge viser et så veldokumentert kunstnerisk nettverk av samtid utsmykkede stavkirker.
Den originale sørportalen er i Norsk Folkemuseums magasin. Det som henger på kirken er en kopi fra 1884. Den originale sørportalen — fjernet i 1802, delvis gjenbrukt som byggemateriale — eksisterer fremdeles og bevares vitenskapelig i museets magasiner. Den er ett av få stavkirkeportaler som overlevde til tross for at kirken ble grundig ombygd.
Presedens for stavkirkebevaring — Gol inspirerte Borgund. Redningsaksjonen i 1884 og Lorentz Dietrichsons dokumentasjon (1892) gjorde Gol til en internasjonal modellsak for stavkirkebevaring. Metodikken påvirket direkte vernet av Borgund og den senere utviklingen av norsk bevaringsprogram for stavkirker.