Stabkirchen Norwegens
Flesberg
Baudatum ca. 1163–1189
Datierung Stilhistorisch · Atrå-Gruppe
Standort Flesberg, Numedal, Buskerud
Typ (original) Typ B · Midtromskirche · Apsis
Heutiger Typ Kreuzkirche seit 1735
Eigentümer Flesberg kirkelige fellesråd
Dokumentenstand: März 2026
1 · Datierung

Stilhistorische Datierung — indirekt über Bischof Ragnar 1163–1189

Flesberg Stavkirke besitzt kein Dendrodatum. Die Datierung stützt sich auf einen stilhistorischen Vergleich der Portale mit der Atrå-Gruppe, deren Leitwerk — die Atråkirche in Telemark — durch eine Weihinschrift mit Bischof Ragnar verbunden ist. Der einzige Bischof Ragnar des Hamar-Bistums wurde 1163 ernannt und starb 1189. Damit ergibt sich eine indirekte Zeitspanne für den Bau der Flesberg-Kirche: späte zweite Hälfte des 12. Jahrhunderts, vermutlich um 1163–1189.

Datierungsmethode — Stilvergleich über die Atrå-Gruppe: Die Portale von Flesberg gehören zur sogenannten Atrå-Gruppe, einer Werkstattgruppe von Schnitzern in Buskerud und Telemark. Der wichtigste Datierungsanker ist die Weihinschrift der abgebrochenen Atrå Stavkirke in Telemark: Sie nennt einen Bischof Ragnar. Der einzige Ragnar im Hamar-Bistum amtierte 1163–1189. Da die Flesberg-Portale stilistisch zeitgleich oder geringfügig jünger als die Atrå-Portale sind, ergibt sich eine Datierung in die zweite Hälfte des 12. Jahrhunderts. Eine dendrochronologische Analyse liegt für Flesberg nicht vor.
Erste Schrifterwähnung 1359: Eine Zeugenaussage bestätigt 1359, dass der Kirchhof als Rahmen diente, als Herbrand aus Li und seine Frau Ingebjørg Thomasdotter vier Laupsland des Hofes Åsland im Kirchspiel Flesberg an Svein Ambjørnsson verkauften. Die Kirche selbst ist erheblich älter als dieser Beleg.
Ursprünglicher Standort — Gaard Lande: Laut Lokalüberlieferung soll die ursprüngliche Stavkirche nicht an heutiger Stelle gestanden haben, sondern auf dem Hof Lande, ca. drei Kilometer östlich des heutigen Kirchplatzes. Wann und warum die Verlegung stattfand, ist nicht dokumentiert.
Baudatum
2. Hälfte 12. Jh. · ca. 1163–1189 · stilhistorisch
Datierungsmethode
Stilvergleich Portale · Atrå-Gruppe · kein Dendrodatum
Anker: Bischof Ragnar
Hamar-Bistum · ernannt 1163 · gestorben 1189
Erste Schrifterwähnung
1359 · Kirchhof als Schauplatz eines Grundstücksverkaufs
Umbau zur Kreuzkirche
1735 · drei laftete Kreuzarme angebaut
Ursprünglicher Standort
Hof Lande · ca. 3 km östlich des heutigen Platzes
Heutiger Standort
Nordseite der Numedalslågen · Flesberg, Buskerud
Höhe über dem Meer
Ca. 162–173 m ü. M. · Numedal-Talboden
Holzart
Waldkiefer (Pinus sylvestris) · harzreiches Kernholz
Restaurierungen
1870 · 1955–1965 (Bjarne Hvoslef, Riksantikvaren)
2 · Vorgängerbauten

Kirchspiel Flesberg mit drei mittelalterlichen Stabkirchen

Im mittelalterlichen Kirchspiel Flesberg sind drei Stabkirchen überliefert: Flesberg, Svene und Lyngdal. Alle drei waren Stabkirchen. Von den beiden anderen ist nichts Aufgehendes erhalten. Zur Flesberg-Kirche selbst gibt es keine konkreten Belege für eine Vorgängerkonstruktion auf demselben Platz — doch der Zusammenhang des Kirchplatzes mit dem mittelalterlichen Gräberfeld und die lokale Tradition einer Verlegung vom Hof Lande machen eine lange kultische Kontinuität dieses Ortes plausibel.

Gemurtes Begräbniskammer unter dem Chor: Bei der wissenschaftlichen Restaurierung 1955 wurde unter dem früheren Chorbereich ein gemauertes Grabgewölbe wiederentdeckt — mit nur 1,9 × 2,2 Metern außergewöhnlich klein. Dokumentiert sind dort zwei Bestattungen: 1690 Anna Lemvig (Ehefrau des Soknepriestern Niels Rasmussøn Lemvig, überführt aus Kongsberg) und 1700 Magdalene Andersdatter Hint (Ehefrau von Soknepriest Claus Hint). Diese privilegierte Grablege im Kirchgebäude verweist auf die soziale Stellung der Pfarrfamilien des 17. Jahrhunderts — und auf eine lange Baugeschichte, in der das Chor als repräsentativer Ort besonderer Ehren galt.
Stavkirche als „Valgkirke" 1814: Als Norwegen 1814 seine Verfassung verabschiedete, war Flesberg Stavkirke als valgkirke (Wahlkirche) für die Volksvertreterwahl registriert — ein Zeugnis dafür, dass das Gebäude damals noch als funktionierendes öffentliches Zentrum der Gemeinde galt.
Kirchspiel-Stavkirchen
Flesberg · Svene · Lyngdal · alle drei mittelalterlich
Vorgängerstandort
Überlieferung: Hof Lande · ca. 3 km östlich
Grabkammer
1,9 × 2,2 m · gemauert · wiedergefunden 1955
Bestattungen darin
1690 Anna Lemvig · 1700 Magdalene Andersdatter Hint
3 · Architektur & Bautyp

Borgund-Typ B — Midtromskirche mit Apsis, heute im Kern der Westkreuzarms

Das 1701-Gemälde zeigt die Flesberg-Kirche noch fast vollständig in ihrer mittelalterlichen Gestalt: eine dreischiffige Langkirche mit erhöhtem Mittelraum (Midtrom), einem schmaleren Chor mit Apsis und einer geschlossenen Svalgang ringsherum — ein Erscheinungsbild, das dem heutigen Borgund stavkirke sehr ähnelt. Heute ist von dieser Stabkirche nur noch der westliche Kreuzarm erhalten: die drei Seitenwände mit ihren originalen Wandplanken und Grundschwellen, sowie der verborgen darunter liegende Befund der vier Eckstabspuren.

Konstruktionstyp — Midtromskirche: Flesberg gehörte zur Gruppe der Stabkirchen mit erhobenem Mittelraum (Midtrom), der von freistehenden Innenstaven getragen wurde. Wie viele Innenstäbe es gab, ist nicht bekannt: Die Grunnstokkene (Grundschwellen) unter dem heutigen Boden zeigen eindeutig vier Eckstabslöcher, aber die mittleren Abschnitte fehlen — ob dort weitere Stäbe standen, lässt sich nicht mehr klären. Das 1701-Gemälde zeigt sowohl Schiff als auch Chor mit erhobenem Mittelraum: ein für Norwegen seltenes Merkmal.
Grundmaße und Apsis: Der westliche Kreuzarm (= der erhaltene Teil der Stabkirche) misst heute 7,8 × 6,2 Meter — ähnlich groß wie das Schiff von Borgund. Das ursprüngliche Chor war etwas schmaler als das Schiff, endete östlich in einer halbrunden Apsis mit zylindrischem Aufbau und kegelförmigem Helm. Dieses Apsis-Detail ist nur aus dem Gemälde von 1701 bekannt; es war beim Umbau 1735 bereits verschwunden oder wurde beim Abriss des Chors beseitigt.
Svalgang und Dachreiter: Das 1701-Gemälde zeigt eine vollständig geschlossene Svalgang mit einem westlichen Bislag (Vorbau) und einer durchgehenden Spondachung über Wände und Dach. Der Dachreiter sitzt auf dem First des Schiffes — nicht über dem Kreuzungsraum, wie man es heute an Kreuzkirchen erwarten würde, sondern weit im Westen: ein ortsfremdes, aber charakteristisches Detail, das bei der Umgestaltung 1735 bestehen blieb. Bis heute sitzt der Turm an dieser ungewöhnlichen Position auf dem Westarm.
Originaltyp
Typ B · Midtromskirche · dreischiffig · mit Apsis
Klassifikation 1701
Borgund-Typ · Übergangsform Typ B laut Lokalhistoriewiki
Grundmaße Schiff
7,8 × 6,2 m (Westarm heute) · ähnlich Borgund
Innenstäbe
Min. 4 Eckstäbe gesichert · Gesamtzahl unbekannt
Chor
Schmaler als Schiff · Apsis mit kegelförmigem Helm
Svalgang 1701
Vollständig geschlossen · Sponverkleidung · Bislag West
Dachreiter
Auf Westschiff-First · ungewöhnliche Position · bis heute
Heutiger Zustand
Kreuzkirche · Westarm = Stabkirche · 3 Arme in Laft 1735
Erkennbares Merkmal außen
Roter Dachreiter auf braungebeizten Wänden
Grundschwellen
Original erhalten unter Boden · Tapphull-Spuren sichtbar
4 · Dokumentierte Veränderungen

Acht Jahrhunderte — von der Midtromskirche zur Kreuzkirche

ca. 1163–1189
Errichtung der Stabkirche
Bau der dreischiffigen Langkirche mit erhobenem Mittelraum, schmalem Chor und Apsis. Geschlossene Svalgang ringsherum, Spondachung über Wände und Dach. Dachreiter über dem Westschiff. Datierung stilhistorisch über die Atrå-Portal-Gruppe und Bischof Ragnar (Hamar-Bistum 1163–1189).
1359
Erste urkundliche Erwähnung
Zeugenaussage: Kirchhof als Rahmen für einen Grundstücksverkauf in Flesberg sokn. Die Kirche selbst ist erheblich älter als dieser Beleg.
Vor 1701
Fenster in die Wände eingebrochen
Das Gemälde von 1701 zeigt, dass zu diesem Zeitpunkt Fenster über dem Svalgang-Dach in die Schiffswände eingebrochen wurden — ein nachträglicher Eingriff gegenüber dem ursprünglichen fensterlosen Zustand.
1701
Gemälde — älteste existierende Stabkirchenabbildung
Ein heute noch in der Kirche hängendes Gemälde zeigt Flesberg von Norden vor dem großen Umbau. Es gilt als die älteste erhaltene Abbildung einer norwegischen Stabkirche. Es zeigt Schiff und Chor mit erhobenem Mittelraum, die Apsis, die geschlossene Svalgang, Spondachung und den Dachreiter — dem heutigen Borgund sehr ähnlich.
1732
Klagbrief des Soknepriestern
Soknepriest Johannes Berthelsen schreibt, die Kirche sei zu eng und in schlechtem Zustand. Drei Jahre später erfolgt der große Umbau.
1735
Großer Umbau zur Kreuzkirche
Die Ostwand und das gesamte Chor werden abgebrochen. Drei neue Kreuzarme in Lafttechnik nach Süden, Osten und Norden angebaut. Die freistehenden Innenstäbe des Midtrom werden entfernt; das Dach bis zu den Svalgang-Wänden als durchgehendes Satteldach verlängert. Abgehängte Decke eingezogen. Svalgang wahrscheinlich bei dieser Gelegenheit abgerissen. Neuer Dachreiter, Taufstein (mögl. von Sjurd Herleiksson Grøsli), neues Sakristei im Nordarm.
1745
Altarretabel
Altarretabel gestiftet von Soknepriest Johannes Berthelsen. Hauptfeld: Kreuzigung (Öl auf Leinwand). Sockelfeld: Abendmahl. Dritter Bereich: Himmelfahrt.
1792–1793
Neuer Dachreiter
Der Dachreiter wird erneuert — behält aber seine ungewöhnliche Stellung auf dem First des Westarms (der ehemaligen Stabkirche), nicht über dem Kreuzungspunkt.
1811
Mögliche letzte Midtrom-Reste verbrannt
Zeitgenössische Quellen erwähnen Bilder auf dem Kirchdachboden. Dies könnten Reste der Midtrom-Stäbe gewesen sein, die 1735 nicht vollständig entfernt, sondern über der abgehängten Decke belassen wurden. Ob sie tatsächlich verbrannt wurden, ist nicht gesichert.
1836 / 1846
Spondach durch Stein ersetzt
Die mittelalterliche Spondachung wird durch Schieferdeckung ersetzt (Quellen variieren zwischen 1836 und 1846).
1870
Erste Restaurierung
Umfassende Instandsetzung der Kirche ohne wissenschaftlich-denkmalpflegerische Zielsetzung.
1955–1965
Wissenschaftliche Restaurierung (Riksantikvaren)
Restaurierung unter Leitung von Bjarne Hvoslef. Wiederentdeckung des gemauerten Grabgewölbes unter dem ehemaligen Chor. Freilegung dekorativer Malereien unter geweißten Wänden. Freilegung der Wandplanken im Stabkirchenbereich. Kirchenbänke aus den 1950er Jahren, teilweise mit historischen Gårdsnamen auf den Vangen.
5 · Kunsthistorische Bedeutung

Das 1701-Gemälde und die Atrå-Portal-Gruppe — zwei kunsthistorische Alleinstellungsmerkmale

Flesberg mag äußerlich wenig auffällig sein — aber sie birgt zwei kunsthistorische Raritäten: das älteste erhaltene Gemälde einer norwegischen Stabkirche überhaupt, und zwei Portale, die zu einer der bedeutendsten Schnitzerwerkstätten des mittelalterlichen Norwegens gehören.

Das 1701-Gemälde — älteste existierende Stabkirchenabbildung: Das Gemälde hängt noch heute in der Kirche und zeigt Flesberg von Norden kurz vor dem großen Umbau von 1735. Es gilt unter Fachleuten als die älteste erhaltene bildliche Darstellung einer norwegischen Stavkirke. Es dokumentiert mit außergewöhnlicher Klarheit: die abgestufte Silhouette des erhöhten Mittelraums, das Chor mit Apsis, die geschlossene Svalgang mit Bislag, die durchgehende Sponverkleidung, und den charakteristischen Dachreiter. Ohne dieses Gemälde wäre vieles über Flesberg im Mittelalter unklar.
Westportal — Atrå-Gruppe, Sogn-Valdres-Typ I: Das Westportal ist das bedeutendste erhaltene Kunstobjekt der Kirche. Es gehört zur Atrå-Gruppe, einer Werkstattgruppe von Schnitzern des 12. Jahrhunderts, die stilistisch auch die Portale von Nore stavkirke und die (abgerissene) Atrå stavkirke in Telemark verbindet. Das Portal gehört zum Sogn-Valdres-Typ I: Vangen mit Ranken und Topdrache, Halbsäulen flankieren die Türöffnung, fast quadratische Öffnung. Kapitell-Löwen stehen im Profil mit Menschenköpfen im aufgerissenen Maul — eine in dieser Werkstattgruppe charakteristische Variante. Das Westportal ist unten ca. 30 cm abgesägt (wahrscheinlich beim Umbau 1735), die Halbsäulen wurden abgehauen, aber die Rankenspuren sind noch deutlich sichtbar. Farben (grün, gelb, rot) sind nachträglich aufgetragen.
Südportal und Korskille-Planke: Von der Südwand-Portal sind nur noch Teile der linken Halbsäule unter dem Außenpaneel erhalten — aber die Blatt- und Rankenmotive sind erkennbar und bestätigen die Werkstattverbindung zum Westportal. Zusätzlich ist eine Planke mit Durchbruchschnitzerei erhalten, die wahrscheinlich Teil des mittelalterlichen Korskilles (Lettners) war: Rankenmotiv in wellenförmigen Kreisen mit achterförmigen Abzweigungen. Diese Planke befindet sich heute im Kulturhistorisk Museum Oslo (KHM).
Übriges Inventar: Trotz der radikalen Umbauten haben sich einige bemerkenswerte Stücke erhalten: Altarretabel von 1745 (Kreuzigung, Abendmahl, Himmelfahrt), Kanzelbau im Renaissance-Stil aus den 1660er Jahren (fünf Felder), mittelalterliche Kirchenglocke (eine von zwei), mittelalterliches Taufbecken, Kronleuchter vom frühen 18. Jahrhundert, und eine Benkevange (Kirchenbankwange) mit präziser Kerbschnittverzierung (Virvelrosette), die als Geländer auf der Galerie wiederverwendet wurde.
1701-Gemälde
Älteste existierende Stavkirchenabbildung Norwegens · in situ
Westportal
Atrå-Gruppe · Sogn-Valdres-Typ I · teilweise erhalten
Südportal
Stark reduziert · unter Außenpaneel · gleiche Werkstatt
Korskille-Planke
Durchbruchschnitzerei · heute Kulturhistorisk Museum Oslo
Altarretabel
1745 · Stifter: Soknepriest Johannes Berthelsen
Kanzel
Renaissance-Fyllinger · 1660er Jahre · 5 Felder
Kirchenglocken
1 mittelalterlich · 1 von 1776 (E. Røning, Christiania)
Benkevange-Rarität
Mittelalterlich · Virvelrosette · als Galeriegeländer wiederverw.
6 · Besonderheiten & Einzigartigkeiten

Was Flesberg einzigartig macht

Das 1701-Gemälde — älteste Stabkirchenabbildung der Welt. Kein anderes erhaltenes Bild einer norwegischen Stavkirke ist älter als dieses Gemälde, das noch heute im Innern der Kirche hängt. Es zeigt Flesberg kurz vor dem Umbau von 1735 nahezu unverändert in mittelalterlichem Zustand — und ist damit das einzige zeitgenössische Zeugnis, das zeigt, wie eine Stabkirche des Borgund-Typs von außen ausgesehen hat, bevor spätere Eingriffe ihr Bild verändert haben.
Die südlichste der vier Numedal-Stabkirchen. Numedal ist das einzige Tal Norwegens mit gleich vier erhaltenen mittelalterlichen Stabkirchen: Flesberg, Rollag, Nore und Uvdal. Flesberg ist die südlichste, und liegt — zusammen mit den anderen — an einer Route, die als „Mittelalterdalen" (Mittelalterdal) für Besucher erschlossen ist. Kein anderes norwegisches Tal hat eine so dichte Konzentration erhaltener Stabkirchen.
Midtromskirche mit Apsis — seltene Kombination. Von den 28 erhaltenen norwegischen Stabkirchen sind nur wenige sowohl Midtromskirchen als auch mit einer Apsis ausgestattet gewesen. Bei Flesberg ist diese Kombination nur noch durch das 1701-Gemälde dokumentiert: Schiff und Chor mit erhobenem Mittelraum, Chor mit halbrundem Apsisabschluss — ein Kirchentyp, der im 12. Jahrhundert auch in der romanischen Steinarchitektur verbreitet war und hier konsequent in Holz übertragen wurde.
Dachreiter an ungewöhnlicher Stelle — und seit fast 300 Jahren unverändert. Bei Kreuzkirchen sitzt der Turm üblicherweise über dem Kreuzungsraum. Bei Flesberg steht er seit dem Mittelalter auf dem First des Westarms — dem ehemaligen Stabkirchenschiff. Der Umbau von 1735 hat daran nichts geändert; auch der Ersatzbau von 1792 wurde an gleicher Stelle errichtet. Noch heute ist dieser asymmetrische Turm das einzige äußere Zeichen, das auf die mittelalterliche Baugeschichte der Kirche hinweist.
Verborgene Stabkirche im Innern — lebendig, aber unsichtbar. Flesberg ist eine aktive Pfarrkirche, in der das mittelalterliche Stabkirchengerüst vollständig verborgen ist: Wandplanken, Grunnstokkene mit Tapphull-Spuren, und der untere Teil der vier Eckstäbe existieren noch — unsichtbar hinter modernerer Verkleidung. Wer die Kirche betritt, ahnt kaum, dass der Boden unter seinen Füßen die Jahresringebene von Bäumen trägt, die vor 850 Jahren für dieses Gebäude gefällt wurden.
Portal-Werkstattgruppe mit Nore und Atrå — datierungsrelevant für ganz Norwegen. Die Flesberg-Portale gehören zur Atrå-Gruppe, einer der bedeutendsten Schnitzerwerkstätten des 12. Jahrhunderts in Südnorwegen. Die Werkstattverbindung zu Nore stavkirke und der Atrå-Kirche macht Flesberg zu einem Schlüsselstück der stilhistorischen Datierungsmethode für norwegische Stabkirchen: Ohne den Anker „Bischof Ragnar 1163–1189" aus der Atrå-Inschrift wären zahlreiche weitere Kirchen in Buskerud und Telemark schwerer zu datieren.
1 · Dating

Stylistic Dating — Indirectly via Bishop Ragnar 1163–1189

Flesberg Stave Church has no tree-ring date. The dating rests on a stylistic comparison of its portals with the Atrå Group, whose key work — the Atrå church in Telemark — is linked by a dedication inscription to Bishop Ragnar. The only Bishop Ragnar known in the Diocese of Hamar was appointed in 1163 and died in 1189. This yields an indirect construction window for Flesberg: the latter second half of the 12th century, probably around 1163–1189.

Dating method — stylistic comparison through the Atrå Group: Flesberg's portals belong to the so-called Atrå Group, a craftsman's workshop circle active in Buskerud and Telemark. The key dating anchor is the dedication inscription of the demolished Atrå Stave Church in Telemark, which names a Bishop Ragnar. The only Ragnar in the Diocese of Hamar served from 1163 to 1189. Since Flesberg's portals are stylistically contemporary with or slightly younger than those from Atrå, a late-12th-century date follows. No dendrochronological analysis has been carried out at Flesberg.
First written record 1359: A witness document confirms in 1359 that the churchyard served as the setting when Herbrand of Li and his wife Ingebjørg Thomasdotter sold four laupsland of the farm Åsland in Flesberg parish to Svein Ambjørnsson. The church itself is considerably older than this reference.
Original location — Gaard Lande: Local tradition holds that the original stave church stood not at its present site but on the farm Lande, about 3 kilometres to the east. When and why any relocation occurred is not documented.
Construction date
2nd half 12th c. · c. 1163–1189 · stylistic dating
Dating method
Portal stylistics · Atrå Group · no dendro date
Anchor: Bishop Ragnar
Diocese of Hamar · appointed 1163 · died 1189
First written record
1359 · churchyard as setting of a land transaction
Conversion to cruciform
1735 · three log-built transept arms added
Original location
Farm Lande · c. 3 km east of present site
Present location
North bank of Numedalslågen · Flesberg, Buskerud
Altitude
c. 162–173 m a.s.l. · Numedal valley floor
Timber species
Scots pine (Pinus sylvestris) · resinous heartwood
Restorations
1870 · 1955–1965 (Bjarne Hvoslef, Riksantikvaren)
2 · Predecessor Buildings

Parish of Flesberg with Three Medieval Stave Churches

The medieval parish of Flesberg contained three stave churches: Flesberg, Svene, and Lyngdal — all three timber-built. No upstanding remains survive of the other two. For the Flesberg church itself there is no concrete evidence of a predecessor structure on the same site, but the long-established churchyard and the local tradition of relocation from the farm Lande suggest a deep continuity of sacred land use at this place.

Masonry burial vault under the chancel: During the 1955 restoration, a masonry burial vault was rediscovered beneath what had been the chancel — measuring a mere 1.9 × 2.2 metres. Two interments are documented: in 1690 Anna Lemvig (wife of incumbent Niels Rasmussøn Lemvig, brought from Kongsberg) and in 1700 Magdalene Andersdatter Hint (wife of incumbent Claus Hint). This privileged burial place inside the building reflects the social status of 17th-century incumbent families and the long tradition of the chancel as a place of honour.
Stave church as electoral church in 1814: When Norway adopted its constitution in 1814, Flesberg Stave Church was registered as a valgkirke (polling church) for the election of representatives — evidence that the building was still functioning as a central public institution of the community.
Parish stave churches
Flesberg · Svene · Lyngdal · all three medieval
Traditional prior site
Farm Lande · c. 3 km east
Burial vault
1.9 × 2.2 m · masonry · rediscovered 1955
Interments
1690 Anna Lemvig · 1700 Magdalene Andersdatter Hint
3 · Architecture & Building Type

Borgund Type B — Raised-Nave Church with Apse, Surviving in the West Arm

The 1701 painting shows Flesberg almost entirely in its medieval form: a three-aisled long church with a raised central nave (midtrom), a narrower chancel with apse, and a closed svalgang all around — an appearance very similar to present-day Borgund stave church. Today only the west transept arm survives from this stave church: three original nave walls with their wall planks and ground sills, together with the concealed evidence of four corner-stave mortises beneath the floor.

Construction type — raised-nave church (midtromskirke): Flesberg belonged to the group of stave churches with a raised central nave (midtrom) supported by free-standing inner staves. How many inner staves there were is unknown: the grunnstokkene (ground sills) under the present floor show four corner-stave mortises clearly, but the middle sections are missing — whether further staves stood there cannot be determined. The 1701 painting shows both nave and chancel with raised central sections: an unusual feature even in medieval Norway.
Dimensions and apse: The west transept arm (the surviving part of the stave church) measures 7.8 × 6.2 metres today — similar in size to the nave of Borgund. The original chancel was somewhat narrower than the nave and terminated to the east in a semicircular apse with cylindrical drum and conical helm. This apse detail is known only from the 1701 painting; it was either already gone or demolished with the chancel in 1735.
Svalgang and roof turret: The 1701 painting shows a fully enclosed svalgang with a projecting western bislag (porch) and continuous shingle cladding over walls and roof. The roof turret stands on the ridge of the nave — not over the crossing point, as one would expect in a cross church, but well to the west. This distinctive position was kept when the church was rebuilt in 1735, and the replacement turret of 1792 was set at the same spot. To this day the turret sits at this unusual position on the west arm.
Original type
Type B · raised-nave church · three-aisled · with apse
Classification 1701
Borgund type · transitional form Type B (lokalhistoriewiki)
Nave dimensions
7.8 × 6.2 m (west arm today) · similar to Borgund
Inner staves
Min. 4 corner staves confirmed · total number unknown
Chancel
Narrower than nave · apse with conical helm
Svalgang 1701
Fully enclosed · shingle clad · western bislag
Roof turret
On west nave ridge · unusual position · unchanged today
Present state
Cruciform church · west arm = stave church · 3 arms in log 1735
Recognisable exterior feature
Red roof turret on dark-stained walls
Ground sills
Original · preserved under floor · mortise traces visible
4 · Documented Changes

Eight Centuries — From Raised-Nave Stave Church to Cruciform Church

c. 1163–1189
Construction of the stave church
Three-aisled long church built with raised central nave, narrow chancel, and apse. Fully enclosed svalgang, shingle cladding over walls and roof. Roof turret over the west nave ridge. Date established stylistically through the Atrå portal group and Bishop Ragnar (Diocese of Hamar 1163–1189).
1359
First written record
Witness document: the churchyard provides the setting for a land transaction in Flesberg parish. The church itself is considerably older than this reference.
Before 1701
Windows inserted into nave walls
The 1701 painting shows windows cut above the svalgang roof into the nave walls — a later modification, as the original stave church had no windows at this level.
1701
Painting — oldest surviving depiction of a stave church
A painting still hanging inside the church shows Flesberg from the north before the major rebuilding. It is considered the oldest surviving image of a Norwegian stave church. It records the raised nave and chancel silhouette, the apse, the enclosed svalgang, shingle cladding, and roof turret — very similar to present-day Borgund.
1732
Incumbent's letter of complaint
Soknepriest Johannes Berthelsen writes that the church is cramped and in poor condition. The major rebuilding follows three years later.
1735
Major conversion to cruciform church
East wall and entire chancel demolished. Three new transept arms built in log construction to the south, east, and north. Free-standing inner staves of the midtrom removed; roof extended to the svalgang walls as a continuous saddle roof. Suspended ceiling inserted. Svalgang probably demolished at the same time. New roof turret, font (possibly by Sjurd Herleiksson Grøsli), new sacristy in north arm.
1745
Altarpiece
Altarpiece donated by Soknepriest Johannes Berthelsen. Main field: Crucifixion (oil on canvas). Predella: Last Supper. Upper field: Ascension.
1792–1793
New roof turret
The roof turret renewed — but retaining its unusual position on the west-arm ridge (the former stave church), not above the crossing.
1811
Possible last midtrom remnants burned
Contemporary sources mention pictures on the church loft. These may have been midtrom stave remnants left above the suspended ceiling in 1735. Whether they were actually burned is unconfirmed.
1836 / 1846
Shingle roof replaced by stone
The medieval shingle cladding replaced by slate (sources vary between 1836 and 1846).
1870
First restoration
Comprehensive repair without scholarly conservation aims.
1955–1965
Scientific restoration (Riksantikvaren)
Restoration directed by Bjarne Hvoslef. Rediscovery of the masonry burial vault under the former chancel. Uncovering of decorative paintings beneath whitewashed walls. Exposure of wall planks in the stave church section. New church pews (1950s), partly with historic farm names on the vangen.
5 · Art-Historical Significance

The 1701 Painting and the Atrå Portal Group — Two Art-Historical Hallmarks

Flesberg may appear unassuming from outside — but it contains two art-historical rarities: the oldest surviving painting of any Norwegian stave church, and two portals belonging to one of the most significant carving workshops of medieval Norway.

The 1701 painting — oldest surviving image of a stave church: The painting still hangs inside the church and shows Flesberg from the north shortly before the 1735 rebuilding. Specialists regard it as the oldest surviving pictorial record of a Norwegian stavkirke. It documents with extraordinary clarity: the stepped silhouette of the raised central nave, the chancel with its apse, the enclosed svalgang with bislag, the continuous shingle cladding, and the characteristic roof turret. Without this painting, much of what Flesberg looked like in the Middle Ages would be unknowable.
West portal — Atrå Group, Sogn-Valdres Type I: The west portal is the most significant surviving art object in the church. It belongs to the Atrå Group, a 12th-century carving workshop circle also connecting the portals of Nore Stave Church and the demolished Atrå church in Telemark. The portal is of Sogn-Valdres Type I: stiles with tendrils and a top dragon, the doorway flanked by half-columns, an approximately square opening. The capital lions stand in profile with human heads in their gaping mouths — a characteristic variant of this workshop group. The west portal was sawn off about 30 cm at the bottom (probably in 1735), the half-columns have been hewn away, but tendril traces remain clearly visible. The colours (green, yellow, red) are later additions.
South portal and chancel screen plank: Of the south wall portal only parts of the left half-column survive under the outer panelling — but the leaf and tendril motifs are recognisable and confirm the workshop connection to the west portal. A plank with openwork carving also survives, probably part of the medieval korskille (chancel screen): a tendril motif in wave-like circles with figure-of-eight offshoots. This plank is now in the Kulturhistorisk Museum Oslo (KHM).
Remaining furnishings: Despite the radical rebuilding, several remarkable pieces survive: altarpiece of 1745 (Crucifixion, Last Supper, Ascension), Renaissance-style pulpit from the 1660s (five panels), one medieval church bell (one of two), a medieval font, early-18th-century chandeliers, and a church-pew end (benkevange) with precise chip-carving (virvelrosette), reused as a gallery balustrade.
1701 painting
Oldest surviving stave church depiction · still in church
West portal
Atrå Group · Sogn-Valdres Type I · partly surviving
South portal
Heavily reduced · under outer panelling · same workshop
Chancel screen plank
Openwork carving · Kulturhistorisk Museum Oslo
Altarpiece
1745 · donor: Soknepriest Johannes Berthelsen
Pulpit
Renaissance panels · 1660s · 5 bays
Church bells
1 medieval · 1 from 1776 (E. Røning, Christiania)
Benkevange rarity
Medieval · virvelrosette chip-carving · reused as gallery rail
6 · Significance & Unique Features

What Makes Flesberg Unique

The 1701 painting — oldest stave church image in the world. No surviving picture of a Norwegian stavkirke is older than this painting, still hanging inside the church. It shows Flesberg shortly before its 1735 rebuilding in virtually unaltered medieval form — and is thus the only contemporary record of how a Borgund-type stave church looked from the outside before later interventions changed its appearance.
The southernmost of four Numedal stave churches. Numedal is the only valley in Norway with four surviving medieval stave churches: Flesberg, Rollag, Nore, and Uvdal. Flesberg is the southernmost, and all four lie along a route marketed to visitors as the "Middelalderdalen" (Medieval Valley). No other Norwegian valley has such a concentrated cluster of surviving stave churches.
Raised-nave church with apse — a rare combination. Of the 28 surviving Norwegian stave churches, only a few were both raised-nave churches and equipped with an apse. At Flesberg this combination is now documented only through the 1701 painting: nave and chancel with raised central sections, the chancel terminating in a semicircular apse — a church form widely used in 12th-century Romanesque stone architecture, here faithfully translated into timber.
Roof turret in an unusual position — unchanged for almost 300 years. In cruciform churches the tower normally stands over the crossing. At Flesberg it has stood on the ridge of the west arm since the Middle Ages. The 1735 rebuilding changed nothing; nor did the replacement turret of 1792. To this day this asymmetric turret is the only external sign pointing to the church's medieval building history.
Hidden stave church inside — alive but invisible. Flesberg is an active parish church in which the entire medieval stave structure is concealed: wall planks, ground sills with mortise traces, and the lower parts of the four corner staves all survive — invisible behind later cladding. A visitor entering the church can hardly guess that the floor beneath their feet carries the growth rings of trees felled 850 years ago for this building.
The portal workshop group linking Nore and Atrå — a dating key for all of Norway. Flesberg's portals belong to the Atrå Group, one of the most significant carving workshops of 12th-century southern Norway. The workshop connection to Nore Stave Church and the Atrå church makes Flesberg a key piece of the stylistic dating method for Norwegian stave churches: without the anchor "Bishop Ragnar 1163–1189" from the Atrå inscription, many further churches in Buskerud and Telemark would be far harder to date.
1 · Datering

Stilhistorisk datering — indirekte via biskop Ragnar 1163–1189

Flesberg stavkirke har ingen dendrokronologisk datering. Dateringen bygger på en stilhistorisk sammenligning av portalene med Atrå-gruppen, der nøkkelverket — Atrå-kirken i Telemark — er knyttet til biskop Ragnar via en innvielsesinnskrift. Den eneste biskop Ragnar kjent i Hamar bispedømme ble utnevnt i 1163 og døde i 1189. Dette gir et indirekte byggevindu for Flesberg: siste halvdel av 1100-tallet, trolig ca. 1163–1189.

Dateringsmetode — stilistisk sammenligning gjennom Atrå-gruppen: Flesbergs portaler hører til den såkalte Atrå-gruppen, en håndverkergruppe i Buskerud og Telemark. Nøkkelankeret er innvielsesinnskriften fra den nedrevne Atrå stavkirke i Telemark: den nevner en biskop Ragnar. Den eneste Ragnar i Hamar bispedømme var biskop 1163–1189. Siden Flesbergs portaler stilistisk er samtidige med eller litt yngre enn Atrå-portalene, følger en datering til siste halvdel av 1100-tallet. Ingen dendrokronologisk analyse er utført ved Flesberg.
Første skriftlige kilde 1359: Et vitnebrev bekrefter i 1359 at kirkegården var ramme da Herbrand på Li og kona Ingebjørg Thomasdotter solgte fire laupsland av gården Åsland i Flesberg sokn til Svein Ambjørnsson. Kirken selv er langt eldre enn denne kilden.
Opprinnelig beliggenhet — Lande-gården: Den lokale overleveringen sier at den opprinnelige stavkirken ikke stod på nåværende sted, men på gården Lande, ca. 3 kilometer øst for dagens kirkested. Når og hvorfor en eventuell flytting skjedde, er ikke dokumentert.
Byggeår
2. halvdel 1100-t. · ca. 1163–1189 · stilhistorisk
Dateringsmetode
Portalstilssammenligning · Atrå-gruppen · ingen dendro
Anker: biskop Ragnar
Hamar bispedømme · utnevnt 1163 · død 1189
Første skriftlige kilde
1359 · kirkegård som ramme for et jordsalg
Ombygging til korskirke
1735 · tre laftede korsarmer tilføyd
Opprinnelig beliggenhet
Gård Lande · ca. 3 km øst for nåværende sted
Nåværende beliggenhet
Nordsiden av Numedalslågen · Flesberg, Buskerud
Høyde over havet
Ca. 162–173 m o.h. · Numedals dalbunnen
Treslag
Furu (Pinus sylvestris) · harpiksfylt kjerneved
Restaureringer
1870 · 1955–1965 (Bjarne Hvoslef, Riksantikvaren)
2 · Forgjengerbygninger

Flesberg prestegjeld med tre middelalderlige stavkirker

Det middelalderlige Flesberg prestegjeld hadde tre stavkirker: Flesberg, Svene og Lyngdal — alle tre i tre. Ingen stående rester er bevart fra de to andre. For Flesberg-kirken selv er det ingen konkrete spor etter en forgjengerbygning på samme sted, men kirkegårdens lange historikk og den lokale tradisjonen om en forflytting fra Lande-gården gjør en dyp sakral kontinuitet på stedet sannsynlig.

Murt gravkammer under koret: Under restaureringen i 1955 ble det gjenfunnet et murt gravkammer under det tidligere korområdet — bare 1,9 × 2,2 meter stort. To begravelser er dokumentert: i 1690 Anna Lemvig (kona til sogneprest Niels Rasmussøn Lemvig, overført fra Kongsberg) og i 1700 Magdalene Andersdatter Hint (kona til sogneprest Claus Hint). Denne privilegerte gravplassen inne i bygningen gjenspeiler den sosiale statusen til prestfamiliene på 1600-tallet og den lange tradisjonen for koret som et æressted.
Stavkirke som valgkirke i 1814: Da Norge vedtok grunnloven i 1814, var Flesberg stavkirke registrert som valgkirke for valget av representanter — et vitnesbyrd om at bygget fremdeles fungerte som et sentralt offentlig samlingssted i bygda.
Stavkirker i prestegjeldet
Flesberg · Svene · Lyngdal · alle tre middelalderlige
Tradert forsted
Gård Lande · ca. 3 km øst
Gravkammer
1,9 × 2,2 m · murt · gjenfunnet 1955
Begravelser der
1690 Anna Lemvig · 1700 Magdalene Andersdatter Hint
3 · Arkitektur og bygningstype

Borgund-type B — midtromskirke med apsis, i dag bevart i vestarmen

Maleriet fra 1701 viser Flesberg nesten fullstendig i sin middelalderlige skikkelse: en treskipet langkirke med hevet midtrom, et smalere kor med apsis og en lukket svalgang rundt hele bygget — et utseende som ligner svært mye på dagens Borgund stavkirke. I dag er bare den vestre korsarmen bevart fra denne stavkirken: tre originale skipsvegger med veggplanker og grunnsviller, samt de skjulte sporene etter fire hjørnestaver under gulvet.

Konstruksjonstype — midtromskirke: Flesberg tilhørte gruppen av stavkirker med hevet midtrom, båret av frittstående innvendige staver. Hvor mange innstaver det var, er ukjent: grunnstokkene under dagens gulv viser tydelig fire hjørnestav-tapphull, men de midtre delene mangler — om det stod flere staver der, kan ikke avklares. Maleriet fra 1701 viser både skip og kor med hevet midtrom: et uvanlig trekk selv i middelalderens Norge.
Mål og apsis: Den vestre korsarmen (den bevarte stavkirkedelen) måler i dag 7,8 × 6,2 meter — omtrent like stor som skipet i Borgund. Det opprinnelige koret var noe smalere enn skipet og avsluttet mot øst med en halvrundbue-apsis med sylindrisk oppbygg og kjegleformet hjelm. Dette apsis-detaljets er kun kjent fra 1701-maleriet; det var allerede borte da koret ble revet i 1735.
Svalgang og takrytter: Maleriet fra 1701 viser en fullt lukket svalgang med et vestlig bislag og sammenhengende sponkledning over vegger og tak. Takrytteren sitter på mønet av skipet — ikke over kryssingsrommet, som man ville forvente i en korskirke, men langt mot vest. Denne særegne plasseringen ble beholdt ved ombyggingen i 1735, og erstatningskrytteren fra 1792 ble satt på samme sted. Fremdeles sitter tårnet på denne uvanlige posisjonen på vestarmen.
Opprinnelig type
Type B · midtromskirke · treskipet · med apsis
Klassifisering 1701
Borgund-type · overgangsform type B (lokalhistoriewiki)
Skipets mål
7,8 × 6,2 m (vestarm i dag) · likt Borgund
Innstaver
Min. 4 hjørnestaver bekreftet · totalt ukjent
Kor
Smalere enn skipet · apsis med kjegleformet hjelm
Svalgang 1701
Fullt lukket · sponkledd · vestlig bislag
Takrytter
På vestre skips-mønekam · uvanlig plassering · uforandret
Nåværende tilstand
Korskirke · vestarm = stavkirke · 3 armer i laft 1735
Gjenkjennelig trekk utvendig
Rød takrytter på mørkebeisede vegger
Grunnsviller
Originale · bevart under gulv · tapphull-spor synlige
4 · Dokumenterte endringer

Åtte århundrer — fra midtromskirke til korskirke

ca. 1163–1189
Stavkirken reises
Treskipet langkirke med hevet midtrom, smalt kor og apsis. Fullstendig lukket svalgang, sponkledning over vegger og tak. Takrytter over vestre skipsmøne. Datering basert på stilhistorisk sammenligning med Atrå-portalgruppen og biskop Ragnar (Hamar bispedømme 1163–1189).
1359
Første skriftlige kilde
Vitnebrev: kirkegården er ramme for et jordsalg i Flesberg sokn. Kirken er langt eldre enn dette.
Før 1701
Vinduer satt inn i skipsvegger
1701-maleriet viser at det på dette tidspunktet var satt inn vinduer over svalgangtaket i skipsvegger — en senere endring fra den opprinnelige vindusløse tilstanden.
1701
Maleri — eldste eksisterende avbildning av en stavkirke
Et maleri som fremdeles henger inne i kirken viser Flesberg fra nord før den store ombyggingen. Det regnes som den eldste bevarte avbildningen av en norsk stavkirke. Det dokumenterer hevet midtrom i skip og kor, apsis, lukket svalgang, sponkledning og takrytter — svært likt dagens Borgund.
1732
Soknepresten klager
Sogneprest Johannes Berthelsen skriver at kirken er trang og i dårlig stand. Den store ombyggingen følger tre år senere.
1735
Stor ombygging til korskirke
Østveggen og hele koret rives. Tre nye korsarmer laftes opp mot sør, øst og nord. De frittstående midtromsstavene fjernes; taket forlenges til omgangsveggene som ett sammenhengende saltak. Nedsenket himling satt inn. Svalgangen trolig revet. Ny takrytter, døpefont (muligens av Sjurd Herleiksson Grøsli), nytt sakristi i nordarmen.
1745
Altertavle
Altertavle gitt av sogneprest Johannes Berthelsen. Hovedfelt: Korsfestelsen (olje på lerret). Sokkelfelt: Nattverden. Øverst: Himmelfarten.
1792–1793
Ny takrytter
Takrytteren fornyes — men beholder den uvanlige plasseringen på mønet av vestarmen (den tidligere stavkirken), ikke over krysset.
1811
Mulige siste midtromsrester brent
Samtidige kilder nevner bilder på kirkeloftet. Dette kan ha vært rester av midtromsstavene som ble stående over den nedsenkede himlingen i 1735. Om de faktisk ble brent, er ikke sikkert.
1836 / 1846
Spontak erstattet av stein
Den middelalderlige sponkledningen erstattes av skifer (kilder varierer mellom 1836 og 1846).
1870
Første restaurering
Omfattende oppussing uten vitenskapelig bevaringsmål.
1955–1965
Vitenskapelig restaurering (Riksantikvaren)
Restaurering under ledelse av Bjarne Hvoslef. Gravkammeret under det tidligere koret gjenfunnet. Dekorativ maling under hvitkalkede vegger avdekket. Veggplanker i stavkirkedelen frilagt. Nye kirkestol (1950-t.), delvis med gårdsnavn på vangene.
5 · Kunsthistorisk betydning

1701-maleriet og Atrå-portalgruppen — to kunsthistoriske særkjennetegn

Flesberg kan virke lite påfallende utvendig — men den inneholder to kunsthistoriske sjeldenheter: det eldste bevarte maleriet av en norsk stavkirke, og to portaler som tilhører en av de viktigste skurdeverkstedene i middelalderens Norge.

1701-maleriet — eldste bevarte avbildning av en stavkirke: Maleriet henger fremdeles inne i kirken og viser Flesberg fra nord kort tid før ombyggingen i 1735. Fagfolk regner det som den eldste bevarte billedlige fremstillingen av en norsk stavkirke. Det dokumenterer med enestående klarhet: den avtrappede silhuetten av det hevede midtrommet, koret med apsis, den lukkede svalgangen med bislag, den sammenhengende sponkledningen og den karakteristiske takrytteren. Uten dette maleriet ville mye av Flesbergs middelalderlige utseende vært ukjent.
Vestportalen — Atrå-gruppen, Sogn-Valdres type I: Vestportalen er det viktigste bevarte kunstobjektet i kirken. Den tilhører Atrå-gruppen, en skurdeverkstedskrets fra 1100-tallet som også forbinder portalene i Nore stavkirke og den nedrevne Atrå-kirken i Telemark. Portalen er av Sogn-Valdres type I: vanger med ranker og toppdrager, halvstolper flankerer åpningen, tilnærmet kvadratisk åpning. Kapitelløvene står i profil med menneskehoder i det oppspilte gapet — en karakteristisk variant for denne verkstedgruppen. Vestportalen er kappet ca. 30 cm i underkant (trolig 1735), halvstolpene er hugget av, men rankespor er fremdeles tydelig synlige. Fargene (grønt, gult, rødt) er pålagt i ettertid.
Sørportalen og korskilleplanken: Av sørveggportalen er bare deler av den venstre halvstolpen bevart under ytterpanelet — men blad- og rankemotivene er gjenkjennelige og bekrefter verkstedstilknytningen til vestportalen. Det er også bevart en planke med gjennombrutt skurd, trolig del av det middelalderlige korskillet: rankemotiv i bølgende sirkler med åtteformede avgreninger. Denne planken befinner seg i dag på Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM).
Øvrig inventar: Til tross for radikale ombygginger har noen bemerkelsesverdige gjenstander overlevd: altertavle fra 1745 (Korsfestelsen, Nattverden, Himmelfarten), renessanseprekestol fra 1660-årene (fem felt), én middelalderlig kirkeklokke (av to), middelalderlig døpefont, lysekroner fra tidlig 1700-tall, og en benkevange med presis karveskurd (virvelrosett), gjenbrukt som rekkverk på galleriet.
1701-maleriet
Eldste bevarte stavkirkeavbildning · fremdeles i kirken
Vestportalen
Atrå-gruppen · Sogn-Valdres type I · delvis bevart
Sørportalen
Sterkt redusert · under ytterpanel · samme verksted
Korskilleplanke
Gjennombrutt skurd · Kulturhistorisk museum Oslo
Altertavle
1745 · giver: sogneprest Johannes Berthelsen
Prekestol
Renessansefyllinger · 1660-åra · 5 felt
Kirkeklokker
1 middelalderlig · 1 fra 1776 (E. Røning, Christiania)
Benkevange-raritet
Middelalderlig · virvelrosett · gjenbrukt som gallerirekkverk
6 · Særtrekk

Hva gjør Flesberg enestående

1701-maleriet — verdens eldste stavkirkeavbildning. Ingen bevart avbildning av en norsk stavkirke er eldre enn dette maleriet, som fremdeles henger inne i kirken. Det viser Flesberg rett før ombyggingen i 1735 i nesten uendret middelalderlig skikkelse — og er dermed det eneste samtidsvitnestyrket som viser hvordan en Borgund-type stavkirke så ut utvendig før seinere inngrep endret bildet.
Den sørligste av fire Numedal-stavkirker. Numedal er den eneste dalen i Norge med fire bevarte middelalderlige stavkirker: Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Flesberg er den sørligste, og alle fire ligger langs en rute som markedsføres som «Middelalderdalen». Ingen annen norsk dal har en så tett konsentrasjon av bevarte stavkirker.
Midtromskirke med apsis — en sjelden kombinasjon. Av de 28 bevarte norske stavkirkene var bare et fåtall både midtromskirker og utstyrt med apsis. Ved Flesberg er denne kombinasjonen nå bare dokumentert gjennom 1701-maleriet: skip og kor med hevet midtrom, koret avsluttet med halvrundbue-apsis — en kirkeform utbredt i 1100-tallets romanske steinarkitektur, her konsekvent overført til tre.
Takrytter på uvanlig sted — uforandret i nesten 300 år. I korskirker sitter tårnet vanligvis over kryssingsrommet. I Flesberg har det siden middelalderen stått på mønet av vestarmen. Ombyggingen i 1735 endret ikke på dette; heller ikke erstatningskrytteren fra 1792. Fremdeles er denne asymmetriske takrytteren det eneste ytre tegnet som peker mot kirkens middelalderske bygningshistorie.
Skjult stavkirke innenfor — levende, men usynlig. Flesberg er en aktiv sognekirke der hele det middelalderske stavkonstruksjonen er skjult: veggplanker, grunnsviller med tapphull-spor og den nedre delen av de fire hjørnestavene eksisterer fremdeles — usynlige bak nyere kledning. En besøkende som trer inn i kirken aner knapt at gulvet under føttene bærer årringslagene fra trær felt for 850 år siden til dette bygget.
Portalverkstedgruppen som binder Nore og Atrå — en dateringsnøkkel for hele Norge. Flesbergs portaler tilhører Atrå-gruppen, et av de viktigste skurdeverkstedene i 1100-tallets Sør-Norge. Verkstedforbindelsen til Nore stavkirke og Atrå-kirken gjør Flesberg til et nøkkelstykke i den stilhistoriske dateringsmetoden for norske stavkirker: uten ankeret «biskop Ragnar 1163–1189» fra Atrå-innskriften ville en rekke andre kirker i Buskerud og Telemark vært langt vanskeligere å datere.