Jahrzehntelang galt die Eidsborg Stavkyrkje als Kirche aus der Mitte des 13. Jahrhunderts, erbaut zwischen 1250 und 1270. Neue Jahresringanalysen, deren Proben 2023 entnommen wurden, haben dieses Bild fundamental geändert: Die Kirche wurde sehr wahrscheinlich kurz vor 1150 errichtet — ein Revisionssprung von fast hundert Jahren.
Unter dem Boden der heutigen Stabkirche wurden bei Restaurierungsarbeiten verkohlte Holzreste gefunden. Sie belegen, dass an diesem Platz bereits vor dem heutigen Bau ein Gebäude stand — vermutlich eine frühe Pfahlkirche (Pfostenbau) aus der Christianisierungszeit des 10.–11. Jahrhunderts. Über Größe, Konstruktion und genaue Datierung dieses Vorgängerbaus ist nichts Näheres bekannt.
Eidsborg gehört zum einfachsten Typ der Stabkirchen (Typ A): eine einschiffige Langkirche ohne erhöhtes Mittelschiff, mit vier Eckstäben als Tragsystem und ohne Innenstützen. Das originale Schiff misst 6,3 × 5,3 Meter — knapp 33 Quadratmeter Grundfläche. Das war vermutlich die typische Größe einer norwegischen Dorfstabkirche im Mittelalter.
Die kunsthistorische und kulturhistorische Bedeutung von Eidsborg ist untrennbar mit der einzigartigen Kultstradition um die Heiligenfigur des Hl. Nikolaus verbunden — lokal „Nikuls" genannt. Diese Tradition verbindet mittelalterliche Heiligenverehrung mit uralten vorchristlichen Midsommerritualen zu einer nirgends sonst in Norwegen so gut belegten Mischform.
For decades Eidsborg Stave Church was considered a mid-13th-century structure built between 1250 and 1270. New tree-ring analyses — samples taken in 2023 — have fundamentally changed this picture: the church was very probably built shortly before 1150, a revision of almost a century.
Charred remains of wood found beneath the floor of the present stave church during restoration work confirm that a building stood on this site before the present structure — most probably an early post church from the Christianisation period of the 10th–11th century. Nothing more is known about its size, construction, or precise date.
Eidsborg belongs to the simplest type of stave church (Type A): a single-nave long church without a raised central nave, with four corner staves as the structural system and no interior supports. The original nave measures 6.3 × 5.3 metres — barely 33 square metres of floor area. This was most likely the typical size of a Norwegian village stave church in the Middle Ages.
The art-historical and cultural significance of Eidsborg is inseparable from the unique cult tradition surrounding the figure of St Nicholas — locally called "Nikuls." This tradition fuses medieval saint veneration with ancient pre-Christian midsummer water ritual in a way unparalleled elsewhere in Norway.
I tiår ble Eidsborg stavkyrkje regnet som en midtre 1200-tallskirke, bygget mellom 1250 og 1270. Nye årringsanalyser — prøver tatt i 2023 — har endret dette bildet fundamentalt: Kirken ble svært sannsynlig reist rett før 1150 — en revisjon på nesten hundre år.
Under gulvet i den nåværende stavkirken ble det under restaureringsarbeid funnet forkullede trerester. Disse bekrefter at det stod en bygning på stedet før den nåværende kirken — trolig en tidlig stolpekirke fra kristningstiden på 900–1000-tallet. Nærmere detaljer om størrelse, konstruksjon og datering er ukjent.
Eidsborg tilhører den enkleste stavkirketypen (Type A): en enskipet langkirke uten hevet midtskip, med fire hjørnestaver som bæresystem og ingen innvendige støtter. Det opprinnelige skipet måler 6,3 × 5,3 meter — knapt 33 kvadratmeter gulvareal. Dette var sannsynligvis den typiske størrelsen på en norsk bygdestavkirke i middelalderen.
Eidsborgs kunst- og kulturhistoriske betydning er uløselig knyttet til den enestående kulttradisjonen rundt helgenfiguren til St. Nikolaus — lokalt kalt «Nikuls». Denne tradisjonen smelter middelalderlig helgendyrkelse og urgamle førkristne midtsommerritualer i en form som ikke er belagt på samme måte noe annet sted i Norge.